HURRA!

[Nei! Ikke en til!]

Hei alle sammen. Nå har jeg nettopp kommet hjem etter en laaaang ventetid og til slutt time på Volvat. Der så vi det lille, bankende hjertet. Jeg tror ikke jeg har skjønt det ennå, jeg. Jeg skulle ha vært 7 fullgåtte uker i dag, men fosteret var bare 3-4 mm, så gynekologen mente jeg var bare 6 uker på vei, at jeg hadde eggløsning veldig sent i perioden. Det spiller jo ingen rolle det, når hun sier at det er "et ordentlig kraftig hjerte som slår, ikke noen puslete slag". Jeg skal likevel tilbake om halvannen uke for å sjekke at alt utvikler seg som det skal.

Tusen takk til alle som har passet på, krysset fingre og støttet meg. Det har vært veldig deilig.

Takk for meldingene lenger ned her også, jeg har nok sett dem!

Jubeldag nå! Skal prøve å få i meg litt mat...

 

[marikatte *i ammetåke*;)]

Grattis, det var gode nyheter:)

 

Har vært på UL i dag selv, og er 8+1, termin 27.Mars:) 17,3 mm stort:)

 

Nå krysser jeg fingrene for at det går bra med deg fremover:)

[Circe]

Så bra!! Da er vi to denne uka som har hatt det sånn, og som det har gått bra med. Denne prosenten blir jo bra... Kjempeglad på dine vegne for jeg vet åssen du har det...

[Vanten]

Det var godt att høra!

 

Lycka till vidare.

[ormeynglet]

Se der ja!! Så godt å høre at alt var bra!

Vet hvordan følelse du har nå, den beste i verden:)

 

Lykke til videre!

 

klem

 

 

[Lolita<3prins&prinsesse]

Så utrolig bra!! =)

Godt å høre at alt var bra med spiren din, jeg har krysset fingrene mine for deg i hele dag. =)

 

Lykke til videre!!

 

Klem fra

[H med en prinsesse+ en i magen]

 

ÅÅÅÅÅÅÅ, nå ble jeg såå glad, det var en sann glede å høre at alt var bra!!! (Det var det jeg visste! )

Jippi!!!! *tar en seiersdans for det lille - sterke - bankende hjertet*

[Jente1980]

Så fantastisk bra å høre... Var skikkeli spent på å høre hvordan det gikk med deg og din lille spire!

 

Nå ble jeg kjempeglad!! Hurra!!

[mamma til yalisa]

Nå ble jeg glad på dine vegne :-)

Grattis.

 

[Iselin79 og 2 nydelige]

Grattis Hypatia... Alle bkymringer forgjeves...hihihi...

Godt¨å høre at alt er bra med minien din...nå går resten bra skal du se..:-P

På null komma niks er du inne hos oss på 2.tri...

[Nei! Ikke en til!]

Snufs ... å, tusen takk alle sammen. Blir veldig rørt. Det er deilig dette her!

Ok, det gjenstående problemet er vel ikke så veldig stort, men litt tilstede kanskje: jeg sendte sjefen min en melding i dag om at jeg måtte til legen fordi jeg ikke var helt i form, og at jeg skulle fortelle etterpå. Jeg er den typen person som blir fysisk uvel av å lyve - jeg hater det. Tanken før i dag da alt så svart ut, var å fortelle om aborten. Jeg tror det kunne blitt i overkant tøft å sitte på jobben og blø uten å få forståelse for situasjonen. Men nå som jeg vet at alt så langt er i orden, er jeg jammen ikke sikker på hva jeg skal gjøre likevel. Jeg gruer meg sånn til å si det. Hva skal jeg gjøre nå?

Jeg innser at jeg ikke har forstått dette ennå, at jeg ikke har klart å tro på at alt er i orden. Men hun sa virkelig at "dette ser veldig fint ut".

Hun sa forøvrig også at hun syntes jeg burde ta keisersnitt (hun gjorde en vurdering av resultater etter forrige fødsel og total ruptur).

Takk alle sammen - dere er gode å ha!

[Gjest]

Å nå ble jeg lettet!!! Er kjempeglad på dine vegne:) Gratulerer så mye, du skal se dette her går kjempe fint!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!! Kan tenke meg det er deilig å ha det overstått, og fått se at alt faktisk er så bra!

 

Stor klem

[LuLu :o)]

Å hurra hei og hopp....Nå ble jeg glad for at alt stod fint til med deg )

Blødde litt i de 3 første mnd av forrige svangerskap og husker den usikre følelsen. Gjorde egentlig at jeg hadde enda mindre lyst til å si det før jeg var lenger på vei.

 

Kjenner meg veldig igjen i det du sier om at du blir fysisk dårlig av å lyve. Sånn er jeg også. Jeg får det bare ikke til og så er jeg redd for at det skal høres helt teit ut og hvis noen kommer med noen oppfølgingsspørsmål til historien så vil jeg bare blanke helt ut.

 

Er veldig kvalm, kaster opp og vil helst sove hele tiden denne gangen, og jobber som prosjektleder hos kunder, men føler ikke at jeg klarer å holde hodet klart lenger. Går jo i en trøtt tåke og løper ut av møter i en fart når oppkast-kulene kommer. Så jeg har funnet ut at jeg bare må si det som det er.Men en gruer meg litt til det. Blir nok bedre etterpå, så bare å få det overstått.

 

X fingrene for deg og håper det går greit å snakke med sjefen uansett hva du velger å si.

I kveld fortjener du et herlig måltid og bare slappe av og kose deg. Du har vært gjennom noen slitsomme og stressende døgn. Sender deg en stor klem )

[Gjest]

Så flott!!!!!

Må bare henge meg på og si GRATULERER, ble så glad:-)

[En liiiten til.]

Kjempeeeeeglad på dine vegne!!! )

[Aprilmamsen]

Gratulerer såååå masse! Må være kjempedeilig å vite at alt er i skjønneste orden etter en natt i uvitenhet. Du får bare kose deg masse med babyen i magen. Fikk du noen forklaring på hva som kan være årsaken til blødningen?

[jajja og lillegutt]

Å så herlig....!!!

 

Har sitti her å venta litt på at du skulle skrive en mld, og ble kjempe glad når jeg så det hadde gått bra!!!!

 

Masse lykke til videre...

 

klem

[Nei! Ikke en til!]

Jeg blir like rørt hver gang jeg går inn igjen på nettet, jeg - alle er så søte!! Tusen takk!!

Nei, jeg fikk ingen forklaring på blodet. Hun sa at det var et godt tegn at blodet var levrete og brunt, det betydde at det ikke hadde kommet så mye av det (da ville det visst ha vært rødt). Hun mente det kunne komme av at livmoren strakk seg. Det kunne også være ting som løsnet fra fostersekken osv, og i så fall starten på en abort, derfor skal jeg tilbake igjen om 1 1/2 uke, men hun fastholdt også at det lille hjertet slo med ordentlige, kraftfulle slag og ikke "slappe" hjerteslag slik som hun også av og til så, og at det var et godt tegn. Så da så. Hun mente forresten at livmoren min var ganske liten - nok et tegn på at jeg må ha hatt en veldig sen eggløsning. Mine egne beregninger går ut på at aller siste dag jeg rent praktisk sett KAN ha blitt befruktet, er 13. juli. Håper, håper alt er i orden!

[Nei! Ikke en til!]

Takk, du er veldig søt!

Joda, nå har jeg nettopp ringt henne. Huff, det ble litt ekkelt. Hun sa egentlig ingenting, og jeg er sånn som "leser" veldig mye av stemmeleie, ord og sammensetning hos andre for å få med meg stemninger. Dette klarte jeg ikke å lese, og hun sa ikke noe verken i den ene eller den andre retning. Jeg skjønner jo så fryktelig godt at det ikke er noen gladmelding for henne. HUFF! Hun sa også at "vi trenger jo ikke å si det til hele verden", og det gjør vi selvsagt ikke, jeg bare håper det går bra alt sammen. Jeg liker rett og slett ikke å ha hemmeligheter, det er på en eller annen måte det samme som å lyve.

Jeg er likevel lettet over å ha sagt det, for jeg skal jo på enda en kontroll og må være borte da, og så KANSKJE hun innser at overtid hver dag ikke er tingen i denne perioden. Kanskje.

Hvor langt på vei er du nå da, og hvordan reagerte de på jobben din? Jeg er ikke kvalm ennå, det er nesten trist, for kvalmen er jo et tegn på at alt er bra. Jeg var ganske kvalm med forrigemann (nå 2), men det har jeg hittil sluppet.

[milva76]

ÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅåå, så bra, Hypatia!!!

Det var utrolig flott å høre. Må ha vært en utrolig følelse.

[Mamman til Hedda & Hanna]

Hei, så flott at alt har gått bra:o) Ønsker deg virkelig lykke til videre..

[Nei! Ikke en til!]

For en dag å være alene hjemme på. Helt overveldet. Mannen min er på Norge-Brasil, og sønnen min på 2 år er i full vigør. Jeg har bare lyst til å sitte her og prate med alle dere, jeg. Egentlig har jeg utrooolig lyst på et glass vin å feire med - tror kanskje jeg bevilger meg et halvt glass når gutten min har sovnet. For LITT feiring må det vel kunne bli!?

TUSEN, TUSEN TAKK alle sammen!!!

[LuLu :o)]

Jeg er 6+2 nå, så synes egentlig det er i tidligste laget å si det. Men ikke akkurat lett å skjule for de på jobb nå uansett, så skal si det til de jeg jobber mest sammen med. Tenkte å ringe sjefen min nå i kveld. Han er vanligvis ganske empatisk i sånne type saker så tror det skal gå greit. Men føler likevel presset fordi vi har mye å gjøre og det passer dårlig å jobbe mindre nå. Men men, må bare innse at tilstanden min er helt annerledes nå enn sist. Da var jeg ikke dårlig i 1. trimester i det hele tatt.

 

Skjønner hva du mener om å "lese" ut av stemmeleie osv. Ikke alle mennesker som har utpreget med empati, dessverre. Skjønner at vi har samme press om overtidsjobbing, men vi er jo gravide og må kunne ta det litt roligere. Denne lærepengen fikk jeg i forrige svangerskap. Jeg jobbet veldig mye og i 6 mnd fikk jeg akutte pusteproblemer. Det viste seg at jeg hadde fått svangerskapsastma p.g.a. stress. Fikk en rekke andre problemer oppe i dette også. Fikk beskjed om at jeg hadde tatt det alt for lite med ro, Jeg tenkte bare at graviditet ikke var noen sykdom jeg, men har lært at det finnes en mellomting og at man må lytte til signalene kroppen sender ut.

 

Derfor håper jeg du ikke presser deg selv, eller blir presset av sjefen til å jobbe overtid. Ta vare på deg selv og stell pent med deg selv. Du bærer jo på et lite mirakel. Og feir litt i kveld med et lite godt glass med vin. he he. Da slapper du sikkert godt av og får sove en god natts søvn.

Veldig, veldig glad på dine vegne at du fikk se et sterkt bankende hjerte i dag !

 

Smil fra

[Rose -3. troll i 2012]

Jeg ble så veldig glad nå...leste innlegget på jobb, og har tenkt på deg siden...men har ikke fått sjanse til å sjekke om hva resultatet var.

 

Det er så godt å høre om at det kan gå godt også selv om man ikke tror det!

 

Sender en stor klem!

 

rose 5+3

[Nei! Ikke en til!]

Vi er vel kanskje omtrent like langt da, selv om jeg egentlig trodde jeg var ferdig med sju uker i dag. Håper vi får følge hverandre fremover.

Joda, det er mye å gjøre, og jeg er i en slik type jobb at jeg i bunn og grunn må styre min egen arbeidsmengde. I tillegg har jeg litt vanskelig for å si nei, og tar på meg ekstra for andre. Jeg kjenner også på at jeg om dagen gjør mye "usynlig" arbeid, som ingen takker meg for, men som bidrar til at alt går rundt for alle. Jeg er ikke flink til å tenke at jeg er viktig og skal tas hensyn til, så når jeg kjenner kreftene forsvinne, føler jeg avmakt og blir "sippete" i stedet. Kan klage over arbeidsmengde og antall brukte timer på jobb for eksempel, i stedet for å ta affære og oppføre meg slik som jeg egentlig synes at jeg burde. Jeg er jo ikke glad i sutring selv! Men du har rett. Jeg burde sette meg selv foran. Hos legen i dag fortalte jeg at jeg hadde hatt et hardkjør på mandag, for å få en tilbakemelding på om dette kunne ha startet blødningene. Legen svarte med å ville sykmelde meg. Jeg vil ikke sykmeldes, jeg vil kjenne at jeg takler jobben min! Til alles beroligelse, sa hun også følgende: Tenk på at kvinner som blir uønsket gravide, til alle tider har forsøkt de utroligste ting for å stoppe graviditeten, uten å klare det! Det sier litt om hvor tøffe de små fostrene er. Da er det altså ingen vits i at jeg skal tro jeg kan jobbe i hjel den lille.

Gleder meg til å følge deg videre.