Mamma-rollen

[Miniatyr]

Jeg gleder meg veldig til å få barn med min fine kjæreste, men har problemer med å se meg selv som MOR. Poster denne under fødselsangst, selv om det egentlig er litt på siden, for jeg finner ikke noe annet sted å gjøre det.

 

Er det bare jeg som synes mødre ofte blir fremstilt som hjernedøde individer som bare kommer til å diskutere barneavføring og bleier de neste 10 årene? Min egen mor er jo definitivt ikke slik, og ikke vennerne mine med barn heller, men jeg klarer ikke alt det NUSSELIGE omkring det å få barn. Faren min er litt sånn: "endelig kommer du til å forstå hva livet dreier seg om". Tåler ikke den holdningen!

 

Jeg er helt sikker på at det å få barn utvider min verden, men jeg er jo ikke bare MOR. Jeg er jo en mangesidig person. Jeg er redd for å forsvinne helt bak barnet og bare bli sett på som MAMMA som liksom skal elske å dikke og dulle (noe jeg ikke klarer). Har egentlig aldri vært så opptatt av barn og synes slett ikke man trenger å få barn for å leve et fullverdig liv som kvinne, men har alltid tenkt at jeg skulle ha. Kjenner bare at jeg har veldig mye irrasjonell motstand i meg.......

 

Noen andre som har det litt sånn?

 

[Murmeline]

Hei Miniatyr

Jeg tror SVÆRT MANGE har det sånn:) Jeg har sånne tanker selv også, blir redd at "livet er over" etter at frøkna kommer osv. Snakket med ei venninne som har barn om dette. Hun skjønte veldig godt hva jeg snakket om. Man ønsker jo å beholde seg selv og egen identitet, samtidig som man forandres i samspill med babyen. Jeg sliter ikke så veeeeeeldig med disse tankene, prøver å tenke at det går seg sikkert til.