Mistet den nydelige kattepusen min i går:(

[Lillypia]

Torsdag skulle jeg og sambo gå tur og rett utenfor huset opp mot hovedveien finner vi vår kjære katt ålende på to bein mot oss mens han mjauer noe voldsomt. Vi så med en gang hva som måtte ha skjedd, men pga ferietid og lite sted var det ikke mulig å få noen til å komme å se på han før fredag morgen, så vi måtte pine oss gjennom natten alle tre, ingen av oss som sov noe særlig.

Fredag tok dyrlegen og la han inn og skulle se på han. Da vi kom for å hente han hadde hun konstatert brudd på kjeven og ryggsøylen, noe som påvirket ryggmargen og han var derfor lam i forkroppen.....stakkars nydelig pusen min:( Det eneste humane å gjøre var derfor å la han få sovne stille inn og slippe de voldsomme smertene....men det var med et meget tungt hjerte. Vi har hatt ham i tre år, like lenge som vi har bodd sammen jeg og sambo, og han har liksom vært en del av familien, vært bebien vår han. Så dagen i går var forferdelig tung. Begravde han utenfor huset så er han liksom litt med oss likevel. Håper han har det bedre der han er nå, var så glad i pusen min jeg:(

Hater den som kjørte på han, og bare kjørte videre slik at han måtte ligge sånn å pines, aner ikke hvor lenge han hadde ligget før vi fant han..... Hva tenker folk?!?!

 

 

Trist eks-kattemor:(

[*Lucia*]

Uff så forferdelig trist!! :-(

[Ylva og Mathilde]

Så grusomt vondt! Du har min dypeste medfølelse, de blir som et familiemedlem, og man kan ikke kimse av hvor dypt det går an å føle for et dyr. Håper du har fine bilder og gode minner du kan ta vare på, og gled deg over at pusen hadde et fantastisk liv mens den levde. Husker når min lille kom hjem og var skadet, jeg gikk i helt hysterisk modus og ringte veterinærhøyskolen som sa 'du kan sikkert vente til imorgen'. Grusom natt...

 

[Lillypia]

Tusen takk, ja det var helt grusomt. Føler vi har et familiemedlem mindre, og nå som sambo ukependler er jeg plutselig helt alene i uka:( Var liksom jeg og pus som koste oss hjemme da....Jeg har heldigvis masse gode minner og både bilder og film. Skal ta de fram når jeg får kommet meg litt:(

 

[Gjest]

Så trist

 

Han har det hvertfall ikke vondt lengre nå.

[Gjest]

SLEMME RÅKJØRER!!

stakkars pusen deres og deg og samboeren så klart.

katter blir jo et familiemedlem de og. forferdelig å se på når de lider. og forferdelig og måtte ta en avgjørelse slik dere gjorde.

[Gjest]

SLEMME RÅKJØRER!

stakkars pusekatten. (og dere)

det må ha vært en forferdelig natt og en grusom avgjørelse å ta selv om det var det beste for katta.

det blir jo som å miste ett familiemedlem.

dakkars dakkars pusekatten. sånt gjør meg så sinna.

[Gjest]

oi... trodde jeg klarte å slette det første innlegget før jeg lagra det jeg. men det gjorde jeg visst ikke.

[Lillypia]

Det var en vondt avgjørelse å ta ja, men hadde liksom ikke noe valg, det ville jo ikke blitt noe verdig liv for pusen min å være pleietrengende. Dyrlegen sa han ikke kunne gjøre fra seg eller spise uten hjelp, så bra han fikk slippe. Men det var noen forferdelige dager, klarte ikke engang glede meg over nurket i magen mens det stod på som værst.... Men tusen takk for all sympati.Det hjelper....

[Hermelina]

Uff, kan bare forestille meg hvor vondt det er å miste pusen sin! Man blir jo så glad i dem og de er en del av familien, selv med pels og poter!

Det var nok det beste å la ham slippe mer.

Fint dere hadde mulighet til å begrave ham hjemme hos dere.

 

Masse puseklemmer fra meg, Astro-smurfen (babyen) og pusen vår

[Lillypia]

Tusen takk Hermelina:) Var godt at han ble gravd her ja, orket ikke tenken på å sende han bort å bli kremert sammen med mange andre smådyr....huff. Føler han fremdeles er litt med oss når han er begravd her......

 

Klem