Hva gjør dere for å forbrede nedturen...noen råd?

[nicco]

Hadde positiv el-test 1.august, og har tidligere hatt 12 og 15 dager mellom positiv test og ikm. Så derfor regner jeg med ikm på torsdag. Har alltid en periode etter el hvor jeg er veldig optimistisk og tror vi har hatt klaff, men når ikm nærmer seg så tviler jeg mer og mer, og så kommer nedturen da, like stor nedtur hver gang. Kommer meg jo ovenpå igjen etter noen dager, men likevel. Hva gjør dere andre for å forbrede nedturen ? Prøver jo å overse alle "symptomer", tenker at vi ikke har gjort noe annet denne gangen enn alle de andre gangene osv., men likevel så er det alltid et snev av håp igjen, og det ville jeg gjerne vært foruten sånn like før ikm, men klarer det ikke. Vi mennesker er vel kanskje laget slik, håpet er det siste som dør. Eneste positive med tantebesøk, er en etterlengtet pause i sengekosen. Samler krefter til nye prøve(lse)r.

[horatio]

Hei nicco! Jeg er redd jeg ikke kan hjelpe deg så mye heller....

Men jeg kjenner meg jo igjen i det du beskriver og tror det er slik de fleste av oss har det. Men selv om det er slitsomt, så er vel alikevel det lille håpet det som gjør at vi prøver igjen og igjen, tror du ikke det?

Jeg har nok blitt flinkere til å skru forventningene litt ned før ikm. Men klart at det lille håpet kjenner jeg jo! Jeg synes det hjelper å være sysselsatt med andre ting så jeg ikke rekker å tenke så mye. Jeg driver jo mye med de firbente, jeg leser veldig mye og skriver, bla dikt som du vet. Men du har vel fullt opp, og ikke akkurat for mye tid til sånt vil jeg tro....

Dessuten kan man jo tenke selv om man driver med andre ting, så det er ikke lett. Jeg kan ta meg i å tenke på alt dette når vi ser en god film eller til og med har sex, fy!

Men er jeg skikkelig engasjert i spennende ting kan jeg glemme både tid og sted. Har merket meg at jeg noen ganger surrer med når tante var her sist feks, og det er et godt tegn liksom.

Nei vi må nok slite med disse berg og dalbanefølelsene så lenge vi prøver så aktivt som vi gjør. Men merkelig nok kommer optimismen tilbake rett etter ikm, så er det på'n igjen!

 

[nicco]

Hva gjør du oppe så seint? Jeg er jo på jobb, da, endelig siste natta.

 

Jeg er vel enig i alt du skriver, vet det jo, men trenger kanskje å høre det fra noen andre. På torsdag begynner skolen igjen her, 3 skal på skolen og ei i barnehage 2 dager i uka. Minstesnuppa skal bare være hjemme. Vi skal ha oss en handledag på torsdag, har en lang liste med nødvendigheter i forbindelse med skolestart. Kanskje vi skal prøve å gjøre det litt hyggelig? Jeg hater egentlig handling og kjøpesenter, men noen ganger må en bare. Enten er jeg alene og har liten tid og lang handlelapp, ellers så har jeg alle ungene med og det er jo litt både og det også. Første gang jeg bare har med minstemann. Får i alle fall prøve å ha fullt program de neste dagene, ja, det er nok lurt.

 

Fikk ellers hjem igjen mann og barn i dag, og det var SÅ godt. Alle hadde savnet mammakos, og gutten på 6 år hadde hatt mareritt i natt. Hadde drømt at jeg flyttet. Han sier at han syntes så synd på meg som var alene hjemme at han gråt. Neste gang vil han være hjemme med meg, sa han. Godt det er den veien....

 

Takk for tanker og råd novembernatt, håper ting ordner seg for deg også nå da, så el kommer som planlagt. God natt!!

[horatio]

Hehe....jeg venter på min vakre mann! Har hatt en omfattende nedentilvask for å si det sånn, for å kartlegge mulighetene. Tror jeg satser på et raskt lite nummer i natt!

Høres ut som du har dagene fulle ja! Jeg hater all handling og alle kjøpesenter. Var i sverige idag og hamstret nødvendigheter. Fikk nesten nervesammenbrudd av bare å ta vare på meg selv.... så 5 barn hadde nok gått over stokk og stein, gammal jeg vet du og ute av trening.

Det var forresten utrolig mange mødre med små vakre nyfødte barn la jeg helt tilfeldigvis merke til...... Og alle var så slitne og gråt så sårt etter pupp at jeg fikk helt vondt. Hvis jeg får barn skal jeg bare sitte hjemme å amme og kose meg i minst 2 år!

 

[nicco]

Og DER kom tanta, ja! Dritkjerring, og jeg som er på jobb og ikke har noe å finne på frem til kl.7.30. Bare masse tid til å tenke på at det aldri går. Men kan jo heller ikke si at jeg ble så overrasket, da, ingenting som tydet på noe annet. Gleder meg ikke til å komme hjem å fortelle"nyheten" akkurat.

[Madame Prompadour]

Hei nicco,

 

Jeg kjenner meg så utrolig igjen i det du skriver, men jeg kan dessverre ikke gi noen superkur for å forebygge nedturen. En måned har jeg all verdens symptomer og tror fullt og fast at jeg skal bli mor om noen måneder - neste måned har jeg ingen symptomer overhodet og tror enda mer på at jeg er gravid - for nå er det jo helt annerledes enn forrige måned - og da var jeg det jo ikke.

 

Vanskelig, det der. Jeg er fullt og helt overbevist om at jeg er gravid nå, vi har nemlig skutt med maskingevær på det stakkars lille egget mitt i det siste, men tante kommer vel som bestilt - jeg har vel IKM 25.8. tror jeg, hvis jeg skal regne ut fra EL-testene.

 

Jeg mener jo at håpet vårt må belønnes med en fulltreffer etter hvert, selv om det er utrolig tungt å dra seg opp av søledammen når man har gått på nesa igjen. Jeg satser på at det blir blink på både deg og meg og alle andre håpefulle her inne ganske snart!!!

[bønna]

Det er IKKE lett å slappe av når IKM nærmer seg nei...

Selv om jeg ikke har hatt IKM enda denne gangen, har jeg lagt en plan at hvis det ikke går med en gang så kommer det til å ta lang tid. Dvs jeg håper denne måneden, og hvis ikke det går, så skal jeg belage meg på at det kommer til å ta tid. Det går forsåvidt greit å "hypnotisere" meg selv sånn sett, det er verre når mannen har forventninger også. Tror jeg skal holde disse tankene mine for meg selv. Sånn at vi ikke snakker så mye om det, da blir det ikke så mange forventninger/skuffelser.