huff er så fortvilet og lei meg

[Anonym bruker]

Sitter her og gråter og er så fortvilet.

[ZamZam]

Hei!

 

Du er garanter ikke alene med dette problemmet.

Jeg har allerede fått bekkenløsning og jeg er i uke 11.

Jeg gruer meg som en hund til resten av svangerskapet, lurer veldig på hva jeg kan klare og ikke kan. Har en sønn fra før og er derfor nødt til å fungere normalt.

Føler at ingen forstår dette fordi folk vet jo ikke at jeg er gravid engang, føler meg lat og uønsket fordi jeg ikke klarer, ikke tørr å gjøre ting fordi jeg vet jeg kommer til å få et helvete ettepå.

 

Jeg har vært hos osteopat og det hjalp meg så nå kan jeg gå ca 6-700 meter uten å få vondt i motsettning til ca 200 før.

Jeg prøver å legge en plan for hva jeg kan gjøre vidre, hvor jeg kan få hjelp, hva jeg kan gjøre selv osvosv, men jeg føler jeg møter lite hjelp ifra fagfolk, det beste svaret fikk jeg fra en lege "Nei, det er ikke bl fordi det er alt for tidlig for det..." takk takk, det er sååå koslig å ha fagfolk på sin side..

 

Jeg har hørt at akupunktur har hjulpet noen så jeg vurderer å prøve det, vurderer også å ta abort fordi det ville ha vært en enkel vei ut istedet det som kan komme. Enda hvis jeg ikke blir verre en det jeg er nå så kan jeg iallefall fungere uten nevneverdig hjelp.

 

Håper ting er litt bedre med deg.

 

MVH en annen patatisk, redd, hjelpesløs sjel

[nasse nøffen]

det er ett sant helvete m de smertene der.. ble sykemeldt i uke 8 jeg.. krykker og klarte ikke tørke meg etter do besøk nesten...

 

vet hvor ille du har d, og klag klag klag, det hjelper faktisk.,,,,

 

er du like heldig som meg så blir det bedre snart... tyngden av babyen i bekkenet gjør at det stabiliserer seg, og jeg var nesten helt fin de siste tre mnd....

 

fkk en smell etter fødsel, men etter en kur nå m smertestillende tror jeg at jeg er helt fin,, trengte noen tabletter for å ikke spenne meg så ille.. da ble det bare værre...

 

lykke til... det blir jo bra igjen.. men det er grusomt å ha det sånn... uff..

 

:=)

[fire i familien]

Du har lov til å klage, og av og til hjelper det å få ut litt frustrasjon. Gjorde det selv på disse sidene under svangerskapet, og gjør det av og til enda.

De følelsene du skriver om her kjenner jeg så alt for godt igjen. Skal liksom være kjekt å være gravid, men når kroppen krangler så fælt er det ikke lett og kose seg...

 

Vil bare gi deg en kjempe trøsteklem og ønske deg lykke til videre. Håper det ikke blir verre, og at du kommer deg fort etter fødselen.