Ønsket om å bli gravid er blitt en besettelse

[Naima og lille spiren]

Jeg hadde en spontanabort i juni,uventet graviditet og etter det har ønsket om å bli gravid utrolig stort. Jeg gråter og gråter fordi jeg vil så gjerne, og ble så trist etter aborten. Kjæresten min og jeg fikk føle hvordan det var å skulle ha et barn sammen. Det føltes så godt og riktig.

Jeg merker at det er stort sett bare det jeg tenker på for tiden, er nesten blitt besatt på å bli gravid igjen. Jeg ser mange av dere har prøvd mye lenger enn meg, men jeg vil så gjerne bli gravid NÅ

Er det flere som har det slik som meg?

[jordbærsjokolade]

Hei!

Du er ikke alene kjære deg. Her er det mange som har mistet og som føler det samme som deg. Jeg mistet selv i januar og igjen i mai. Tenker, sover, drømmer baby hele tiden. Så du er nok ikke alene med de tankene. Og selv om det er mange som har prøvd lenger enn deg betyr det ikke at smerten din er mindre.

 

Jeg ønsker deg lykke til med prøvingen, håper du får en ny liten spire snart. Stor klem fra meg

[Naima og lille spiren]

Jeg håper at det blir en spire på meg snart, og på deg

Det som ikke hjelper er at naboen min som også er min gode venninne har en liten baby som jeg er veldig glad i, men når jeg holder ham blir jeg bare trist og må gå hjem igjen fordi tårene kommer. Da blir jeg liggende på sengen og gråte lenge.

[Lille trille satt på hylle]

hei.

jeg skjønner hvordan du har det. går hele tiden og tenker på å få en liten baby med min kjære.

dette er jo til tider veldig slitsomt for oss begge,da vi sliter med å få det til.

jeg ser hele tiden tegnene på graviditet (på meg selv), men er som regel bare tr som kommer.

men kanskje vi bare får prøve å ikke tenke så mye på det?enkelt er det ikke.

lykke til med prøvingen videre.

(ny her på bim)

klem

 

[♥Tullerusk♥]

Du er nok ikke helt alene om dette... Jeg har ikke mistet (tror jeg, er ikke helt sikker men det er en annen sak, lang sak)

 

Tenker støtt og stadig om en liten en til, men sambo er ikke helt klar for dette, riktig ennå...

 

Skal snart ta en alvors prat med han... Synes det er på tide jeg da... da gutten vår blir 3 år snart...

 

 

[Lurv]

jeg forstår deg godt! Mistet i mai, også etter en uventet graviditet som føltes veldig riktig ut, og må vel si jeg ble besatt etter å bli gravid igjen fort. Gråt også masse, og tenkte at det eneste som kunne gjøre alt bedre var en ny spire. Jeg er enda ikke blitt gravid igjen, og har fått tid til å sørge. Det gjør fremdeles vondt, spesielt dersom jeg er i situasjoner som minner meg spesielt på hva som kunne ha hvert, men jeg er ikke like panisk etter at jeg må ha en spire NÅ!! Jeg har det fortsatt travelt, men jeg har insett at det kan (selv om jeg ikke vil det) ta tid..

Ta deg tid til å sørge, du.. det har du lov til

[Merethe ♂ ♀ ♂ ♀]

Jeg har ikke mistet, men allikevel har dette blitt mer og mer en besettelse siden vi begynte å prøve (er i 4. pp). Blir så lei meg når vi ikke får det til og ønsker, ønsker ønsker å bli gravid!! Mannen min blir av og til litt redd, for han kjenner meg nesten ikke igjen når jeg er på mitt verste. Han vil også ha barn, men tar det litt mer med ro.

[jordbærsjokolade]

Nei, det er ikke lett med store mager og små barn. Fikser ikke det jeg heller. Min bestevenninne har akkurat blitt trebarnsmor og vi hadde termin med en ukes mellomrom. Har vel så og si ikke kontakt med henne(eller noe av de andre venninnene mine) nå. Men heldigvis er de så gode venninner at de forstår og kommer til å stå med åpne armer når jeg er klar igjen. selv om det fortsatt kan ta lang tid!

Tror dette er noe du må ta i ditt eget tempo, og hvis du må gråte så gjør du det. Ta den tiden du trenger!