Symptomer mellom el og ikm...

[nicco]

Hvordan er det med dere jenter? Jeg blir skikkelig forvirret, for ikke en syklus er lik. Noen ganger har jeg absolutt ingen symptomer på noenting, og jeg er heller ikke gravid. Andre ganger har jeg ALT av symptomer, og jeg er fremdeles ikke gravid. Noe kan selvfølgelig være psykisk, men ikke alt, det nekter jeg å tro. Flere som har det slik, eller kjenner dere stort sett lusa på gangen?

 

Eneste "symptomet" jeg har nå, som jeg ikke har hatt før, er at jeg lett begynner å grine, for ingenting. Det har jeg aldri hatt før. Men det føyer seg vel bare inn i rekken av andre håpløse "symptomer".

[nicco]

Å, nå kom jeg på et symptom til: jeg er utrolig oppblåst i magen. Kan hende at det har mer å gjøre med all kålen jeg spiser om dagen. Har ennå 32 kålhoder igjen som må spises opp før kålmarken gjør det.

 

Jeg er dessuten veldig trøtt...Og det har sikkert mest å gjøre med at klokka snart er ett og jeg har 7 timer igjen å jobbe!!

[Anonym bruker]

Jeg har slutta å tolke kroppen medl. EL og IKM, mye av det vi kjenner kan like gjerne være PMS - det er jo veldig likt gravid-symptomer. Har bare testet pos. én gang i mitt liv (mista like etterpå) og kroppen var ikke noe annerledes da enn i andre syklusser.

 

Huks at det er mye hormoer på gang gjennom en hel pp, og det er bare uteblitt mens og pos. test jeg tørr å stole på!

 

:-)

[Gjest]

He, he.... Det er akkurat som jeg skulle ha skrevet det selv, nicco!!

Har funnet ut at alle syklusene mine har være ulike! Dermed skal det mye til å lure meg nå.... eller... Jeg går jo stadig på limpinnen igjen da, men sier hele tiden til meg selv at dette har jeg kjent før, eller at dette er sikkert bare atter ett pms tegn.

 

Håper jo selvfølgelig at dine tegn er av den "riktige" årsaken.

Skal XXXXX alt som går an for deg nå!!

[zoe*]

Så godt å høre at det er flere andre som blir forvirra av alt man føler.

Jeg har prøvd å bli gravid igjen i sånn omtrent 3mnd (vet godt at det ikke er lenge i det hele tatt sammenliknet med mange andre, men har fått både de to barna jeg har, samt det jeg mistet (for ca 6 mnd siden), ved første forsøk, derfor skulle jeg så gjerne likt å vite hva det er som ikke funker helt nå...) Hver gang er jeg like overbevist om at nå er det full klaff, blir kjempeoptimistisk og føler meg veeeldig gravid. Er det bare innbilning fra min side, eller er det kroppen som av en eller annen grunn ennå ikke er klar til å holde på et befrukta egg mon tro?

Synd man ikke kan gjøre stort annet enn å smøre seg med tålmodighet, prøve, vente og håpe...

 

Klem fra