ang. fødselen.

[helli]

Kommer dere til å ta me barnefaren\eksen på fødselen.

 

Eg har tenkt litt øve det i det sista siden eg bare har 5 uker igjen nå. Tror aldri eg komme te å klara å ha han me meg. Det blir så unaturligt liksom. Koffer ska han få gleden av å ver me på en så stor opplev else når han gjer f... ellers. Det va han så stakk ikke eg. Tror heller eg ville valgt å ligga der inne aleina enn å ha han med.

[SuSiii]

jeg har bestemt meg for å ha me barnefaren/eksen på fødselen...men det er fordi han har et veldig høyt ønske om å få være med...og så stiller han jo opp 100%nå også da...å vi er veldig gode venner,selv om vi ikke lenger er ett par...men nå er det jo 18 uker igjen til jeg skal føde,så ting kan jo endre seg,men planene er hvertfall at han skal få være med...

men jeg skjønner deg veldig godt hvis du ikke vil ha han med i og med du sier,at det var han som stakk og at han ikke har brydd seg under svangerskapet! da synes jeg ikke han skal få den gleden,men at du kun skal tenke på DEG selv å gjøre det du ønsker! hvis du ikke vil føde alene kan du vel ta med deg moren din,eller en søster hvis du har det?)

uansett avgjørelse så må du ha lykke til:o)

[Gjest]

Jeg klarer ikke bli enig med meg selv om jeg vil ha han med eller ikke. Har vært mye sint på eks'en min og vil i perioder holde han vekke fra alt siden han ikke har gjort annet enn lage helvete for meg likevel. Andre ganger vil jeg gjerne ha han med, så ville han kanskje fått større forståelse for hva det er jeg går gjennom. Men vet ikke hva han selv vil. Er et vanskelig spørsmål. Og i vår situasjon som gjerne forandrer seg underveis tror jeg ikke det er mulig å vite hva en vil før en er i situasjonen.

I tillegg er fødselen en veldig privat situasjon som jeg ikke synes er naturlig å ha en eks med på siden vi ikke er intime med hverandre lengre. Da kunne jeg likeså godt hatt et fremmed mannfolk der.

Men det er ikke lett å si. En må kjenne etter hva en selv føler. En kan i hvert fall ikke bli presset til å ta med seg en som ikke er del av ens liv lenger.

[*toppris*]

eg kommer ikke til å ha med barnefaren på fødselen, det r det eneste han har vært intri i etter at han skjønte det at eg ikke lot meg presse til abort. Han har ikke stillt opp i løpet av svangerskapet og kun brydd seg om seg selv og hva han vil og skal. Til og med når eg ble innlagt der en eventuell fødsel ble stoppet ga han faen... Så det å ha han med på noe så intimt og stort som en fødsel frister ikke. Vi ligger jo tross alt der i avsluttningen på det største i livet, graiditeten, begynnelsen på ett nytt liv. Det er en veldig sårbar situasjon der vi faktisk er avhengig v at den som eventuelt er med er en vi har tillitt til soms tiller opp og hjelper oss under fødselen. Dette er også noe som jordmødre sier. Man vet heller ikke hvordan man selv vil reagere i en slik situasjon, derfor så lenge eg ikke er trygg på barnefaren, ikke har full tillitt til ha osv så vil eg ikke ha ham med. Hvorfor skal han få den gleden når han bare stakk av og gav F, nei uff... Eg vil ivertfall ikke ha ham med, selv om han "bryr" seg nå på slutten ved å sende mld om hvordan det går, som om han skal smiske seg inn nå siden det næmer seg slutten. Midt i ræven...

[helli]

Det e godt at ikke eg e den einaste me di tankene. Det e jo ikke vår feil at di ikke bryr seg, så koffer ska me nikka når di vil någe. Tror heller eg vil ha me meg mamma eller ei goe veninna, det komme nokk te å gjør meg mye tryggere