Dette med soving.. Mulig jeg tar feil, men dette tror jeg..

[Luckyme og vennen]

Vil jo vise seg om jeg har rett eller ikke. Dessuten er det vel forskjellig fra barn til barn.

 

Vår datter sovner enten av seg selv i sengen (om hun er i det rette humøret), eller så bysses eller ammes hun i søvn. Vi har ikke vært konsekvent på dette området. Begynner hun å gråte (ikke sutre) etter at hun har blitt lagt ned i sengen, tar vi henne opp med én gang. Hun skal ikke forbinde sengen med noe dårlig. Her i gården går det helt etter hennes pipe når det gjelder søvn. Sånn sett "skjemmer" vi henne bort i manges øyne.

 

Min teori er at om hun vet at mamma og pappa tar henne opp om hun vil, da blir hun trygg og lærer etterhvert (forhåpentligvis) at det er helt greit å sovne av seg selv i sengen. Hun vil ikke forbinde sengen med noe kjipt. Tror (vet ikke) at dette vil lønne seg bi det lange løp. Trygg baby=trygt barn.

 

 

[Anonym bruker]

Joda, godt poeng. Men hvis snuppa di plutselig vil bysses i søvn hver natt i lang tid framover. Ok for deg nå, men ikke så ok når hun er 2 år og eneste måten hun klarer å sovne på når noen bysser henne i søvn. Og kanskje skal hun i barnehage å sove der.

Har god tro på teorien din jeg altså, men det er et MEN der også. Forhåpentligvis så legger hun seg fint i sengen sin etterhvert. Lykke til. Tror ikke du har noe å tape.

 

 

[Lindaes]

Hei!!!

Syntes det hørtes ut som en bra måte å gjør det på jeg.Er jo ikke noe fasit på slikt.Selv legger jeg sønnen min med en gang han gnir seg i øynene,ofte sutrer han litt og vrir seg masse og sovner.Hvis han gråter mer enn 15 min,tar jeg ham opp,går litt på rommet og legger ham.Gråter han mer da ,tar jeg ham opp igjen går litt mer og legger ham.Funker ikke det ammer jeg ham.Men han er blitt veldig flink til å spise først og så sovne selv i egen seng.Er ikke noe for grine metoden,med mindre han er veldig overtrøtt,da går det ofte.

 

Er og enig i at senga skal være en trygg plass.Føler ikke barnet seg trygg,så griner det jo.Samme gjelder det at hvis det vet at mamma og pappa tar det opp når det gråter så vet det jo at vi passer på ham.Fungerer på noen barn,sånn som vi,men er vel noen som må gråte seg i søvn og.Som dattera til søstra mi,ho er 1år og hyler 30 min før ho sovner.

Men jeg har aldri likt sånt

[Gjest]

Hehe, litt rart for jeg gjør akkurat omvendt. Er hun lagt i senga skal hun ikke tas opp.

 

Dette fordi hun skal forbinne senga med søvn. Legger henne ikke før hun er trøtt, og trygg, har fått kos av meg eller pappaen, nok mat, tørr bleie - alt er greit. Når hun blir trøtt legger vi henne rett før hun har sovnet, da lærer hun seg å finne søvnen i senga selv. Og det fungerer veldig fint. Kan legge henne, gi smokken og gå ut av rommet og hun sovner som oftest i løpet av få minutter.

 

Gråter hun så går jeg eller pappa inn til henne, viser at vi er der, men tar henne ikke opp. Setter oss ved senga, stryker henne, gir smokken igjen osv, og går rolig ut igjen når hun har roet seg.

 

Da vet hun at vi er der for henne, hun er trygg, men siden hun ligger i sengen skal hun sove.

[Anonym bruker]

Praktiserte dette på førstemann..... Og var veldig fornøyd!

Men nå har vi tvillinger, og da er det bare ikke mulig og gjennomføre! Er jo alene nesten hver kveld når alle tre( ei på 4 og to på 9 mnd) skal legges....

 

Så her blir det litt lyd i ny og ne ja...

 

Merker også nå at jeg ikke er så sliten i rygg og nakke.... Vær obs på at det sliter bare mer og mer på kroppen jo eldre de blir....

[☆Meg og lille snuppis+knerten☆]

Jeg gjør det samme som wollafruen over, fungerer kjempefint for oss =)

[Luckyme og vennen]

Jo, men det er akkurat i det lange løp det fungerer tenker jeg.. Så lenge hun vet hun blir tatt opp og får nærkontakt når hun gråter, så blir hun et trygt barn. Da vil hun sove godt i sengen sin som 2-åring. Hun sover og våkner jo alltid i sengen sin. Både om natten og dagen. Så sant hun ikke ligger i vognen når vi går turer. Det er ikke alltid slik at hun bysses i søvn heller. Så lenge hun er i godt humør og trøtt sovner hun i sengen på 10 min. Ligger og vrir hodet og sutrer litt. Dette er helt greit synes jeg, for de fleste barn sutrer litt før de sovner. Men med en gang hun strigråter, tar vi henne opp.

[Luckyme og vennen]

Hei, det høres jo supert ut at det funker sånn for dere. Men da er kanskje datteren deres ganske lett å få til å sovne også da? Ikke slik at dere holder på i timesvis med legging som mange gjør? Det har vi aldri gjort heller, men det er kanskje fordi jeg alltid har bysset henne i søvn om hun gråter en del. Og da sovner hun på 2 min. Som sagt har vi aldri vært konsekvent med sovingen. Men jeg tror heller ikke at det gjør noe i det lange løp.

 

Kan legge til at hun er en veldig blid jente på 4 mnd. som sover bra både natt og dag ;-) Ammes én gang om natten. Ellers sover hun i strekk.

[Luckyme og vennen]

Jeg gjør også vanligvis som du gjør;-)

[Milly72]

Jeg synes i utgangspunktet at det høres kjempefint ut at babyen aldri skal gråte når han skal sove. Men jeg tror også det er ganske enkelt å si det for folk som har barn som relativt lett finner søvnen. Søvn har vært en kjempeutfordring hele tiden med vårt barn og ofte har det å la henne gråte litt vært den eneste måten å få henne til å i det hele tatt få den søvnen hun trenger. Vi pleier da alltid å sitte hos henne, trøste, ta opp av og til osv osv. Poenget mitt er simpelthen at det funker rett og slett ikke for alle å ha null-toleranse på skriking.