April: Bare lillegutt her som ikke snakker så mye...?

[Susan*lillegutt og mini*]

Blir jo nesten litt lei meg når jeg leser hvor mye deres små kan si..men er jo kjempegøy å se at de kan si så mye=)

 

Her kan lillegutt si :

Se (peker og sier SEEEEE)

Dæhh (der)

Mamma

baba (pappa,sier av og til pappa ordentlig)

hei

hade (men sjelden han sier det,bare vinker)

puss (pusi)

Nøff,nøff (når jeg spør hva grisen sier)

mella (mamma sin hund heter merella)

Bø

fisj,æsj (når han ikke liker noe,eller vet noe ikke lov..)

ja

eiii (nei)

 

 

Kommer faktis ikke på så mye mer han kan si nå,men han kan gjøre mye,har bestandig vært tidlig ute fysisk da,men regner med nå når han har startet i barnehagen,så kommer vel ordene etterhvert,er sikkert mer han kan si,men dette er det jeg kommer på,føler at det er så lite i forhold til deres barn,men man skal jo ikke sammenligne da =))

[polarn & pyrene]

Her er det heller ikke så mange ord hun kan.

mamma

pappa

pus

moffe =morfar

voff voff =hund

hej då (så vinker hun)

hej.

titta

se

der (og så peker hun)

smilla= venninden hennes

 

Ellers er det baremumling, men det kommer seg sikkert nå når hun begynner i barnehagen. Vi var forberedt på att det vill ta litt tid med språket for vi prater både norsk og svensk, så hun blir litt forvirret.men etter som hun begynte i branehgen kommer hun til å prate mest svenskt tror jeg.

 

Det kommer seg sikkert etter hvert nå, det kommer til å gå så fort med språket nå fremover.

[Solstråle*]

Ikke så mye??

Syns han sier kjempemye jeg...

Mathias Emil sier veldig lite, men det har begynt å løsne litt. Enkelte ting har han bare sagt et par ganger, men nå kommer det mer og mer....

[*musefis* med 2 store og 2 små]

HÆ??? Kaller du det lite??? Hehe, Mirja kan si:

 

hei

hadet

mamma

mæ (fellesbetegnelse på alle dyr og kosebamsen hennes)

se

 

Skal vi se..... ja... det var vel sånn ca alle ordene hun sier, hehe... ;o)

[Trollmor1]

Litago snakker heller ikke så mye. dvs, hun er sjelden stille- går og jabber i ett, men det er lite som er forståelig utenom "standard" ordene mamma, pappa, se og der. Og så sier hun bæbæ om søsteren. Noen ord blir sagt en gang og går så i "glemmeboken".

Hun utvikler seg ganske likt som søsteren har gjort, både språklig og motorisk. Var litt optimistisk en stund, da det virket som hun var flinkere til å herme enn storesøster har vært, men nå har hun helt gitt seg med det. lenge siden det kom nye ord nå.

På den andre siden er hun fryktelig opptatt av å klatre og utfolde seg. Og bruker også mye tid på å finne utav slike "hva passer hvor"-leker.

[Lykketrollet 05♂+06♀+10♀]

Som du ser i det andre innlegget mitt, så er det ikke så mye forståelig han sier han (Han ligger et stykke etter din lillegutt også, for å si det sånn). Nå har han nettopp begynt å si ja, og vet hva det betyr, så det er litt gøy da. Han er kjempesøt når jeg spør f.eks: "Vil du ha yoghurt?" Så roper han ja og løper til kjøleskapet, og smiler bredt når han ser yoghurt-boksen. "Du må sitte i stolen å spise" sier jeg. "Ja" svarer han, og løper bort til stolen sin.

Så nå kommuniserer vi da i hvert fall, selv om det ikke er det brede utvalget av ord :-)

[Blubblubb]

He-he, det går stor sett i da-daba-la-la-mamama-daddelada-ellela osv... HELE tiden. Og NEI! NEINEI! Ingen tvil om at hun skjønner hva det betyr.... I det siste har hun begynt å lete etter pappan så snart han er ute av syne. Pappa!? Pappa!? Klatrer i full fart oppover trappa - pappa? Inn på badet - pappa? Ut på kjøkkenet - PAPPA!!

 

Og hade. Løfter jeg henne opp for å gå fra et sted til et annet, så er det hade! Hade til TV'n, hade til senga og hade til alt og alle man kan si hade til.

 

Ellers er det vel mamma, ja, bø, borte, der, voff, natta og en sjelden gang kake og bleie.

 

Er vel ganske normalt, tenker jeg.