Gå til innhold

Jeg har ei skikkelig pappajente!! Flere??


Anbefalte innlegg

Synes både det er positivt og litt leit.. Det er pappa for alle penga, spes. etter at lillebror ble født, selv om vi bytter på å stelle henne. Har vært veldig flinke med at pappa'n tar seg av junior mens jeg tar meg av henne selv om jeg ammer. Men da blir hun sjalu, men ikke på meg.. Og hun henvender seg stort sett alltid til pappa'n sin.. Av og til lurer jeg på om hun i det hele tatt er glad i meg, eller hva jeg gjør feil.. Men det vet jeg at hun er, for hun sier hver kveld at hun er glad i meg :.-)

Hvis hun f.eks. slår seg så er det pappa som må trøste. Hvis jeg prøver blir hun sinna og løper til pappa..Flere som er sånn?? Normalt??

Lenke til kommentar
https://forum.klikk.no/foreldre/topic/5914257-jeg-har-ei-skikkelig-pappajente-flere/
Del på andre sider

Fortsetter under...

er litt sånn her også. Pappa'n er nok helten til gutten her og nå har lillesøster også begynt.

Gutten er 2,5 år og har alltid vært litt pappa-gutt. Synes det var veldig kjekt da vi fikk jenta (nå 14 mnd). Hun har vært mer mamma-jente, men nå er det litt pappa på henne også. I dag sto de på trappa da pappa kom hjem og den lille frøkna strålte "hei ba-baaa!!" første gangen vi har hørt hun si to "ord" etterhverandre!!

 

Tror det går litt i perioder, er selvfølgelig litt sårt å være "nr. 2", men bare vær deg selv og vær mamma deres, så er du nok egentlig litt favoritt du også!! :)

Har ikke erfart det selv, men har hørt det er helt normalt! Alle barn har jo en lang periode hvor de er mest knytta til mamma og er mammadalter. Etter en stund blir de bare pappadalter i stedenfor. Det er en naturlig del av utvikling (eller hvordan jeg nå skal si det) Men som sagt, har bare hørt dette, ikke erfart!

Jenta vår har nok alltid vært pappajente - og jeg synes det er kjempefint! All ære til pappaen også som er så flink med henne. Vet at hun er glad i meg også - og er bare glad for at hun ikke er mammajente - det ville jeg synes var litt slitsomt... ;) Blir spennende nå som vi skal ha en til, spent på hvordan hun reagerer på det. Kanskje blir hun mer opptatt av meg da, eller kanskje hun blir som din og blir mest sjalu når pappaen tar seg av babyen...? Det går nok sikkert også litt i perioder, alt ettersom hvem som er mest hjemme og mest tilgjengelig, hvem som er mest streng etc...

Jeg tror det er litt saann at jenter blir pappajenter og gutter blir mammadalter... Ikke alltid eller for alle, men for mange! I voksen alder ser jeg at soester og jeg er mest knyttet til pappa mens bror jeg knyttet til mamma. Vaar lille er ogsaa svaert knyttet til pappa, men det har vi lagt opp til og det er helt naturlig. Heldigvis er jeg ogsaa veldig populaer, naar jeg foerst er der da, jeg som jobber og han som er hjemme. Lille smurfen er et sted mellom 2 og 2,5 aar. Men...jeg har altsaa heller aldri hatt det behovet for aa vaere nummer 1. Det er merkelig, for jeg har skjoent at mange moedre synes det er en selvfoelge aa vaere favoritt. Jeg tenker at det ikke er saa viktig, og synes det er flott med pappajenter. Pappa er tross alt den foerste mannen i livet til doetre, den som viser doetre hvordan man skal akseptere aa bli behandlet av menn, altsaa slik som pappa behandler mamma... Derav kjempeviktig med den kontakten mener jeg, jeg mener faktisk at paa mange maater er det vel saa viktig for doetre med et godt forhold til pappa som til mamma, av samme grunn. Rollemodellen for kommende menn i eget liv, mener jeg... Men det er meg da. =o)

Annonse

Her også.

Jenta er 2 år og har vært pappajente helt fra starten.

Har en teori om at det er fordi de gjorde en utrolig bonding helt fra første minutt (ble hastesnitt, og jeg ble lagt i narkose etterpå mens pappa og mini satt på barsel alene i tre timer, når jeg endelig fikk komme inn til dem - ville hun bare sove....)

Og så kom det to måneder med kolikk, da var det pappa som gikk hull i stueparketten - frem og tilbake -og sang og bysset hver natt.

Nå venter vi en liten gutt i desember,håper bittelitt athan skal bli "min"....

 

Jenta våre er også pappajente. Jeg er veldig stolt, jeg for han er så flink som pappa også. Nå skal vi snart ha en til og det forundrer meg ikke om det skjer igjen... jeg var litt såra en liten periode men det er over nå. Jeg er heller glad for at det er sånn, enn at det var meg for alle penga. Tror det kan være litt "vondt" for mange menn, som ikke får deltatt like mye som oss likevel særlig ikke det første året.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...