August: Slik var min forrige fødsel:

[Ceci og prinsen.]

Våknet opp en lørdagsmorgen kl. 06.00 , 20 dager før termin etter ei natt med lite søvn. Måtte tisse, men ble liksom aldri ferdig med det. Skjønte da at det var vannet som gikk. Siden ikke hodet hennes var festa måtte jeg ligge, og ble derfor hentet med ambulanse. Turen til sykehuset tok halvanna time, og liggende i bil på humpete vei ble jeg derfor bilsyk og kastet opp et par ganger. Da jeg kom inn på føden hadde jeg jo et "godt" utgangspunkt for fødsel : trøtt, svimmel, kvalm og uten mat i magen.

Ble undersøkt, ingen åpning. Lagt på registrering.

etter 3 timer kom riene. Måtte ligge enda siden hodet ikke var festa. Etter 5 timer med rier hadde jeg fått 2 cm åpning, hodet var skrudd ned, og jeg kunne opp å gå endelig. Det var deilig å få bevege seg og rugge på bekkenet når riene kom. De kom ofte, og med ulik intensitet. Timene gikk, og jeg ble stadig undersøkt, men fortsatt med 2 cm åpning. I 23-tida på kvelden fikk jeg Petidin for å få prøve å sove litt, men den gjorde meg bare kvalm og jeg kastet opp igjen. Slumret litt den natta mellom riene, men det var smertefullt og slitsomt. Søndag morgen var åpningen fremdeles 2 cm, og jeg ble nå satt på drypp. Riene kom tett og var onde. Etter 6 timer på drypp var åpningen fremdeles 2 cm, og jeg var nå i ferd med å gi opp. Var helt utslitt av å gå sånn med veer uten at de førte til noe som helst.

Overlegen var innom meg og lovte jeg skulle være mamma før kvelden var over, åpnet det seg ikke mer, så skulle de ta keisersnitt.

Halv åtte om kvelden ble snittet utført, nesten 38 timer etter at vannet gikk. Da var jeg så utslitt at jeg knapt klarte se på jenta mi.

Lå noen timer på oppvåkninga, og ble så trillet ned på fødeavd. I 1 døgn lå jeg bare med en klut over øynene, var så svimmel og kvalm og sliten. Klarte knapt se på jenta mi denne dagen heller.

Dag for dag ble jeg litt og litt mer opplagt, men fikk spinalhodepine som en følge av spinalbedøvelsen. Måtte få spesielle smertestillende tabletter som virker på den type hodepine. Selve såret gjorde lite vondt.

1 uke etter at vannet gikk fikk vi reise hjem, men spinalhodepinen kjente jeg i hele 4 uker etterpå, ellers hadde jeg ingen plager etter ks.

 

- Slik gikk det dengang da, for 4 år siden.

Er kjempespent på om det samme kan skje denne gangen, men hvis så skulle skje, er jeg blitt lovet at de tar ks tidligere, sånn at jeg slipper ligge så lenge med rier. Jeg håper helst å få oppleve vanlig fødsel, men samtidig så frykter jeg ikke ks. Når jeg tenker tilbake på det nå, så var det en helt ok opplevelse.( til tross for den hodepinen da. )

 

Så nå venter jeg i spenning - blir det vf eller ks???

termin lørdag :-)

[mamma til fire små]

uff det var lenge å gå med rier.. håper også at du slipper det med den lille du har i magen nå.

[Ceci og prinsen.]

Ja, det var veldig lenge, så jeg håper virkelig at det ikke blir slik denne gangen!

 

Er det andre som har lyst å fortelle hvordan de fødte sist?

Jeg synes det er spennende å lese, og føler jeg forbereder meg på det som kommer ved å lese slike historier. :-)

Så kom igjen, jenter! Tell us! :-)