jeg syns det er så rart å tenke på.... (ble litt langt..)

[Anonym bruker]

at min lille god jente faktisk har kommet ut av min kropp... husker de første ukene så syns jeg hun var så liten...men så tenkte jeg at hun faktisk hadde kommet ut et lite hull i kroppen min... da tenkte jeg at hun ikke var så liten alikavel...hehe.. syns det er kjempe rart å tenke på...samtidig som jeg svært gjerne skulle opplevd det igjen snart.. følelsen av å få rier..som for øvrig var drit vondt..hehe (fikk rier med2-3 min mellomrom fra første stund..men varte bare ca 3 t 45 min før hun var ute...) men jeg visste at nå skulle jeg snart få møte babyen min...og vite om det ble en jente eller gutt..... følelsen jeg fikk da jeg fikk presse...da gjorde det ikke lenger vondt (fikk full åpning på under 30 min.... og hadde jo holdt igjen en stund) før hun ble presset ut..husker hvor vondtdet var når hodet stod ute.... men da jeg så ned og faktisk så hodet med masse hår, da visste jeg at jeg var kjempe nære med å få se babyen min.... og følelsen når hun bare til slutt skled ut av meg...og alle smerter var borte.... og ikke minst, følelsen når jeg hørte skriket hennes, og fikk henne opp på magen min. hun var bare helt perfekt....og ja, det ble en jente.. den følelsen har jeg lyst å oppleve flere ganger..

 

jeg er så utrolig glad i datteren min...

 

[Bakken+Ellapiaogtwinsa]

Hei!

Vet akkurat hvordan du føler det! Det er ganske uforståelig! Og fantastiksk!

Datteren min er det beste som har skjedd, og blir helt varm om hjerte når hun ligger til brystet og ammer. Hun er så god!

[jennifer]

Ja det er helt fantastisk, virkelig meningen m livet.

Gleder meg til neste gang:)

Gleder meg til hver time sammen m Millemor, blir helt varm om hjertet bare av å skrive om ho:)

For en kjærlighet!!!

Fastlegen min sa: Og de som trodde at den største kjærlighet var mellom Mann og Kvinne....de er lurt;)

 

[Anonym bruker]

ja det er sant. man kan aldri bli så glad i noen som i barna sine

 

da jeg fikk datteren min sa mamma så fint til meg. små barn små bekymringer, større barn større bekymringer... og jeg skjønte med ett hvorfor hun har vært så overbeskyttende mot meg oppover årene. skjønner henne godt nå...mamma sa alltid at hvis noen var stygg med meg så kunne hun drept dem...og helt seriøst, det kunne jeg gjort nå og.

 

HI

[Kakebakesøte]

Det er en voldsom kjærlighet, den er helt bunnløs. Bare av å lese HI og de andres svar får jeg tårer i øynene.

 

Tenk at det virkelig går an. Og tenk at det skal ta så mange år før man har mulighet/erfaring nok til å forstå hvorfor foreldre gjør som de gjør og sier det dem sier til sine barn.

 

Tenk at noen faktisk kan slå et barn, volde det smerte!