Dere med mange barn (4+)

[Tildemana]

Hvordan er det med dere. Er dere hjemmeværende?

Hvor tette er barna deres?

Får dere gjort mye husarbeid, eller er det som regel litt rot noen steder?

Blir dere stresset av og til, og hvordan takler dere det? Jeg mener når alle er grinete på en gang. Noen krangler og alt skjer på en gang.

 

Er far flink å hjelpe til?

Og hvordan er det for dere når dere er gravide og i tillegg har flere små og ta dere av?

 

Hvordan bor dere?Hus ,rekkehus, leilighet?

 

Tilhørerer dere et spesielt kirkesamfunn?

I såfall, hvordan får dere barna til å sitte rolig under kirkemøtet?

 

Har dere noen spesielle rutiner som er smarte, som dere kunne tenke dere å del med meg?

 

Jeg har nr 5 på vei. Den eldste er snart 8. Jeg er ganske trøtt fra 17 og utover. Mannen min kommer ikke hjem før kl 1900 fra jobb.

Vi bor i rekkehus på 88m2.

Jeg synes dagen har for få timer. Barna er små, men er flinke til mange oppgaver, men jeg kan ikke regne med allverdenes allikevel. Det blir fortsatt mye på mor.

Jeg trives med det. Men er ganske sliten av og til, spesielt nå som jeg er gravid og har vondt i bekkenet også.

 

Det er som regel ikke ryddig overalt samtidig, men jeg og mannen min stresser ikke med det. Først og fremst tar jeg meg av barna, og tar det viktigste av husarbeid.

 

Vi tilhører Mormonerkirken. Det er ikke slik at man må få alle barna som kommer. Det velger vi selv. VI kan bruke prevansjon om vi vil. Men tar ikke abort, selvsagt. VI ønsker å få mange barn. Men etter denne, vil jeg ha en pause. Jeg er 28 år.

 

[Lirum]

Hei Nala. du har gjort en veldig god innsats for å befolke verden. Av og til må man la noen av sine drømmer fare. 5 barn er et godt arbeidsliv! Du er ung, den pausen du tar fra fødlser kan du la bli lang uten at du gjør noen bestemmelser. Det er kanskje viktig på kjenne at man behersker livet og kan komme alle sine barn - og sin mann og sine venner og seg selv - imøte littegrann. For det koker iallefall i mitt holde når jeg får innspill og spørsmål og henvendelser fra alle kanter!

Jeg venter barn nummer 3, og selv om innlegget ikke var henvendt til meg med mitt antall barn, måtte jeg bare se. Og svare! Jeg må si jeg kjenner meg igjen i spørsmålene på tross av at jeg ikke har 4 barn. Men 2, og en i magen. Men jeg jobber jo da, så det betyr jo endel styr også!

 

Rutiner og avslappet holdning til hjemmet er nok vesentlig. Med tilknyttning til mormonerkirken kan dere jo bruke årtidsriter aktivt for å sette preg på og å ramme inn hverdagen. Om dere ikke allerede gjør det. Lykke til med svangerskap og ungeflokken.

 

Jeg var litt bekymret fordi jeg skal jobbe mye i 6 uker framover, jeg er i starten av 2.trim. Men når jeg høre hva du har for en arbeidsdag tenker jeg at min nok ikke blir værre!!

 

Jeg tenker på kvinnene og mødrene i midtøsten! Hva de bærer og bærer og bærer på!

 

 

 

 

 

[Gjest]

Hei

Gratulerer med nr5 på vei. Venter min sjette. Syntes det var travelt da de tre eldste var små, men hadde en pause etter nr3, og nå er det faktisk ikke så travelt lenger (eldste er 13). De store kan ta med de små på lekeplassen el, så jeg får gjort litt.

 

Vi er flinke til å rote her hos oss, men det begynner også å bli litt bedre. Verst var det da vi bodde i 60m2 kjellerleilighet med tre barn. Det ble mye lettere når vi fikk bedre plass. Ser at dere også bor litt trangt, da ER det ikke lett... Fint at du ikke stresser med det. Prøver på det jeg også. Prøver å ta et "raid" etter middag; alle mann i arbeid. Liste på kjøleskapet forteller, veldig konkret, hva hver enkelt skal gjøre. Tar ca 30min og hjelper godt.

 

Vi går i en baptistkirke der det er søndagsskoleopplegg under hele møtet, så vi slipper å prøve å holde ungene rolige. (Har prøvd det før, men pleide å ende ute på gangen. Tegnesaker hjelper jo litt, og kanskje en liten boks puffet ris til mistemann (fint for finmotorikken og smuler ikke:-)

 

Føler med deg som har mann som jobber så lange dager. Slik har jeg også hatt det; å hvor jeg ønsket meg en mann med vanlig 8-4 jobb da de tre store var små! Nå trenger jeg ikke så mye hjelp lenger (ungene har begynt å ta sin del, jeg har jo litt større unger enn deg) så nå syns jeg det går bra.