Hva gjør jeg?????

[Anonym bruker]

Barnet er enda ikke født. Vi har allerede tenkt ut hvem som skal være faddere for vårt barn. Jeg(24år) vil at søsteren min og mannen hennes skal være faddere, og mannen min(26år) vil ha søsteren sin. Vi snakket med de om dette. Det var ingen problemer, helt til søsteren til mannen min på 30 år ringte å spurte hvorfor samboeren henns ikke kunne være fadder, om vi ikke hadde trua på forholdet deres..... Så da fikk hun oppmerksomhete rettet mot seg for ente gang. Hun har vært samboer i 1,5 - 2 år med denne gutten. Synes dette viser liten respekt for våre valg. Mannen min fikk skikkelig dårlig samvittighet for dette. Jeg kjente jeg ble sint. Moren/svigermor mente at vi kunne kutte ut mannen til søsteren min som fadder for da kunne bare jentene være faddere... Hallo....snakk om å respektere oss og våre valg da.....Synes det hele er vanskelig, og synes min svigerinne krever mye oppmerksomhet rundt henne som person både når det gjelder positivt og negativt... Alle skal stå på pinne for henne til hver en tid... Nå må det bli en stopper på dette....

[zitapus]

Du og mannen din velger faddere, de andre har ikke noe de skulle ha sagt. Det er faktisk begrenset antall som kan være faddere og derfor skal de velges med omhu. Dersom du trenger en grunn kan du vel bare si at dere vil ha noen igjen i tilfelle dere skulle få flere barn......

[Anonym bruker]

Dette var litt frekt synes jeg. Det er deres valg hvem som skal være faddere. Søsteren burde jo heller se det som en ære at hun får være fadder, enn å begynn og påvirke hvem andre dere skal velge.

 

Nei, synes dere skal stå på deres. Får dere flere barn, kan dere jo heller ta han som fadder da hvis det er aktuelt. Er jo ikke sånn at man må velge par.

 

Lykke til! :-)

 

Ana

[Anonym bruker]

Vanskelig dette. På en måte er det underforstått at ikke dere har trua på de, på en måte. Kjenner noen par der den ene har blitt spurt, og ikke den andre - og hvor det har blitt opplevd som svært sårende av den som ikke har blitt spurt.

Vi har selv et vennepar som "bare" er samboere, og som vi lurer litt på å spørre, men har også vært innom tanken på å bare spørre han som er min manns kompis. Men hvis vi velger de, så tror jeg vi spør begge. Jeg vil ikke at hun skal bli såret, og går de fra hverandre så får de komme med sine respektive nye partnere i framtidige familieselskap!

[Anonym bruker]

Skjønner at de kan føle at vi ikke har trua på de. Men jeg skjønner ikke poenget å bare å bli fadder når han ikke intresserer seg for dette. Bare hun som vil ha han med. Jeg synes det handler litt mer om respekt ovenfor våre valg. Hvorfor skal hun alltid ha det siste ordet...og hun får som regel alltid viljen sin pga at det alltid er så synd på henne....Jeg skjønner at mannen min synes dette blir ekkelt....men synes dere ikke det er å tvinge seg på en fadderrolle som kanskje ikke samboeren hennes har lyst til en gang??? Det er faktisk en rolle som betyr noe spesielt for meg....

Og at svigermor vil kutte ut mannen til søsteren min som har vært i sammen 10 år synes jeg blir frekt å avgjøre for oss.....

[Winterlady]

Hva om bare mannen din hadde blitt spurt om å være fadder til hans søsters barn, samtidig som du visste at de også skulle ha et annet par hvor begge skulle være faddere? Hadde nok følt meg såret selv ja.., men det er min personlige mening.

 

Ifølge gammel overtro er det likevel slik at bare gifte par skal være faddere begge to, da paret ellers vil få ulykke over forholdet sitt og ikke holde sammen. Men dette er jo et argument for de som er litt overtroiske da .

[Mosseline]

Vi har valgt å ta "genetiske" faddere. Av den enkle grunn at man aldri har noen garanti. De som er fadder på min mann er skilt, og det er ikke så lett å forholde seg til ved litt større anledninger.

 

I 2000 skulle vi døype vår datter, førstefødte, og valgte mine svigerforeldre og to av mine søstre. Den ene søstra mi var singel og den andre hadde da vært gift i 13 år og hadde 3 barn selv. Hadde ingenting med at jeg ikke hadde trua på ekteskapet deres eller noe sånt. Dette snakket vi om og det ble godtatt. I fjor sommer var deres forhold bare timer fra å ryke. Han hadde funnet en annen og satt i bilen klar til å reise å hente henne... Heldigvis tenkte han seg om noen ganger til og de er fortsatt gift i dag, men man har INGEN garanti, uansett!!!

 

Det er jo tross alt deres valg!!!! Krev å bli respektert!!!!

 

 

Lykke til:-)

 

[Anonym bruker]

Jeg skjønner faktisk godt at de reagerer på dette, og at både søsteren og samboeren hennes blir såret. Ved å ikke velge ham som fadder, viser dere jo veldig tydelig at han ikke er akseptert og at dere ikke liker ham, og kanskje ikke henne heller. Skjønner godt at det er sårende. Hadde dere tenkt at fadderne skulle ha en veldig aktiv rolle som faddere i oppveksten til barnet? For mange blir jo dette bare symbolsk, og da synes jeg dere skulle være litt mer raus.

[Anonym bruker]

Det kan hende hun oppfatter det som deg. Men er det vår avgjørelse eller er det hun som alltid skal få viljn sin når det gjelder dette også. Samboeren hennes er ikke glad i barn. Det har han sagt rett ut. Har ikke noe forhold til det. Det at hu blir spurt er fordi vi vil at hun skal være fadder for vårt barn. Synes det hadde blitt rart å spørre samboeren hennes når han i grunn ikke er delaktig i dette....Fokuset har gått helt bort i fra barnet, og oppmerksomheten har kommet rundt henne. Dette er noe hun vanligvis alltid gjør. Hun skygger alltid over sin bror fordi han aldri vil såre noen, men hun kan gjerne trampe ned folk pga sin usikkerhet. Hvorfor er det alltid hun som sakl ha det siste ordet i saken.... Jeg vet at samboeren hennes blir nok fadder tilslutt, fordi vi vil ikke skape bråk, men det viser igjen hvor respektløst dette er i forhold til det valget vi hadde tatt. Min mor sier at vi må velge han også for å skape husfred, men synes dette blir samtidig litt feigt.....

Da er det altså søsteren hans som skal velge faddere....høres nesten slik ut..

[Anonym bruker]

Hei,

Jeg støtter deg fult ut. Det er dere som velger faddere til deres barn. Og siden forholdet ikke har vart i mange år og dere kanskje ikke har samme tilhørighet/kontakt skjønner jeg at dere bare spørr den ene.

Det som føles riktig for dere, i forhold til fadder oppgaven bør dere følge.

Jeg er selv samboer og han har mange onkelbarn underveis, og er ikke blitt lei meg for at kun min samboer er blitt spurt. Når dette skjedde hadde vi vært sammen 1.5 år også. Jeg skjønner familien godt jeg.

 

I vårt tilfelle skal vi spørre hans bror med kone og min bror med kone.

De er tross alt gift og har mange barn selv og har et godt familieforhold.

Dette er viktig i vårt valg og vi følger vår følelse.

Ikke la andre hersje over dere.