Familierådgivning... noen som vet???

[Anonym bruker]

ok her er tingen jenter,

har vært leeeenge sammen med mannen min og jeg hadde 100% tillitt til han, men så skjedde det noe som gjorde at jeg mistet den FULLSTENDIG! det er 4 år siden det skjedde - I know, "get over it"... men greia er at jeg valgte å fortsette forholdet siden vi har vært sammen i en evighet og han er virkelig mannen i mitt liv. Siden den gang har vi fått ett barn og ett er på vei... Problemet er at jeg ikke er helt overbevist om at jeg vet hele sannheten fra den gangen og nå har det blusset noe opp igjen... (og vi gravide er jo som kjent litt hormonelle...) dersom det er mer fra den gang da vil han nok ALDRI innrømme det - han vet han kommer til å miste meg da og det ønsker han virkelig ikke.

 

Så problemet mitt er tillitt som dere skjønner... kanskje er det ingenting, eller så er det noe, ikke vet jeg... Problemet er at jeg må stole 100% på den jeg er sammen med og slik har vi det ikke nå pga det som skjedde 4 år siden...

 

Tillitt er noe man bygger over tid og før dette skjedde var han helt oppe på "tillittsbarometeret", etterpå datt han helt ned og nå har han bygget seg opp et stykke for så å falle ned litt igjen...

 

Det må jo være forferdelig frustrerende for han også dette og slik det er nå har jeg flere muligheter.

 

* gå fra han og bare tro på følelsen min, litt uaktuelt for jeg elsker han virkelig og vi har tross alt 2 barn sammen. jeg kan jo ta feil!

* grave mer i fortiden og kanskje ødelegge en annen barnefamilie samt min egen.

* legge det bak meg og "glemme" (det skjer jo aldri...)

* familierådgivning...

 

så jeg lurer på, hadde familierådgivning vært noe for oss?

er det noen som har erfaring med dette og vet litt om det?

det handler jo veldig enkelt om at jeg ikke lenger stoler på mannen min og det MÅ vi virkelig gjøre noe med! Er familierådgivning rette kanalen?

 

PLEASE hjelp meg jenter, jeg elsker han virkelig,

men tillitt er veldig viktig for meg!

[~mamma~]

Jeg har ingen erfaring, men for meg høres det ut som om familierådgivning er tingen for dere! Vi var på samlivskurs for noen år siden, ikke fordi vi hadde problemer, men fordi vi ønsket å forebygge. Det var veldig positivt! Familierådgivning er selvfølgelig noe annet, men jeg vil tro at det er å anbefale i en slik situasjon som hos dere.

 

Masse lykke til!

[Anonym bruker]

for det første..STOL PÅ STEMMEN INNI DEG..

Føler du at det er noe galt er det som regel det..

Hadde nok prøvd rådgivning først ja..Hvis du elsker han og som du sier at dere har barn så er det virkelig verdt å prøve..Tenk på barna deres!!!

[Gjest]

Hei! Du høres ut som om du er i ganske samme situasjon som meg! Jeg har og en mann jeg ikke klarer og stole på i det heletatt! Vi her ett barn og ett på vei, men jeg er "sikker" på at hen har vært utro en gang mellom første barn og det vi skal ha nå, men som du sier, han kommer ALDRI til og inrømme det!

Så løsningen min ble at jeg sa til ham at enten så dro jeg eller han ble med på familierådgivning!

Han valgte selvfølgelig familierådgivning! Men det ble mye bedre av det og, nå klarer vi og kommunisere og diskutere på et annet nivå enn tidligere, tilliten jobber vi med, siden det ikke er noe som kommer på en dag... Men jeg føler virkelig at dette hjelper, rådgiverne er proffe og forståelsesfulle og fremfor alt, nøytrale!

Dette er jo en gratis tjeneste, så hvorfor ikke prøve ut det? Jeg lover at du kommer styrket ut av det uansett!

Lykke til!!!

[Anonym bruker]

tusen takk!

 

synes det er helt forferdelig dette,

vi kommuniserer kjempebra ellers, han er helt super, hjelpsom og alt det der - det er bare det med tillitten da, og slik det er nå så gnager den meg noe voldsomt.

 

jeg må lære meg til å stole på han igjen og han må "jobbe" sammen med meg. problemet er jo at dersom det ikke er noe slikt som jeg tror så må jo han ha det helt forferdelig - å ha en kjæreste som ikke tror på han! Jeg "forsvarer" oppførselen min med at han tidligere har løyet om ting som han senere har innrømmet når jeg "tilfeldig" fant ut av ting.

Jeg vil jo ikke at det skal være sånn at jeg får vite fra andre hva mannen min driver med!

 

æsj for et dilemma...

sånn er det å ha vært sammen en "mannsalder"...

alltid noe som dukker opp...

 

jeg trodde det kostet penger å være med på noe sånt,

vet du om det er kommunen som har dette tilbudet?

 

TUSEN TAKK JENTER!

 

åh huff, hvorfor må dette komme når man er gravid i tillegg???

[Gjest]

Det er helt sant et helvette å få vite av andre hva mannen din har holdt på med, i mitt tilfelle i fylla, å og ta ham i løyner han har fortalt tidligere!!

Det kjennes ut som at når du endelig har kommet degover noe, så kommer det plutselig noe nytt, han har glemt eller unlatt og fortelle! Noe som bare gjør det 5 ganger værre, for min del i allefall!

Til slutt blir det slik at jeg sitter og lurer på om det er min feil, eller om jeg er helt urimelig som reagerer på det, men har heldigvis en venninne som holder meg i nakkeskinnet når jeg får de tankene!

 

Vi betaler i allefall ingenting for vår rådgivning, de holder til på et familievernkontor.

Legger ved en link til internettside der du finner ditt nermeste familievernkontor; http://www.bufetat.no/?module=Articles;action=ArticleFolder.publicOpenFolder;ID=243/

 

Får håpe det hjelper med den!

[Anonym bruker]

Familierådgiving er gratis i alle kommuner!!

Vi var også på familievernkontoret og fikk rådgiving, men mere som en slags forebygging enn at det var krise i forholdet. Jeg sier det samme som Therma, dette MÅ dere virkelig prøve på. Det er erfarne folk som jobber der, men det kan være vanskelig å få time siden de stort sett har mange saker. Men jeg vet at de prioriterer gravide og småbarnsforeldre.

Det er virkelig en bra tjeneste som er verdt å prøve. Vi hadde stor utbytte av det iallafall.

De hjelper dere til å tenke og å gi råd i forhold til kommunikasjon og diverse.

Altfor mange gir opp uten å prøve og elsker han deg så blir han med på dette.

 

Lykke lykke til iallfall!!!!

[tira fødte 24/08]

jeg fikk vite etter 2 år at typen min hadde hatt affære med ei. men da jeg fikk vite det hadde det gått 2 år. Jeg har alltid visst at han ikke akkurat har vært av den trofaste typen, men var for gla i han til at jeg klarte å la han gå. og tro meg, han hakke akkurat vært trofast nei. men nå er dette ganske mange år siden, og da jeg fikk vite om hun ene hadde vi fått en sønn isammen, og det gjorde det veldig vanskelig å gå ifra han. det ble slutt mellom oss, og var det i nesten 6 mnd. før vi bestemte oss for å prøve på nytt. vi går nå til famrådgivning, og det har bare vært positivt til nå.

 

men, jeg kommer dessverre aldri til å stole helt på han igjen...men forhåpentligvis klarer jeg og legge det ganske godt bak meg.

[Anonym bruker]

huff dette er ikke enkelt, jeg gikk til fam.råd med x, som du skjønner hjalp ikke det oss...

nå vet jeg ikke hva tillitsbruddet var, men jeg kan fortelle at for oss den gangen var det at jeg hadde på følelelsen at noe var galt, jeg visste ikke hva for han sa ikke så mye... men jeg oppgdaget at han stjal penger fra oss (vi hadde delt økonomi, han jugde over hvor mye han fikk i lønn osv)

 

Jeg oppdaget at han hadde lagret nr til ei jente på mobilen, (han sa at hun hadde lånt hans mobil, og lagt inn sitt telefonr innunder navnet til kompisen) huff bare jeg tenker på det blir jeg forbannet... vel han sa ikke så mye, men magen sa sitt, det det endte med var at jeg ble paranoid, trudde ikke på en dritt han sa.... Så gikk vi til fam.råd, og han spurte oss om ett spørsmål: Hvis dere ikke hadde vært kjærester og samborere, hadde dere vært venner? (hadde vi noe mer en seksuelt begjær, osv) - Da svarte min x, nei han mente at vi aldri hadde kunnet vært bare venner... Da gikk det ett lys opp for hu mor.

 

jeg gjordet det slutt, jeg vet han tenker på meg mye... for jeg føler det bare...

Dere har jo lang gang tid, så prøv i hvertfall fam.råd. Det kan hende det går opp ett lys for deg på en eller annen måte uansett du lærer mye om deg selv....

 

 

[Anonym bruker]

ok ble litt opprensking i går mellom oss og han syntes det var et veldig nederlag å måtte til rådgivning for at dette skulle bli bra, men han gikk med på det - etter babyen var født - og det er helt greit for min del. Vi har begge ting vi må jobbe med så det er bare fint at vi kanskje får hjelp til det slik at det blir bedre i fremtida.

 

han forklarte igjen det som skjedde for 4 år siden og jeg legger nok litt mer i det enn jeg burde, men som sagt, tillitt er veldig viktig for meg og jeg må vite at jeg kan stole på han. Han har dessverre vokst opp med å lyve og lure og tar det med seg, han tror at dersom han holder noe fra meg så skåner han meg - det som egentlig skjer er at når jeg får vite om det legger jeg mer i det for jeg kan ikke skjønne hvorfor han skulle lyve om noe slikt... vanskelig, men dette må han bare få fra seg!

 

jaja, tusen takk alle jenter,

jeg gir meg iallefall ikke uten kamp, han er virkelig en god gutt i bunnen og en fantastisk pappa som jeg nødig vil skille meg fra.