November: FØDSEL

[yasmin m gutt, termin 6/11]

Gruer dere dere??? hva tenker dere??

Jeg er sånn som tar det som det kommer, jeg kan ikke tenke mye på det pga da blir jeg bare redd!!!

[Mia&DahliaMarie]

Jeg gruer meg faktisk ingenting. Jeg gleder meg heller. Vet det kommer til å være smertefullt men må samtidilg være en fantastisk opplevelse. Det er noe man må gjennom uansett, og det hjelper jo ingenting å grue seg, heller tvert imot:) Men det er skremmende, men blir deilig å få det unnagjort:)

[Anonym bruker]

Selv er jeg andregangs fødende, og jeg skulle gjerne født "normalt" denne gangen. Men siden det endte med haste-KS sist, får jeg ikke lov!Og det er jeg faktisk lei meg for. Var godt i gang sist, 7 cm åpning, og følte det gikk bra. Selvfølgelig var det vondt, og selvfølgelig tok det sin tid, men jeg føler ikke i dag at det er noe jeg ikke ville gått gjennom igjen! Så jeg skulle som sagt ønske at jeg kunne født vaginalt denne gangen... Det er ikke noe å være redd for i allefall, skjer det noe, så er hjelpen der!

[Elin -77]

gruar meg overhode ikkje, ser bare fram til den dagen kommer ) har hatt 2 veldi lette fødslar uten komplikasjonar tidligare og håpar på at da skal gå lika "smertefritt" (..hm..) dinna gangen og !!

ag er av den typen som ikkje liker å gå gravid, synt ikkje da er kjekt i da heila tatt... har jo kje kontroll over nåken ting, verken humøret eller vekta.. buhu.. men eg kan egentligt ikkje klage, har ikkje hatt nokon form for plager i svangerskapet, og no er da bere 3 mnd igjen ) men eg ser fram til den litle guten kjem og til at eg kjem i dei normale klednå mine igjen... jippey )

[Lykkelige-tulla]

Er jo førstegangsfødene, men gruer meg ikke. Blir bare mer og mer spent på den lille som befinner seg inne i magen. Hvordan ser den ut, hvilken farge på håret, hvor stor. Denne lengselen etter å få hilse på nurket overstyrer alle tankene om fødsel. Har troen på en flott fødselsopplevelse, inntil det motsatte er bevist!!

[msbu]

Gruet meg ikke før første fødsel. Tenkte som så at dette hadde jo kvinner gjort siden tidenes morgen (og det uten smertelindring), så da måtte vel jeg greie å komme gjennom fødselen også...

 

Har hatt 2 raske drømmefødsler, så jeg skal ikke klage. Men i begynnelsen av svangerskapet gruet jeg meg mer enn jeg hadde gjort med de 2 første (har så raske fødsler at det er urealistisk med medikamentell smertelindring). Nå, derimot, tenker jeg ikke så mye på fødselen. Når jeg først kommer så langt, er jeg nok glad for å komme igang, tenker jeg. Faktisk gleder jeg meg nå, men ennå vil jeg være gravid leeenge, leenge, håper jeg.

[Anonym bruker]

Jeg gleder meg bare jeg! Har hørt mange skrekkhistorier, men ser likevel veldig fram til fødselen. Vondt blir det nok, men det kommer jo noe godt ut av det!!! Gleder meg så til å se hvordan den lille gutten vår ser ut, hvor stor han er osv. Og gleder meg til å vise han stolt frem til alle jeg kjenner!!

[¤Kab&snuppene2006&2010¤]

Jeg er for tiden mer redd for at fødselen skal starte for tidlig eller at noe skal skje med babyn inne i magen jeg... Har en sånn ekkel følelse av at noe kommer itl å skje.. Sliter med mye kynnere om dagen, så er vel kanskje derfor, jeg vet ikke jeg.. jeg håper bare at vesla holder seg inne i magen til hvertfall uke 36, helst litt lenger også. Og at hun er frisk og rask...