Når forteller man det??

[ia & Oliver]

Hei!

Jeg lurer bare på når dere fortalte det til familie og gode venner jeg, eller når dere har tenkt å fortelle det? Jeg har så lyst til å rope det til alle jeg kjenner jeg, men etter som jeg skjønner pleier man gjerne vente litt...

 

[marihøne ♀07 ♀09]

Jeg har allerede fortalt mine foreldre og bror. Samboeren min vil vente litt med å fortelle sine foreldre og søsken. I tillegg har vi fortalt et vennepar det pga at vi var bedt dit på middag sist fredag og der er det alltid mye alkohol (mannen er bartender). Så han mikset mange alkoholfrie drinker til meg )

 

Jobben har jeg tenkt å fortelle det et par dager før jeg skal på kontroll. Må prøve å ikke fortelle det til så mange flere før jeg er i uke 12, men det er ikke så lett... Vil jo helst skrike ut at jeg er gravid - hehe

[Mony74]

Jeg har fortalt det til søsteren min og noen gode venninner og kommer nok til å si det til de nærmeste kollegene på jobben om ikke altfor lenge. Jeg tenker at det er greit å si i fra når man selv føler for det og for min del vil jeg gjerne at de nærmeste rundt meg får vite det hvis det skulle gå galt også, da har folk større forståelse for hvorfor man kanskje er litt utafor og sånn. Men det er jo veldig individuelt hva man føler om det, noen liker å holde det for seg selv også og jeg synes alt er greit.

[2 barnsmor 81]

skjønner godt at dere har lyst å rope det ut. samme her, blir helt unaturlig å ikke fortelle det man tenker mest på til de rundt seg. I helgen måtte jeg komme med enn rekke hvite løgner, og late som jeg drakk øl, når jeg egentlig hadde munkholm i glasset. men det er alikevel fortislig å fortelle det(bare fire uker på vei) det vanlige er vel å vente til uke 12 da de fleste farenen for komplikasjoner er over. man burde kanskje tenke på at det er lettere å komme over å miste fosteret dersom ikke alle vet det, vaskelig å forholde seg til folk ellers. uansett er det vel opp til hvær enkelt.

lykke til

[Smilje med gull i magen]

Ikke så lett å vente... det er vel litt individuelt og hva som føles riktig... Vi holdt lenger på førstemann... men mine beste venninner vet det allerede... Min bestevenninne mistet da hun var 11 uker på vei. Jeg var den eneste som visste, hun ville spare hemmeligheten til hun var over 1 trimester... Dagen før hun skulle ringe foreldrene fikk hun kramper og smerter i magen samt blødninger... Hun hadde det ufattelig tungt... istedet for å ringe hjem for å fortelle den gode nyheten fikk foreldrene hennes (som bor et stykke unna) vite at de skulle ha blitt besteforeldre, men ikke ble det allikevel- på samme dagen... Da hun ble gravid igjen fortalte hun det nesten med en gang... For henne var det viktig at vi rundt visste og forsto hvorfor hun hadde det tøfft... Heldigvis gikk det bra på forsøk nr 2

 

Fortell det når det føles riktig- og kanskje bare til de nærmeste først? Kjekt å ha noen å dele det med iallefall

 

 

[Mayo]

Hei.

Vi har som mål å vente over de berømte 12 før vi forteller det. Grunnen til det er vår datter på 9,5 år, som ville bli sååå lei seg dersom det viste seg å ikke gå bra. Hadde litt småblødninger for noen dager siden.. Det har gitt seg nå, men legen ville at jeg skulle ta en UL . Det skal jeg nå på onsdag. Har mistet en gang for leeeenge siden - i uke 10.

Regner med at alt er i orden. Kroppen min er ihvertfall veldig gravid.. Alle symptomer. Jeg er nå i uke 7. Kanskje vi forteller det etter UL onsdag. Dersom alt er bra, og jeg føler meg klar til det. Vi får se.

Har som mange andre lyst til å rope det ut til hele verden

[OktoberMa-04]

VI fortalte det veldig tidlig. Skulle ha stor fest og bestemte oss for at om noen spurte så skulle vi svare uten å vri oss unna eller lyve. Derfor fortalte vi familien det rett før, som var i uke 5. Så fortalte jeg noen av de nærmeste venninnene mine det rett før festen. Var faktisk ingen som spurte om jeg var gravid på festen, jeg gikk jo rundt med munkholm i glasset, og drakk litt kirsebærsaft fra et vinglass, så alle trodde jeg drakk... Thihi...

Ellers har noen fått vite det i uke 6 og noen få nå i uke 7. Er veldig tidlig, men bryr meg ikke om mange vet det om det går galt. Var mer hysterisk på det første gang, da var det ingen som fikk vite det før uke 12 (utenom mannen min såklart) :-)

[ia & Oliver]

Da er det ikke bare meg som ikke klarer å holde det for meg selv da :-) Men både jeg og samboeren min har små søsken som har mast veldig lenge på å bli tanter, så er så redd de skal bli skuffet hvis det skjer noe... Jeg tenker som så at skulle det skje noe kan det være like greit at de man omgåes daglig vet det også! Men gleder meg veldig til det begynner å synes og man kan fortelle det til absolutt alle :-)

[Mammas_2_solstråler <3]

med førstemann så fortalte jeg det med engang, både til familie og venner. Nå er jeg i uke 7 og de fleste vet det av familie, nærmeste venner og jobbkolegaer. Synes det er greit at de vet selv om det går galt. Ville vært tungt at ingen brydde seg, fordi de ikke viste.

[plutseligbolle]

Jeg er visstnok i uke 7 og fant det ikke ut sjøl før i går. Prøvde å bremse litt, men jeg pleier jo å fortelle de beste vennene mine om store ting som skjer i livet mitt, så det var umulig å ikke fortelle dem det nesten med en gang. Pluss søstra mi. Kjæresten min fikk jo såklart vite det først da, og da sa jeg til ham at det overhodet ikke var sikkert at jeg virkelig var gravid, men testen var positiv, så han måtte ikke fortelle det til noen. Men i dag begynner jeg å skjønne at hvis testen er positiv så ER jeg gravid, i alle fall akkurat nå. Og siden jeg har fortalt det til så mange må jo han også få lov...Oioi, for en nyhet!

[Gullet83_har_fått_nr2]

 

Jeg har fortalt det til noen venner av meg,ytterst få...

Og mine foreldre og søsken vet det,men min mann har ikke sagt det enda og kommer ikke til å gjøre det før jeg har vært hos legen.

jeg er bare 6 uker på vei

[PlinkiPlonk]

Min mor vet det og min mann selvsagt, men jeg kommer ikke til og si det til noen andre før jeg har vært på første kontrollen min. Det blir 7 september, og da skal jeg til JM. Syns det er gøy å ikke fortelle det til noen.

[Janne og Jakob]

Heisann, skjønner godt du vil dele den glade nyhet med alle....det var nemlig det jeg gjorde...tidlig. Og ganske mange forunderlig nok hadde allerede skjønt tegninga:) Tror ikke jeg var mer enn 9-10 uker da jeg fortalte nyheten, å jeg tenkte som så at dersom noe skulle skje med den lille spiren, så er den beste støtte familie og venner. Men som sagt, det var jeg...skjønner at enkelte vil vente. Tror det er litt variasjoner her, gjør det som føles rett for deg.

 

Lykke til