Gå til innhold

Ammer du? Hvorfor, hvorfor ikke?


Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Ja jeg ammer fordi jeg kan (det er vel det viktigeste, du må ALDRI ha dårlig samvittighet for å ikke amme dersom du ikke kan av diverse årsaker.)

Dernest fordi jeg vet det er det beste for babyen (uten at dette skal bli noe diskusjon, jeg VET at de som får MME også vokser opp til ordentlige mennesker!)

 

Jeg koser meg med babyen selv når jeg gir pumpet melk på flaske, men synes amming er hakket koseligere!

 

Det viktigeste er at man gjør det som er best for seg, om det da er det samme som andre eller ikke skal ikke andre stikke nesa si i!

 

Jeg hadde ikke nok melk, nei.. Fikk ikke til å pumpe (selv med nesespray...) Etter mye grin og lei mamma gikk vi over til NAN.

 

Jeg var litt lei meg med en gang, men nå er det HELT greit!

Snuppa har vært veldig lite syk og har aldri hatt feber... Synes det er litt vel mye fokus på amming. Selv om det er bra er det ikke et dårlig alternativ med erstatning!

Annonse

Jeg ammer fordi jeg får det til (etter en del startproblemer går det nå greit!), fordi det er mer praktisk*, fordi jeg har mer enn nok melk - og fordi lille snupp vil ha. Og ikke minst: fordi jeg synes det er veldig koselig!

 

*Jeg synes det er veldig mye enklere og mer praktisk enn å gi på flaske: jeg har alltid maten med meg, slipper å planlegge, slipper å koke/vaske/tenke på oppbevaring etc... De første ukene måtte jeg pumpe meg og gi flaske fordi hun ikke tok pupp, derfor har jeg prøvd begge deler...

Jeg ammer, men jeg sliter. Først gikk det utrolig bra, så kom sårheten. Slet en uke med ufattelig såre, hovne og blødende brystvorter, men fikk det noenlunde under kontroll igjen ved å avlaste med litt morsmelkerstatning og mye lufting. Så kom problemet med for lite melk, som jeg sliter med nå. Legger henne så ofte til brystet som jeg kan, men det fører igjen til såre brystvorter, så jeg er inne i en ond sirkel. Håper likevel det ordner seg på sikt, måtte gi opp forrige gang og det var ufattelig sårt for meg..

Huff, Fivrelde, dette høres ikke noe ålreit ut! Jeg krysser fingrene for deg - håper du blir kvitt såre brystvorter og at alt ordner seg (det er FÆLT når man blir sår/hoven etc!).

 

Jeg fikk også for lite melk etter en begynnende brystbetennelse og tilstoppede melkeganger, men pumpet og pumpet i 5-6 dager, da kom heldigvis melka tilbake (fikk ut 10 ml på det minste! - før det økte til 180!, så det var ikke bare det at jeg ikke fikk til pumpa! Tuppelure fikk selvfølgelig ut litt mer, men..)

 

TVI-TVI!

Ammer fordi jeg fikk det til denne gangen :)

Med førstemann gidde jeg opp etter 5 uker med blod, tårer & snørr... hehe.... Og eldstemann er en frisk & fin gutt han :D

Ble forresten foret opp på mme selv så..... :D

 

Men kos å amme da, litt stolt for at jeg fikk det til denne gangen... men jeg var forbredt på å gi flaske, det & mme var i hus før lillegutt var født..... Greit var det, for jeg slet med for lite melk de 7-8 første ukene :)

Annonse

jeg ammer fordi det det er det beste for barne, lettvint og vi koser oss med det både jeg og lillegutt, 7 mnd - fullammer han fordi han vil ikke ha mat enda. hadde jeg slitt så hadde jeg vel gitt mme, men så lenge alt fungerer trenger vi heldigvis ikke det.

 

Ha ikke dårlig samvittighet for at du ikke ammer babyen din, du har gode grunner- din helse er viktigere.

Ammer ikke. Sluttet etter fire mnd med stafylokokker og brystbetennelser og åpne sår. Synes det var fryktelig leit å måtte kaste inn håndkledet, i alle fall siden jeg hold melkeprod vedlike i tre mnd før jeg kunne begynne å amme (medisiner og stafylokokker), og likevel måtte gi meg fordi jeg aldri ble frisk og sårene ikke ville gro...

 

Men fikk det mye bedre selv etter å ha sluttet, og det tror jeg pjokken gjorde også... håper likevel jeg kan amme neste gang.. mye mindre styr, og mye bedre for babyen...

Jeg ammet i tre uker før jeg måtte slutte, jeg klarte rett og slett ikke mer.

Jeg ble utsatt for incest da jeg var liten, og fortsatt veldig problemer med kroppen min.

 

Men jeg ønsker så inderlig at jeg skal klare det neste gang!!!!!!!

Misunner alle dere som kan amme..

Ammer fordi jeg er så heldig at det har gått greit nesten helt siden fødselen. Vesla er 9 mnd, og det blir mindre og mindre amming nå dessverre. Er jeg like heldig med nestemann kommer jeg til å fullamme lenger enn jeg gjorde nå (til hun var 5 mnd)

Ammer ikke babyen fordi jeg hadde en komplisert fødsel, 7 timer med pressrier, 80 min utdrivningsfase, mistet 2,5 liter blod, besvimte av blodtapet etter å ha fått ut snuppa, måtte få blodoverføring + operere ut morkaken, lå på Intensiven det første døgnet, fikk ikke se eller kjenne tulla mi før dagen etter, alt gikk så fort! Fikk livmorbetennelse, blodforgiftning og urinveisinfeksjon på barselavd, Siden jeg fikk blodoverføring mistet jeg alt av graviditetshormoner/ammehormoner, det nye blodet jeg fikk hadde jo ikke dette!!! Prøvde akupunktur og også nesespray (på barsel) for å øke det lille jeg hadde, men nei - funket ikke, måtte få tillegg allerede etter bare 4 dager. Lå på barsel i 10 dager!!! Var kjempelei meg for at jeg ikke kunne amme, skulle ønske jeg kunne =)

Ammer fordi det er så genialt enkelt for meg og supert for lilesnupp. Så for meg er det helt naturlig og noe annet har ikke vært aktuellt, men skal innrømme at jeg har fått min dose med amming nå ja med en på snart 2 år og en på 7 mnd:-) Så når hun nærmer seg året nå, så spørs det om vi holder på så mye lenger enn det gitt...

ammer ikke fordi jeg ikke hadde melk.. klarte å få ut 5ml ved 1 times håndmelking på begge brystene! prøvde akupunktur, hjelpebryst, nesespray, ammete og noen hormon tabletter ++ men det kom ikke noe mere melk uansett... å etter 10 dager sa Jordmor at nå var det nok, at jeg burde slutte å prøve for det fantes ikke melk! (var på sykehuset 14 dg pga svangerskapsforgifning) mamma hadde heller ikke melk til meg.. så vi er vel de fååå prosentene som ikke har melk..

Har fullammet til han begynnte med fast føde 5 mnd gammel. Nå er han 7 mnd og får 3 måltider med fast føde og mm.

Har måtte gitt han litt mme siste dagene nå, for han sover så dårlig om natten, så lurer på om jeg har litt lite melk.

Jeg ammer fordi jeg kan! Det er det viktigste punktet..

 

Jeg sleit med å få det til, hadde så og si ikke melk de første dagene, men klarte etterhvert å få økt til fullamming (fikk ut 7 ml ved håndmelking dag 4, 30 ml en uke senere og i kveld pumpet jeg ut 170 ml!!! *juble*), hadde sopp (vanvittig vondt!!), hadde åpne sår på vortene hvor snupp måtte suge av skorpa før hun kunne få tak i det lille som var av melk..

 

Jeg fortsetter å amme så lenge jeg kan fordi forskning og anbefalinger i dag viser at å innføre nye matvarer mens amming forebygger allergi, jeg er allergisk og ønsker å forebygge på den måten jeg kan, mannen min har utviklet diabetes i voksen alder - og jeg gjør det jeg kan for å forebygge dette også..

 

Når snupp er trøtt og lei er det bare til å legge henne til pupp, og da er alt såre vel.. Er jo utrolig lettvindt da, slipper flaskekok, oppvarming av melk

 

Så er det jo kjempekos, nå som det ikke er vondt og sårt og jeg har nok melk.

 

Snupp er 6 mnd så måltidene bruker hun kort tid på, fra nyfødt brukte vi 1 1/2 timer pr måltid til 5-10 min nå..

 

 

Jeg ammer fordi jeg er så heldig å ha nok melk, og fordi det er best.

Lettvint er det også, om natta =) selv om jeg skulle ønske han sov over snart.

 

 

Han fyller snart 10 mnd, men MM er fremdeles hovedmåltidet her. Og han vokser og trives, så hvorfor ikke?

Han smaker på alle slags ting, og spiser gjerne brødskive,grøt,moset frukt og spaghetti.

Men MM er altså frelmdeles nokså populært hos han enda.

 

Tror jeg kommer til å holde på lengre fordi jeg vet han er mitt aller siste barn...

=) Synes det er innmari koselig på toppen av alt.

 

Jeg ammer og tuppa er naa bikket over seks maaneder.

Jeg har vaert i begge baater da=) Eldstemann ammet jeg kun til han var to maaneder. Da maatte jeg kaste inn haandklet da han hadde kolikk, laktose allergi og reflux. Det var kjempevondt aa maatte slutte og jeg foelte meg helt ubrukelig som mor siden melken jeg hadde var noe som gjorde minsten min saa daarlig. Det var ogsaa utrolig vanskelig for meg som mor aa ikke ha daarlig samvittighet naar alle i helsevesenet og generelt mange mammaer rundt bare snakker om hvor bra mm er. Ja, selvfoelgelig er det det beste, billigste etc, men man maa roe dette ned og forstaa det fra den andre siden ogsaa. Amming er bra, men ikke til enhver pris.

 

Eldstemann er en livat og kjempeherlig gutt, som ikke er noe annerledes enn andre gutter selv om han "bare" var ammet i to maaneder. Ikke mye syk har han vaert heller.

 

Vesla her kom tre uker for tidlig, og jeg var fast bestemt paa at denne gangen skulle ammingen vaere litt lengre saa hun kunne faa mest mulig nytte ut av mm siden det er saa viktig naar de er litt tidlig ute.

Heldigvis saa er jeg gift med en utrolig mann som hjalp med alt som maatte gjoeres da kolikken stod paa som vaerst her. Jeg var saa naere paa aa gi opp da jeg saa smaa tegn til samme oppfoersel paa jenta som jeg hadde sett paa gutten. Heldigvis saa ble det aldri saa ille da=)

Og som nevnt helt foerst i innlegget her, jeg har klart aa amme til over seks maaneder. Naa vet jeg at mat skal introduseres og da blir det litt mindre amming, og det er ogsaa helt ok.

 

Til alle som har ammet lenge - dere er kjempeflinke og burde absolutt vaere stolte av dere selv...

Og til dere som ikke ammer - slutt aa ha daarlig samvittighet. Ungene har det like bra om de faar flaske eller om de faar pupp. Det beste er aa ha foreldre som er glad i dem og som tar seg godt av barnet sitt. Dere er helt supre dere ogsaa=)

 

Klemmer fra

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...