Galt å vise at man er norsk?

[Anonym bruker]

Ser at mange legger vekt på at navnene må være internasjonale, men hvorfor det egentlig?

 

Jeg har selv et norrønt navn med både ø og vanskelige lyder, har bodd mange år i utlandet, har svigerfamilie i utlandet og navnet mitt har aldri vært noe problem. Folk synes bare det er artig og interessant med et skikkelig rotnorsk navn og at ikke alle fra Norge heter Viktoria, Helene, Sofie osv som jo er navn som også brukes i nærmest alle vestlige land. Så forstår ikke, ut fra egen erfaring, argumentasjonen for å gi barna internasjonale navn.

[Anonym bruker]

Jeg har et internasjonalt navn, men det uttales jo ikke likt på norsk og engelsk likevel, og da er jo poenget borte. Og akkurat det gjelder mange navn.

 

Synes vi skal ta vare på det særnorske jeg. Men selvfølgelig trenger ikke alle gjøre det :-)

 

Dattera mi heter Silje. Det er norsk versjon av Cecilie, og ikke brukt i andre enn de nordiske landa, og knapt nok der.

 

Men som alltid, alle må velge det de liker best.

[Anonym bruker]

Helt enig med hovedinnlegger (selv om jeg syntes overskriften virket litt rasistisk) Kjedelig når alle heter det samme, se på Sverige- nesten ingen har ekte svenske navn!

[Anonym bruker]

Jeg har også ø i navnet mitt og kommer aldri til å bruke æ, ø eller å i mine barns navn. Jobber i en internasjonal bedrift og synest det er tungvindt i forhold til korrespondanse. Navnet mitt blir ofte feil og det kan ta tid før ting kommer dit det skal.

[Anonym bruker]

Helt enig med deg Anonym. Har selv et uvanlig navn og synes det har vært så slitsomt gjennom årene! Må alltid ta tid til å forklare navnet, vi bor i 2006, Det er så lett å reise, treffe nye mennesker! Jeg vil gjør livet enklere for mine barn. De får internasjonale navn! 100%!

[Anonym bruker]

Vel, ut i fra egen erfaring vil jeg gjerne gi barna mine internasjonale navn. Jeg liker navnet mitt, men det er et norsk navn som ingen klarer å uttale ordentlig på engelsk eller fransk - noe som jeg ihvertfall synes er ganske kjipt fordi de variantene som da blir brukt rett og slett ikke er noe bra. Kan også være en fordel at utlendinger klarer å forstå om det er snakk om en jente eller gutt ut i fra navnet... med et typisk norsk navn er dette gjerne helt umulig.

 

Blir egentlig det samme forholdet som med engelske navn som ikke fungerer bra i Norge. Hadde jeg bodd i et engelskspråklig land hadde jeg nok valgt Zoe eller Chloe som navn på jenten jeg venter. Synes bare disse navnene er kjempe fine, men de funker jo ikke i Norge.

 

 

[Anonym bruker]

Hovedinnlegger her. Interessant å se at det er så delte meninger om dette. Men det er vel også det som gjør at alle ikke heter det samme:)

 

En digresjon med tanke på internasjonale vs.norske navn er jo at mange norske etternavn er vel så vanskelige som mange av fornavnene og i formelle sammenhenger i utlandet blir jo etternavnet aller mest brukt. Er det i utlandet aktuelt å benytte fornavnet er det jo oftere i mer private sammenhenger og da gjør det vel ikke noe at det blir litt ekstra oppstuss fordi man har et "vanskelig" norsk navn? Et "rotnorsk" navn behøver ikke ha ø,æ eller å. Dette kan evt.transkriberes til oe,ae og aa (som er de internasjonale transkriberingene, brukes også i andre nordiske land samt tyskspråklige). Dette funker personlig veldig bra, snakker i det store og hele av egen erfaring her.

 

[Gjest]

Hm... Jeg synes egentlig ikke saken er interessant, men det litt interessant at alle her skriver under med anonym!! Pyser, hehe!!

[Anonym bruker]

Nå er verden litt mer komplisert enn hva du skriver da. Det er nok mange grunner til at mer internasjonale navn er blitt populært.

 

For det første viser forskning at vi i stor grad unngår navn som for foreldregenerasjon hadde, fordi vi forbinder navnene med lærerne vi hadde, mors rare venninne, den underlige pianolæreren osv. For å vise at man tilhører en annen generasjon, vil mange da velge andre navn, både eldre og mer uvanlige norske navn, og også internasjonale navn.

 

En annen årsak kan jo være at veldig mange familier ikke er 100% norske, og det virker rart å velge et urtypisk norsk navn. F.eks. er jeg selv norsk, men oppvokst delvis i England. Mannen min er asiatisk. Selv om jeg synes navnet Bjørnar er kjempestilig, er det uaktuelt, fordi barnet da vil ha et navn som faren knapt klarer å uttale. Veldig mange familier er mer eller mindre internasjonale, og valg av navn påvirkes jo av det.

 

Enda en annen årsak kan jo være at mange som selv er oppvokst med urtypiske norske navn har følt det som litt tungt å hele tiden måtte stave navnet sitt, aldri få navnet riktig stavet i utlandet osv. Da er det kanskje lettere å velge et enkelt, internasjonalt navn til sitt eget barn.

 

Men når dette er sagt, så tror jeg etterhvert det vil komme en "norskbølge" i navnevalg. Etterhvert som folk oppdager at norske navn blir sett på som eksotiske i utlandet, vil nok navnetrenden åpne for mer norske navn igjen.

 

Men uansett, folk velger det navnet de synes passer best, og har sikkert en god grunn til å velge et norrønt/bibelsk/internasjonalt navn.