skuffa........

[Snupp72]

har fortalt det til mamma, men eg angra som fy...... ho hadde ikkje tid.....får ta det igjen ein anna gang sa ho......fy som eg har grene sia det, har og fortalt det til "svigermor" ho er ganske lunken og, vil ikkje snakke så masse om det...trur kansje ho syns det er fortidlig å fortelle det. ka syns dokke. har heldigvis nokre gode veninner som veit, og dei er kjempeglade :-)

[OktoberMa-04]

Tror nok noen damer av den litt "eldre garde" mener at det er tidlig å si det nå. Men det er jo ikke så hyggelig å ikke glede seg med dere da...

 

Skjønner du blir veldig lei deg, men du kan nok trøste deg med at når nyheten får sunket inn så kommer de til å glede seg og når babyen kommer blir det nok "det største i verden" for dem og.

[Hurra_69]

Huff da! Det var jo lunkent og med de hormonene våre kan vi jo bli vippa av pinnen ganske raskt også! Hvor langt på vei er du? Det er vanskelig å si når det er på tide å fortelle. Vi er jo forskjellige og lever forskjellige liv. Men jeg synes det er fint å dele dette med noen - at noen nære vet hva jeg går gjennom og kan være til støtte hvis noe skulle gå galt... Men jeg er redd for å involvere for mange også.

Det er vanskelig å si hvordan folk reagerer også. For oss er det jo lykkerus og forventninger, undring og håp. Og kanskje for noen også tvil og nerver. Familiene våre har jo sitt eget sett med håp og forventninger og de kan ikke vi styre. Det aller beste er jo at de gleder seg med oss og forhåpentligvis gjør de det snart med deg også. Kanskje kan du si til mamma og "svigermor" at du ble skuffet over reaksjonene deres og spørre dem hvorfor de reagerte slik. Kanskje er de mest av alt veldig engstelige og redde?

Lykke til og klem!

[Snupp72]

er jo berre 6 veker...... så er kansje tidlig for dei "gamle"......men har jo ikkje så lyst å prate med dei meir.........

[Myggemamma *20.07.2007*]

Snufs, ble lei meg på dine vegne jeg når jeg leste om reaksjonen deres. De skulle skamme seg! Jeg hadde også blitt skikkelig skuffa og lei meg av en sånn respons. Jeg er bare 5 uker.Har ikke fortalt det til noen enda, men nåde den som ikke blir glad på våre vegne!!

Syns du skal si ved en senere anledning når du prater med dem at du hadde håpet på litt mer entusiasme når du delte denne gla-nyheten med dem.

 

Trøsteklem fra

 

 

[glafruen]

Jeg hadde også tenkt å fortelle til mamma,men jeg er redd hun også vil synes at det er litt tidlig ... vet at jeg blir kjempesåra hvis hun ikke ser ut til å bry seg så veldig. Så jeg venter til hun oppdager det selv,for det gjør hun snart. Hun oppdaga det da jeg gikk med di to første, i ca 10-12 uke. Vet ikke hva det er som vises,men men...

Nå har jeg bare fortalt til 3 av mine nærmeste venninner...Er i 7.uke..

[Sistemann i magen <3]

Høres ut som min mamma det der...

Hun var ikke spesielt interessert.. Og hun som griner når andre blir gravide og handler babytøy til alle venninnene mine..

Sa bare "åja.." også fikk hun en melding på tlf sin og da var det den som ble viktigere....

Alle sier at hun sikkert kommer til å endre seg når magen begynner å vokse osv.. Men vet liksom ikke om jeg er like interessert lenger da jeg... Ble skikkelig skuffet og såret...

[Anonym bruker]

Huffa meg, vi lever i en verden med alt for mange kvinner som er dårlige på å oppmuntre å gi bekreftelse. Jeg synes virkelig det var trist å lese om din opplevelse. Vi fortalte våre foreldre samme dag vi testet positivt og de er supergira og gleder seg masse. Jeg tror det er riktig å fortelle noen få nære med en gang, så at man kan få støtte dersom det går galt. Jeg ønsker deg og den lille alt godt - lykke til!

[stinelin81-3 smågull]

Det er trist å høre at mange ikke kan glede seg på andres vegne.... at mye kan skje så tidlig vet vi alle.. men sjangsene for at det går bra er minst like store. Så hvorfor skulle man ikke bli glad??

Jeg opplevde heldigvis bedre reaksjoner enn deg.... men den fremtidige oldemoren spurte meg bare om hva jeg skulle gjøre med det??! Hva er det for noe da?? Jeg er i fast jobb, i et langt og stabilt forhold og er absolutt voksen nok. Ble ganske fornærmet!! MEN svigermor tok helt av da hun fikk vite det.. hun hoppet rundt i stua mens gledes tårene rant!!*s* Mamma ble også glad... om enn noe mer avmålt.

 

[Hurra_69]

Ja, huff! Det høres ordentlig ufint ut! Skjønner at du ble skuffet og såret! Hva er det med oss kvinner og våre mødre..og deres mødre...og deres mødre igjen...

Jeg har bare fått støtte og hurrarop, men er lei av at vi skal gå rundt og være så redde for å miste hele tiden...! Vi må ikke glemme at det faktisk etter de første spede ukene er størst sjanse for at vi føder. Eller som ei venninne sa til meg forleden dag: ikke gå rundt og vær så redd, ikke tenk sp mye på det... Det fødes faktisk barn i flyktningeleire, i krigssoner, i hungersnød, i forurensede områder - verden over, hver dag. (en fattig trøst og en viss sannhet - og hormonelle meg ble selvfølgelig rørt til tårer over å tenke på alle de skjebnene...)

 

Varm klem!