Gå til innhold

Mannen min har gjort noe dumt.., veldig dumt... Hva hadde dere gjort?? =(


Anbefalte innlegg

Han ble frustrert aa sinna naar vi kranglet.., saa da gjorde han detta..- Noen draaper som traff guutungen med kaffe.., var ikke varm.., men allikevel saa tolererer jeg ikke det og ble veldig sinna.. Det var da han kastet en sneip i ansiktet paa meg.. Jeg fikk brannsaar i munnviken.. Tok med meg guttungen og sa.. at denne gangen har du gaatt for langt.. Det var da glasset ble knust i tusen biter...=/ Aldri gjort noe saant før.., alt er bra naa.., men sitter aa tenker naa at .. Hadde dere forlatt han med en gang uansett situasjon om mannen hadde gjort dette?? Som jeg sa til mannen min.., uansett hvor sinna du blir er ikke det aksebtabelt.. Det skjer kun en gang...

Fortsetter under...

Han har sagt ja til aa være med paa et kurs .. Han skal fly rett etter jobben saa han blir da borte i 5 dager.. Jeg har maatte bytte bort 2 av vaktene mine paa jobben for at han skal dra.. Det er egentlig helt greit at han drar .., men det er 2 ting som gjorde at krangelen var igang.. For det første.. Saa er det gerit aa høre med kona si om det er greit aa dra vekk i 5 dager.. Og for det andre saa var det faktsik ogsaa mulig for meg og lillegutt aa være med.., men han hadde ikke tenkt tanken paa aa spørre meg...

synesddette var veldig barnslig gjort av han. dette skal du ikke tolerere.

Det er et ordtak som sier at noe av det beste en pappa kan gjøre for sitt barn er og elske og respektere barnets mor.

Når man tenker over hva det innebærer. Elske og respektere deg.

Men man kan jo bli sint og frustrert og miste besinnelsen.

vet ikke helt hva jeg hadde gjort. men er dette noe som bruker og skje. dahadde jeg pakket min sekk og dratt.

 

hverken du eller din sønn fortjener og bli behandlet slikt..

 

Når man gjør slike ting i sinne så er det fordi man mangler ord og ikke vet hva man skal si.dette ordner seg

 

Håper

 

Ordnet seg naa .. Men kjente plutselig saaret i munnviken og maatte da spørre hva dere hadde gjort.. Har aldri gjort noe saant før og gjør han noe saant igjen er jeg ferdig med han.. Men jeg tror nok ikke det skjer igjen...

Annonse

 

Skjønte ikke helt hva som skjedde med kaffen? Veltet han koppen i sinne så noen dråper traff gutten?

 

Vet ikke helt hva jeg synes om dette, jeg.. For EN ting er en enkeltstående "frustrasjonsraseriepisode", men nå gjorde han jo i tilfelle TRE ting etter hverandre. Og jeg synes vel at han burde klart å besinne seg allerede etter den første episoden med kaffen..i hvert fall burde han klart å roe seg etter det med sneipen, som er ganske alvorlig i mine øyne.

 

Hva sier han selv nå da?

 

Skjønner likevel godt at det kan være frustrerende for ham dersom det første med kaffen skjedde ved et uhell og han så fikk masse kjeft for noe som egentlig ikke hørte krangelen til. Om du skjønner hva jeg mener :)

man er ekstra irritable og følsome i barselstiden og når babyene er små...vi sliter selv med tynnslitte nerver og krangler mye. Det beste er å gi hverandre litt pusterom og ikke være pirkete på all verdens ting. Det han gjorde med kaffen var dumt og du skulle sagt til ham at han må være mer forsiktig. Han følte seg sikkert truet og var lei seg for at han gjorde det mot guttungen, og så ble han angrepet av deg i tillegg. MEN når det er sagt så er det på ingen måte akseptabelt å kaste sneipen på deg på den måten, det synes jeg er helt forkastelig på lik linje med fysisk slag! Uansett hvor provosert man blir så skal man aldri bruke fysisk vold! Jeg selv har en mann som har utrolig sterk temperament, og jeg har lært meg hvor grensa går slik at det aldri har kommet så langt at han gjør noen skade. Han sier selv at det han kunne finne på å gjøre er å knuse ting i huset og slikt... Når vi krangler så forteller jeg mitt og enten så går jeg, eller så går han slik at vi ikke ser hverandre for å dempe situasjonen litt. Ingen vits i å fortsette med skrikingen for det fører jo aldri til noe bra. Lær hvor deres grenser er, gjør alt du kan for å vise ham at han ALDRI må finne på noe slikt mer...og at du også ikke trykker på kokepunktknappen hans.

 

lykke til, det ordner seg

Vanskelig å gi noen råd om hva jeg ville gjort i samme situasjon, men du bør i hvertfall si klart ifra om at slik oppfølsel er fullstendig uakseptabel!

Han skal tross alt være et forbilde for den lille, og bør kunne beherske seg såpass at slike situasjoner ALDRI oppstår!

er ikke lett når man har barn sammen. men jeg hadde nok gått....alle må selv vurdere hvor mye man vil finne seg i. Personlig ville jeg ikke leve med hendelser som du beskriver. har jobbet en del med aggresivitet gjennom jobben min, og min erfaring er at det ikke blir bedre. Hvis du velger å bli, kan du kanskje få mannen din til å begynne i en eller annen form for terapi?? Så han kan kontrolere seg selv når han blir sint. Det finnes noen muligheter. Kontakt familievern kontoret der du bor. For det er jo ikke verdt det hvis dråpene med kaffe ikke er kalde neste gang......

Han kastet kaffen ut av koppen med vilje.., og guttungen satt i dørpningen.. Var selvfølgelig ikke meningen aa treffe guttungen.., men det skjedde og det var da jeg ble sinna.. Jeg spurte om han var helt gal som heller kaffe rundt her naar guttungen sitter rett ved siden av.. Da reiste han seg opp og sa at det var unødvendig aa si og kastet sneipen i trynet paa meg.. Jeg sa da at naa har du gaatt for langt.. Tok med meg guttungen og gikk inn.. Da tok han tak i glasset og smelte det i terassegulvet.. Han har sagt unnskyld mange ganger og han har aldri rørt meg før.. Han angrer virkelig..

 

Nå leste jeg det neste innlegget ditt også.. :)

 

Hvordan er han når dere krangler til vanlig egentlig? For dette var jo ikke så mye å bli sinna for.. av ham, mener jeg.. For det er jo ganske opplagt at du har lov til å stille spørsmål ved hvorfor han ikke snakket med deg på forhånd om å reise bort!

 

Synes han hisset seg litt vel mye jeg. Men håper han har bedt veeeeldig pent om unnskyld i hvert fall :)

 

Det var det han sa.. At jeg trykte paa kokeknappen hans.. Ved aa spørre om det ang. kaffe og guttungen.. Hadde selvfølgelig ikke trengt aa spørre om han var helt dum som kaster kaffe paa guttungen.., men jeg ble redd.., trodde kaffen var glovarm...=(

Annonse

Han blir veldig fort frustrert.., men som regel saa bare drar han eller saa prater vi det ut.. Tar en 5 min time out paa hver vaar side av huset.. he he he... Han sliter ogsaa med daarlig samvittigheter pga et par daarlige episoder han har gjort for lenge siden.. Ikke utro, men det saaret meg og det detter plutselig ned i hodet paa han at.. herregud.., hun maa jo ha hatt det helt forferdelig naar det og det skjedde ogsaa blir han overfølsom.. + at jeg ikke klarer aa stole 100% paa han etter dette...

Vet du at jeg hadde faktisk (håper jeg) pakka en bag og reist på flekken dersom mannen min hadde vist en slik aggressiv oppførsel mot meg og gutten vår. Ikke minst FORRAN gutten vår. Jeg vil i utgangspunktet gjort nesten alt for å redde ekteskapet mitt, og mener at skilsmisse er absolutt siste løsning, men i dette tilfellet nøler jeg ikke. Det er verre for et barn psykisk å være vitne til at far slår mor enn at far slår barnet fordi barnet vil føle en avmakt da det ikke greier å beskytte moren sin. Det viktigste du gjør er å beskytte gutten din.

 

klem

Kaste sneip i ansiktet og slaa?? Vil dere si at det er noe ala det samme altsaa?? Jeg tenker liksom som saa at han har aldri slaatt meg og har aldri kalt meg navn eller noe... Kun den ene episoden her paa over 4 aar... =/

 

Var en over her som foreslo terapi, og det synes jeg også høres lurt ut. Siden han allerede er en type som det fort kan koke over for.

 

Har dere større barn sammen? En ting er at du som voksen kan unngå å trykke på knappene hans.. Men hva når barnet blir større da? Og tenåringer, f.eks., har vel en tendens til å trykke på slike knapper med vilje? :)

 

Så selv om jeg kan forstå det hvis du velger å bli, så synes jeg likevel at han bør gå med på å ordne litt opp i sine egne issues, til beste for dere alle.

Men det er farlig at du sier at du "trykket paa knappen", altsaa at du synes det var din feil. Det er skikkelig farlig oppfoersel fra din side! Du kan ikke noe for at han angrep deg fysisk. Han maa snakke med noen (utenforstaaende) om dette, ellers kan det fort skli ut! Familievernkontoret ville jeg ringt til i morgen!!!

Vi giftet oss for faa mnd siden og har en liten gutt paa 10 mnd... Jeg kan ikke gaa fra han naa.., jeg maa prøve aa glemme det som har skjedd ogsaa haape at instinktene mine stemmer at dette faktisk ikke er hans sanne seg... Eventuelt om jeg merker at han blir aggresiv igjen saa blir det familieterapi...

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...