MaybeMe!

[Adalis]

Hei, oppdaget først nå at du har mistet... Så trist å høre!!

Mistet selv for 15 dager siden.. Var ikke du omtrent like langt på vei som meg?? Jeg hadde termin 20.februar og var 10+4 da jeg mistet. Mente du fikk positiv test samtidig som meg??

Måtte du ha utskrapning?? Var det ma eller sa? Sorry mange spørsmål, er desperat etter "likesinnede" her nå....

[MaybeMe?]

Hei du!

Dette innlegget hadde gått meg hus forbi, bra du sa ifra.

Jo, vi var ganske likt på vei. Jeg hadde termin 15. februar, men testet ikke før litt over IKM, så det er godt mulig vi fikk positiv test på likt.

Jeg var akkurat 12 uker på vei, ironisk nok, da vi fikk beskjed på UL om at fosteret var dødt. Skulle til utskrapning, men før jeg kom meg til sykehuset begynte jeg å blø, og da kom alt ut av seg selv på noen timer. Vet ikke om jeg skal kalle det MA eller SA, men det er vel ikke så viktig.

 

Har hatt mange småblødninger helt fra starten av, så jeg har blitt fulgt opp med UL i uke 6, 8 og 12, og fosteret har vært veldig lite hele tiden. Håpet i det lengste at det skulle gå bra likevel, men ble ikke veldig overrasket over at det ikke gjorde det. Har egentlig vært redd hele svangerskapet, bortsett fra kanskje en uke rett før siste UL. Begynte å slappe av litt fordi jeg sluttet å blø, men få dager før siste UL begynte det på igjen, mer enn før og med menssmerter i tillegg.

 

Har du sluttet å blø nå? Jeg blør fortsatt litt, men ikke like mye som før. Håper det gir seg snart, for nå har jeg snart blødd i 3 mnd i strekk!

Vi håper å begynne med ny prøving snart, på tirsdag er det 2 uker siden, så da kan vi iallefall ha sex hvis vi ønsker. Og hvis jeg slutter å blø...

 

Jeg syns fortsatt dette er utrolig vondt, og blir minnet på det hele tiden, spesielt når jeg kommer i situasjoner hvor jeg på forhånd hadde sett for meg å være gravid i, hvis du skjønner. F.eks i bryllup i går, hvor jeg hadde kjole spesielt innkjøpt til tidlig graviditet, og gledet meg til å fortelle det til alle som måtte lure... I morgen begynner jeg på jobb igjen, og da hadde jeg også gledet meg til å komme fra ferie og fortelle at jeg var 14 uker på vei. Istedetfor kommer en annen kollega tilbake fra sv.perm og er ca 14 uker på vei. Det gjør veldig vondt kjenner jeg.

 

Har du lyst å skravle litt på msn må du gjerne legge meg til, har egen BIM-adresse jeg: [email protected]

 

Masse klemmer til deg

 

[MaybeMe?]

*dytter*

[MaybeMe?]

*dytter denne opp før jeg legger meg for 2. gang*

[Adalis]

Hei! Koselig at du svarte.

Sluttet å blø i forigårs. Da har det pågått i 16 dager. Så vi hadde sex da, men føler ikke helt at jeg er klar for det. Vil på en måte ikke ha noen ny, vil ha den jeg hadde, som jeg alt hadde blitt glad i... Det er så vondt å tenke på at noen andre skal ta plassen til den bittelille ungen min.. Men, men... Vi har igjen bare to uker på oss vi nå da, ellers mister jeg permisjonen med nestemann... Går sykemeldt fra før, og etter ett år går man jo over på attføring, og dette telles ikke som inntekt... Så det er veldig ekkelt å ha det presset på meg, når jeg ikke føler meg klar.. Skulle gjerne ventet et par mndr, så jeg fikk det ut av systemet...

 

Jeg var i uke 11 da vi fikk vite at fosteret var dødt.. Tre dager til uke 12. Føltes så grusomt å miste så sent, mistet i mars i uke 8, og da var det så tidlig at jeg tenkte, jaja, nå var det min tur.. Men nå var jeg sikker på at det skulle gå bra... Tenker også slik med ting jeg hadde planlagt å være gravid på. Og ikke minst at vi snart kunne si det til "alle".

 

Hadde vært på en ul tidligere, i uke 9 (8+1), pga magesmerter. Legen da sa jeg bare var i uke 6, prøvde å forklare at det var umulig, men han avfeide meg og ble sur. Ringte legen min dagen etter, han sa han sikkert hadde målt feil, og sa det var sjelden man mistet to ganger på rad. Men gynekologen som oppdaget det var dødt, sa det var tydelig tegn på at det var noe galt da, siden det var så lite... Er så sint for at jeg måtte gå nesten tre uker til før de oppdaget det...

 

Legger deg til på msn jeg, har egen bimadresse jeg og...

[MaybeMe?]

Hei.

I dag har jeg begynt på jobb igjen, og egentlig gikk det vel ok. Gruet meg sånn at jeg lå våken nesten hele natta, for var så usikker på hvor mye folk visste og hva som hadde blitt sagt. Når jeg først kom meg dit så gikk det ganske greit. Noen hadde lurt på om jeg var gravid før jeg gikk ut i ferie, men hadde ikke fått med seg at jeg hadde mistet, og da var det trist å måtte fortelle. Andre visste hva som hadde skjedd, og trøstet så godt de kunne. Veldig lettet over å ha første dagen overstått, det er alltid den verste.

 

Håper jeg og slutter å blø snart. I morgen er det akkurat 2 uker siden jeg mistet, og da burde jeg vel snart slutte og blø? Tenkte kanskje jeg skulle ta en test i morgen, for å se om all hcg'en er ute av kroppen. Merkelig å håpe på å få en negativ test, men greit å vite i forhold til videre prøving. Jeg er veldig klar for å få en ny spire i magen, selv om det skremmer meg veldig. Jeg klarte aldri å tenke på den lille i magen som en baby, siden jeg hele tiden var så usikker på om noe var galt. Håper å få en bedre følelse neste gang.

 

Jeg var på forrige UL ca samtidig som deg, 8+0. Fosteret var da bare 7,5 mm, men vi så et hjerte som slo. Legen ville ikke si noe om hvor langt han trodde jeg egentlig var på vei, men alle steder jeg sjekket sa at fosteret burde vært minst dobbelt så stort. Hadde bange anelser allerede da, men håpet i det lengste at det skulle være en naturlig forklaring. Men magefølelsen var dessverre rett.

 

Jeg vet ikke helt om jeg er klar for sex ennå, men må vel bare prøve. Føler jeg det blir feil er det jo bare å vente. Jeg har ikke samme tidspresset som deg i forhold til permisjon da, det må være stressende. Sjefen min er nok glad for å beholde meg en stund til, siden vi har en annen gravid på jobben, og det er litt vanskelig å tilrettelegge for mange gravide. Men hun var nok veldig lei seg på mine vegne altså! Har fått masse støtte fra henne.

 

Kan jeg spørre om hvordan blødingene dine var før de ga seg? Min er iblant så grumsete og rosabrunt og andre ganger veldig slimete. Håper det betyr at det er i ferd med å stoppe snart. Har gått med bind eller truseinnlegg i månedsvis nå. og husker nesten ikke hvordan det var å ikke blø. Hver gang jeg begynner å gå med litt tynnere truseinnlegg begynner jeg å blø masse, så jeg er konstant redd for å blø gjennom klærne. Angsten fra styrtblødningene henger nok igjen.

 

Har du hatt samtale med legen etter at du mistet? Og fått noen formening om hva som gikk galt. Jeg skal til legen neste mandag, men vet ikke om han kan si noe om hva som gjorde at det sluttet å vokse. Så mange ting vi aldri får svar på.......

Klemmer

[MaybeMe?]

Dytt

[Adalis]

ÅÅhhh, kom bort i en knapp som slettet hele innlegget....

Så nå blir det korte svar! Hehe, er trøtt....

 

jeg blødde bare noen timer etter utskaprningen, og så sluttet det helt. Begynte på igjen med svake blødninger og brun utflod etter ett par dager, og et par dager etter det igjen begynte jeg å styrtblø med store svarte klumper og rier hvert 3-4 minutt... Ringte sykehuset, de mente det var igjen noe, så jeg skulle ringe dagen etter om det ikke gav seg, for kroppen ordnet ofte opp selv. Etter det har jeg blødd veldig slimete utflod/blød som har variert og vært forksjellig flere ganger om dagen. Ofte bittesmå klumper, omtrent slik det er ved soppinfeksjon. Og litt større. Klumpene har både vært brune og svarte. Det er veldig godt å bli ferdig med å blø ihvertfall....

Tør faktisk ikke ta noen test jeg, forbinder det med glede om den er positiv, så tør bare ikke. Vet ikke hvordan jeg reagerer....

 

jeg skal til legen på onsdag. Har bestilt time selv.. Hadde nemlig streptokokk b med jenta vår, og ble behandliet for det, men har ikke blitt sjekket i ettertid. Og har søkt på nettet, og flere har erfaringer med å oppdage streptokokk b etter å ha mistet flere ganger, eller hatt problemer med å bli gravid. Så jeg lurer på om det kan være en årsak... Greit å få det sjekket ihvertfall.. Vi snakkes senere da! God natt!!

[MaybeMe?]

Så kjipt med slike komplikasjoner, da blir det nesten som å oppleve det hele på nytt. Jeg har også hatt masse klumper og slikt, så det er vel normalt. Jeg tror jeg snart slutter å blø, og fra i dag av har vi lov å ha sex, hvis vi ønsker det. Håper ikke EL har vært alt da. Jeg måtte prøve å ta en test i dag, og den var svaaaaakt positiv, så jeg har fortsatt hcg i kroppen. Veldig rart å se den positive testen og ikke kunne glede seg over den....

 

Det er nok greit å få sjekket opp dette med streptokokker, må finne ut av alt man kan. Det er jo greit å vite hva du skal gjøre neste gang du blir gravid, kanskje du blir fulgt opp ekstra pga alt dette.

 

Jeg vet du syns det er sårt å tenke på å bli gravid igjen, men jeg håper og tror at du med tida vil klare å tenke fremover. Den dagen du sitter med en liten baby i armene dine vil du ikke bytte den ut med noe i verden, for da er den det beste som har hendt deg! Vi skal ikke glemme de vi har mistet, men kanskje var det små sjeler som ikke var klare til å komme til oss ennå. Vi kan bare håpe at alt vil bli bedre etterhvert, ellers blir livet uutholdelig.

Masse,masse klemmer til deg

[MaybeMe?]

Hei Adalis!

Lurte bare på hvordan det gikk med deg hos legen i dag?

Jeg tror jeg må nærme meg EL, for det stikker noe innmari i den høyre eggstokken. Har du kjent noe slikt? Pleide ikke å ha det sånn før, bare etter at jeg hadde vært på hsg-røntgen. Men blør fortsatt litt, skikkelig lei nå. Tror jeg begynner å bli klar til ny prøving, men vi får se hvordan det blir....

Klem