lei meg....:(

[Anonym bruker]

for noen måneder siden så mistet jeg min far. Det savnet jeg føler er ubeskrivelig og mesteparten av tiden så prøver jeg bare å stenge ut følelsene som kommer da det bare er for vondt å kjenne på. I tillegg så vil jeg for min babys skyld ikke gå rundt å være lei meg hele tiden...men det er ikke lett. Han kommer jo aldri til å få se sitt barnebarn..... det gjør så ufattelig vondt:( Alle jeg har snakket med sier at at kommer til å bli bedre med tiden, og det er greit, det gjør det sikkert, men akkurat nå så føles det som om det var i går jeg så han ta sin siste pust....

Min mor er blitt enke og det har ikke vært lett for henne. Hadde sett for seg en alderdom med mannen hun hadde vært gift med i over 30 år. Jeg prøver å være der for henne så godt jeg klarer, men av og til så blir det for mye. Ikke misforstå jeg elsker min mor, men det blir litt for mye. Jeg vil ha litt tid for meg selv og ikke bli fulgt opp hele tiden. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal si dette for det er så vanskelig. Gråter ofte da jeg føler meg dratt mellom det at jeg trenger tid for meg selv og min mor som trenger oppmerksomhet. ....

 

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre da jeg ikke kan si noe til henne, vil jo ikke såre henne....men dette sliter meg og jeg vil ikke ha det slik når babyen kommer.

Jeg er så psykisk sliten av og til og alt føles til tider helt håpløst.

 

Hadde det ikke vært for den lille, etterlenktete guten i magn min så vet jeg ikke hva jeg skulle gjort. Han betyr alt for meg. Elsker han masse.

 

Min samboer er helt fantastisk og har støttet meg hele tiden, men vil jo ikke at han skal se meg gråte hver dag... det blir jo slitsom for han også....

 

Ble langt dette, men måtte bare få ut litt...

[mamma tiL 1stor+2små]

Dette er nok veldig vanskelig for deg,og det er vanskelig å komme med noen oppmuntrende ord til deg,da jeg ikke kjenner deg.Kanskje du bør prate med legen din om dette og få snakket ut litt,med en helt nøytral person.

 

Vet hvordan det er å være slitt mellom sin mor og det å føle at en vil ha litt tid for seg selv også.Greit det er lengre siden min far døde,men min mor sitter mye alene,så jeg føler at jeg må prioritere henne.Alikevell har jeg nok bli bedre til å sette grenser og si til meg selv at nå må jeg ta vare på meg og min samboer.Han er helt fantastisk og stiller mer enn gjerne opp for min mor,men samtidig trenger vi å pleie forhold vårt også.Er veldig spent på hvordan det går etter den lille er kommet til verden.Hvor mye tid vi får til hverandre og hvor mye vi kommer til å reise til min mor.Tiden vil vise.

 

Vet ikke om dette svaret hjalp deg noe,men tror det er viktig at du får snakke med noen som står utenfor det hele.