Mange som ikke vil vite?

[RosaPåBall]

Føler jeg nesten er den eneste som ikke vil vite kjønn. Jeg har to gutter fra før og alle maser på meg "er det jenta som kommer nå". Det er faktisk litt slitsomt. Andre gang jeg var gravid var det likt og jeg ble fryktelig opphengt i at det skulle være jente. Da jeg fikk vite at det var gutt på UL begynte jeg å grine så lei jeg ble. Har verdens deiligste gutter og kunne jo aldri byttet, men orker rett og slett ikke å gjenoppleve forrige gang....

 

Synes folk er lite omtenksomme, som om det eneste som skulle bety noe var å få av hvert kjønn. Det er faktisk sårende når du er full av hormoner og vet at du får samme kjønn. Gidder ikke være med på det maset om kjønn og har derfor bestemt meg for bare å gjette!!!!

 

Forøvrig kan jeg si at vi setter opp liste med kun potensielle guttenavn....

[M-overtid]

hei hei

 

Jeg føler med deg.... jeg har to jenter og er i 1pp nå.

kjenner meg igjen fra andremann,hadde stort ønske om en gutt.

nå prøver vi igjen og må jo innrømme at vi tenker på hvor gøy det hadde vært med en gutt...

men jeg har kommet frem til at det overhodet ikke spiller noen rolle, angsten om å ikke få et friskt barn er større.

 

skjønner hvordan du har det...

 

uansett,jeg tenker også kun på jentenavn...

[KlemC 3småUnder3år]

Ja skjønner deg godt..

Tror ikke jeg vil vite det når nr to kommer...

[Anonym bruker]

Har det akkurat som deg, nikki. Har to herlige gutter og venter nå barn nr tre. Vi ønsket heller ikke å vite kjønn denne gangen, litt fordi vi ville prøve hvordan det var å vente i spenning til fødselen, og litt fordi jeg forrige gang også ble veldig opphengt at vi burde få en jente, siden "alle" mente det. Når vi forrige gang fikk vite på ul at det var en gutt til, var jeg først bare glad for at alt så fint ut, men etter et par dager ble jeg veldig lei meg for at det ikke var den jenten "alle" håpet på. Jeg hadde jo innerst inne håpet det selv, og når reaksjonene fra både kjente og ukjente var sånn middels, så ble det bare enda verre. Synest så synd på den lille uskyldige gutten inni magen min i de dagene jeg var skikkelig lei meg, og fikk så dårlig samvittighet overfor han. Så fra da av bestemte jeg meg for å kun tenke på alt det positive med å ha to av samme kjønn, for det er det jo virkelig! De har jo så mye glede av hverandre! Jeg var å handlet rett etter å ha fått gutt nr 2, og hun i kassen spurte med iver og glede hva jeg hadde fått. Jeg svarte stolt som kun en nybakt mor kan være:"Vi har fått en lillebror!" Da stivnet smilet hennes og hun svarte: "ja,ja, -det er bare å prøve igjen.."

Fy f... så sint jeg ble inni meg! Jeg svarte at vi hadde fått de to barna vi alltid hadde ønsket oss, og gikk rett hjem og koste ekstra masse med mitt nyfødte lille gull!

Folk har så utrolig mye meninger om hva andre bør få eller ikke få. Det er nesten som om jeg håper at jeg får en gutt til, bare for at alle andre ikke skal få ønsket sitt oppfylt! (he he, er litt i trassalderen nå kjenner jeg!)

Ønsker alle sammen lykke til videre med svangerskapet!

Klem fra Meg

 

[Anonym bruker]

Jeg kjenner meg igjen her: En blir så opphengt i hva "alle" mener og det er synd...Jeg er gravid med mitt andre barn og har en jente fra før. "Alle" mente at nå får du håpe å få en gutt. Jeg har hele tiden sagt at jeg kun vil ha 2 barn så da er det "best" å få en av hver....jeg ble rimelig opphengt og og var helt sikker på at denne gangen ble det en gutt...helt til jeg var på UL og fikk beskjed om at vi får en jente til. Men tro meg, jeg klarte ikke å glede meg over denne nyheten...var så trist....så leit for slik hadde jeg det i mange dager etterpå. Hadde sååååååå dårlig samvittighet for den lille i magen min og gråt en god del: IKKE over å få en jente til men over å ikke bli kvitt denne triste, tomme følelesen.

Og det ble ikke bedre av å fortelle til "alle" at jeg venter en jente.....flere ganger har jeg fått høre" ja, da må det vel bli 3 barn på deg.....for d må jo bare prøve neste gang ....for å få en gutt".

 

Det er så fælt å høre det. Akkurat som om jeg skal ignorere dette svangerskapet og planlegge min neste - med gutt. Jeg liker det ikke.....Jeg kan ikke bestemme meg for å få et 3.barn nå som jeg alltid har hatt lyst til 2. Men uansett om det blir en til så synes jeg det blir helt feil å bestemme seg for nytt svangerskap - NÅ med en jente i magen - og fordi en absoultt skal ha en gutt!

Det verste er å føle at de rundt meg ville aldri ha snakket om et 3.barn hvis denne babyen var gutt. Og det verste er at noen enda får meg til å bli usikker på UL :" sjansen for å få gutt er jo der".......så f...og (unnskyld meg) det er "alle" rundt deg dom gjør deg så opphengt i kjønn: Men det er jo ikke deres barn vi her snakker om!!!!!!

 

Beklager ble litt langt....men måtte bare få det ut.....

[RosaPåBall]

Tusen takk for alle tilbakemeldingene. Jeg føler meg glad og litt mer normal nå. Forstår jo nå at jeg tydeligvis ikke er den eneste som fikk den ekle følelsen etter UL da kjønnet ikke var det motsatte av hva vi allerede hadde. Dere aner ikke hvor mange som har sagt at jeg må prøve tredje gang for jenta!!! Nå er tredjemann på vei. Jeg er 14 uker akkurat i dag og fast bestemt på at INGEN skal få meg til å føle meg lei meg for hva kjønn jeg venter. Tenkte veldig over dette før jeg ble gravid - for å være sikker på at jeg ønsket et barn til for de rette grunnene. Kan bli mye moro med tre smågutter i hus!!

 

Tror jeg skal klare å la være å spørre på UL ( selv om søstera mi ble drittsur da jeg fortalte at vi ikke ville vite). Ingenting kan ødelegge den fantastiske følelesen det er å få barnet sitt på brystet for første gang og for å være ærlig tror jeg ikke at jeg kommer til å være opptatt av dette da i det hele tatt!!

[Anonym bruker]

Hei! Jeg føler og at vi er blant de få som ikke vil vite kjønnet. Har en gutt,og er gravid i 4. mnd nå. Vi ville ikke vite kjønnet første gangen , og det vil vi heller ikke denne gang. Det skal være en "overraskelse" når barnet blir født. Det er akkurat like velkommen uansett:)