3 mnd gammel - ok å gråte seg i søvn?

[Anonym bruker]

jeg har en barselvenninde som lar sin 3 måneder gamle datter gråte seg i søvn, både om dagen og natten. Jeg orker ikke noe sånnt med min gutt, men hun argumenterer med at jenta har blitt så mye roligere og tolererer å ligge alene lengre osv. Jeg ser jo også at dette stemmer. Men jeg må si det skurrer en del, har liksom alltid lært at spedbarna trenger kontakt og tilbakemeldinger også når de gråter, og at man ihvertfall ikke skal sette i gang med verken milde eller harde gråtekurer før de har passert halvåret.

 

Lurer litt på om det er vanlig, og hva almuen mener? Kjenner ikke så veldig mange andre med små barn som jeg kan diskutere med, men heldigvis er ihvertfall mannen min og jeg enige om hvordan vi vil ha det ovenfor vår gutt :-)

 

[Luca]

Tror ikke det er mange som ville latt en 3 mnd gammel baby gråte seg i søvn. For de som evt vil bruke feks Ferbermetoden(gråtekur, som jeg personlig aldri ville brukt) kan begynne med det etter 6 måneders-alder. Det er ingen hensikt før, og er skadelig. Selvfølgelig slutter den lille babyen til venninne din å gråte, den vil bli mer apatisk istede for den vet at den ikke får respons på gråten. Og gråt er en baby sin måte å kommunisere med, og avvises dette blir babyen både utrygg og apatisk.

[Anonym bruker]

NEEEEEEEEEEEEEEEI, stakkar lille baby!!!! den kommer ikke til å føle så mye trygghet framover...

[Linda21Nathalie16.04.06]

Det man kan gjøre er at når du legger ungen så sier man natta, så går man ut av rommet.. så kan du vente i 3 til 5 min og høre i gjennom døra at ungen ikke skriker seg i hjel, og når det har gått så lang tid så kan man gå inn igjen å prøve å roe ungen ned og si at nå er det natta:)

 

men jeg er helt enig med luca, man må ikke la ungen gråte seg i søv av seg selv, da kan ungen bli utrygg...

 

Men det jeg gjør er å ta dyna hennes på fanget mitt og legger henne oppå dyna så legger jeg smokken i munnen hennes, å vugger henne i søvn, så når hun har sovna så legger jeg henne oppi bilstolen og legger et teppe oppå.. så går det en times tid så sniker jeg meg inn på rommet hennes og lgger henne i senga... da sover hun gjennom hele natta;o)

[*bolla pinnsvin*]

Gutten vår er bare fem uker, men jeg kan jo si hva jeg gjør i hvert fall. Legger han når jeg ser at han begynner å bli trøtt. Han vil jo helst sitte hos mamma eller pappa, men vi legger han ned fordet. Da begynner han ofte å gråte, så jeg sitter og stryker han på hodet, ansiktet og magen til han roer seg ned. Gjør han ikke det i løpet av tre til fem minutter tar jeg han opp og roer han ned, før jeg legger han ned igjen. Det tar som regel ikke mange minuttene før det blir stille.

 

Hadde skikkelig dårlig samvittighet for dette til å begynne med (har gjort det i en uke nå), men helsesøster sa det var helt greit. Grunnen til at han gråter litt når vi legger han ned er ikke at han er redd, men at han er misfornøyd fordi han helst skulle ligget hos oss. Siden vi stryker han er han trygg, fordi han vet at vi er der.

[Loppa- nr2 i magen]

Lille snuppa mi er snart 12 uker. Min mening er at hun er alt for liten til å gråte seg i søvn...

Som regel sovner hun når hun skal rape etter kvelds maten(pupp) og blir bært sovende i sengen sin.

 

Hvis hun ikke sover så lar jeg henne ligge å klage/suttre/kjæfte litt for å se om hun sovner (som hun vanligvis gjør da) Hvis hun begynner å gråte skikkelig så tar jeg henne opp og til hun finner roen og prøver igjen.

Fungerer veldig bra her.

 

Men alle barn er jo ikke like... Blir jo ikke riktig å si at det din barselvenninne gjør er galt. Jeg kjenner dem jo ikke...

 

Men jeg ville ikke gjørt det på den måten med min datter!

 

 

[Gjest]

Uff... Har IKKE hjerte til det jeg i allefall! Jenta mi på vel 4 mnd har aldri grått seg i søvn, har alltid gått inn til henne og gitt henne trøst hvis hun har begynt å gråte..

Når vi startet kveldsrutinene, med å legge henne før oss (ca 6-7-uker) våknet hun ofte i starten, og gråt. Da gikk jeg alltid inn, med EN gang... Tok henne ikke opp, med mindre hun var hysterosk eller måtte rape. Koste med henne, sang litt og susset på henne;o) Etter en liten stund, kanskje 2 uker var det nesten bare å legge henne, stryke og si "natti natt gullet.., elsker deg"

 

Nå er det svææææææært skjelden hun gråter etter at jeg legger henne, og hun legger seg kl 19.00..

Så min erfaring er at barnet ønsker noe når det gråter, og at det lærer seg trygghet ved å oppsøke kontakt - og FÅ det!!!

 

Enig med hovedinnlegger;o)

 

 

[Crazywoman]

JEG MENER AT SKRIKEMETODEN/FEBERMETODEN ER FORFERDELIG. DET BESTE ER Å GJØRE SOM NEVNT OVENFOR: GÅ INN STRYKE, SYNGE ROE NED GULLET OG SI NATTA. BEDRE Å SPRINGE EN MILLION GANGER INN TIL GULLET ENN AT BABISEN SKAL TRO AT MAMMA OG PAPPA IKKE BRYR SEG.....

[m-mamma]

Jeg har aldri gjort det. Selvfølgelig har han noen ganger grått i noen få min, men da er det ikke snakk om skriking. Stort sett litt babling som går over i gråt. Når jeg legger han og han skriker så er han enten ikke trøtt nok eller han er mer sulten.

[Ranveig R]

Det kjem jo an på kva ein meiner med "å gråte seg i søvn". Guten vår har så godt som aldri "gone down without a fight", han har sutra/skreke seg i søvn når han ikkje har sovna ved puppen.

 

Eg meiner forskjellen ligg i om babyen ligg aleine og grin, eller om det er nokon med ho. Enkelte babyar sovnar ikkje utan den obligartoriske sutringa. Eg blir nesten glad når guten vår begynner å sutre i senga si, for då veit eg at han kjem til å sovne i løpet av eit par minutt. Men vi lar han ikkje ligge aleine. Når han begynner å sutre går eg eller mannen min inn til han (han ligg gjerne og leikar for seg sjølv litt før han er heilt kalr for å sove) og set oss ned ved senga hans og stryk han over håret, og snur han rundt på ryggen når han snur seg til magen. Viss ikkje vi snur han reiser han seg opp, og kan nødvendigvis ikkje sove ståande.

 

Så for å svare på spørsmålet ditt:

 

JA - så lenge det er nokon hos babyen heile tida er det greit at babyen skrik. For mange er det ikkje til å unngå. Men eg må og svare

NEI - dersom babyen ligg aleine og skrik.

[Anonym bruker]

Takk for alle svar, dere bekrefter ihvertfall magefølelsen min! Den lille ligger alene å gråter ja...:-/

 

Hilsen hovedinnlegger.

[*ulvemor*]

det er IKKE ok nei. Jenta mi nekta enda å sovne selv da hun var tre mnd, så da la jeg meg sammen med henne! uff.. de er jo så små enda når de er tre mnd. Syns det er fælt å la henne skrike nå når hun er åtte mnd også jeg, heldigvis er det sjelden hun gjør det!

[Gjest]

Jeg syns dem er altfor små til slikt, jeg bysser eller legger meg i senga med lillegutt om han absolutt ikke vil sove

 

Trenger han kos & nærhet, skal han få det

[Gjest]

jeg synes ikke man skal la barnet skrike seg i søvn uansett hvor gamle de er! tenk hvor forferdelig det må være for barnet å ligge der og gråte og ikke få noe respons fra foreldrene... grunnen til at de til slutt sovner er IKKE at de skjønner at de skal sove nå, men pga at de er utmattet av skrikingen.. jeg har heldigvis en gutt som sovner av seg selv uten noe skriking, men de få gangene han skriker så går jeg inn hver gang han begunner å skrike og gir han sutten, stryker han over kinnet og sier natta. da sovner han etter kort tid. vet at dette ikke er tilfellet for mange andre, men uansett: Prøv alt annet enn å la barnet skrike!!!

[Andreas kom 17.Mai 2006]

NEI,syns ikke det er greit uansett alder jeg da. Må jo være helt forferdelig å høre på babyen som ligger der å skriker sårt helt alene. Har selv en gutt på 3Mnd,kunne aldri tenkt meg å latt han skrike seg i søvn.. Heldigvis aldri hatt noen problemer med å få lillegutt til å sovne,han sovner tidligere og tidligere på kveldene nå.Men ville heller prøvd å bysse eller trille kort tur for å roe barnet.

[Munin]

Skrikekur på en baby? Barnemishandling i MINE øyne. Helt forkastelig.

[ma♥med 2 små jenter♥]

Enig med de andre her om at det ikke er ok for en tre mnd gammel baby å gråte seg i søvn.

 

Som andre har sagt kan det gjøre babyen utrygg. H*n skal jo nettopp lære seg til å kommunisere med omgivelsene, og når h*n da ikke blir sett og hørt, vil h*n heller ikke lære seg dette...