jojo-fedre!

[Anonym bruker]

Blir så sint!!! Greit nok at far ikke jubler når blir gravid nesten med en gang har truffet hverandre. Men det ble strengt tatt ikke jeg heller. Men jeg klarte/ville ikke ta abort likevel.

 

Så når nærmer meg 12 uker og pappan begynner å innse at sjansen for at jeg vil la han få viljen sin og ta abort så blir han etterhvert litt mer positiv innstilt. Klapper meg på magen, kjøper bamser og erklærer at han håper det blir jente. Har t.o.m. et navn klar hvis det blir det. Så en ukes tid senere blir jeg kalt inn til legen. Det viser seg at jeg er syk, og at det er alvorlig. Kan ende med døden i det lange løp.

 

Da dropper faren meg som et råttent egg. Kjempekrangel og alt er over. Nå må jeg takle både det å skulle bli alenemamma og at jeg har en dødelig sykdom helt alene. Ikke så lett å greie å glede seg over sv.sk. lengre. Spesielt ikke når jeg vet at med en gang ungen er ute vil jeg bli satt på en knallhard behandling som vil vare et helt år. Da blir det gøy å være alenemamma ja.

 

Jeg bruker de neste 2,5mnd på å takle hva som er skjedd. Komme over faren til småen og innse at jeg vil være singel resten av livet. Hvor lenge det blir er ikke godt å si.

 

Så plutselig detter det inn sms fra faren. Hvordan går det med meg bla bla. Så ikke et ord mer. 2-3 uker senere kommer det meldinger igjen. Jeg blir, mot min egen vilje,glad for det. Fatter nytt håp. Han savner meg og bla bla. Jeg kommer med forslag til navn på småen som er en fin gest og påminnelse om farsarven hennes. Han blir kjempeglad. Liker det veldig godt. Så bråstans igjen. Han gidder ikke svare på sms'ene mine

 

Siste jeg hørte fra han var at han hadde vondt i magen etter å ha spist for mye. Stakkers pingle! Jeg skal bare dø jeg!!! Men det er jo ikke så farlig. Jeg blir så sint. Alt knyter seg. Og babyen merker det. Alltid når jeg blir stressa på den måten så er det ikke så mye som et livstegn. Har ikke kjent noe siden igår. Og det gjør meg så klart enda mer stressa.

 

Dustene har ikke peiling på hva de gjør mot oss. Bare luller seg inn i sin egen selvmedlidenhet. Grrr!!!!!

[Winterlady]

Herregud, føler meg deg..! Forstår at du har det hardt nå ja..dobbelt opp med bekymringer.

Virker som ex'en din er glad i deg og barnet, men har fått helt panikk og bare klarer å se hvordan dette vil påvirke hans liv- og ikke ditt.

Du trenger ikke svare om du ikke vil, men hva slags sykdom er det du har fått?

[Anonym bruker]

Jeg har hepatitt c. Liker egentlig ikke å fortelle noen det, for alle tror automatisk jeg må være narkoman for å ha den sykdommen. Men jeg har aldri vært borti slikt. Har fått det enten sexuelt eller etter tatovering eller piercing. Ikke så lett å vite. De jeg har vært med påstår at de er friske. Så jeg er et mirakel som har smittet meg selv. Er liksom ikke noen stueren sykdom. Holdningen til legen min hjalp ikke akkurat heller.

 

Eksen påstår at ikke er han. Men jeg har tatt han i mange løgner før så kan ikke si jeg legger så mye vekt på det. Lettere å la meg være syndebukk for alt.

Det verste er at ungen kan være smittet og. Det vil være mer enn hva jeg takler.

[Winterlady]

Kjenner ikke så mye til sykdommen, men tittet litt på nettet nå. Skjønner at du er frustrert ja..får håpe du er blant dem som har god effekt av behandling, slik at du kan leve lenge enda- men må være fryktelig å ikke vite.

 

På nettsteden jeg så sto det at hepatitt c ikke alltid ga symptomer på et tidlig stadium, og at man derfor regner med at langt flere er smittet enn de som vet det- kan jo hende en av ex'ene dine har det men ikke vet det. Det er jo ikke noe man testes for ved vanlig legesjekk så vidt jeg vet..

 

Når det gjelder babyen så håper jeg av hele mitt hjerte for både din og dens skyld at den er frisk ...! Heldigvis har mange babyer en merkelig evne til å klare å unngå å bli smittet av det mor har...har kanskje sammenheng med at de har eget blodomløp osv..?

Ønsker deg lykke til, og håper barnefaren klarer å ta seg litt sammen etterhvert slik at du får den støtten av ham som du fortjener !

[Anonym bruker]

Takker for det

Heldigvis er sjansen for at småen skal være smittet veldig liten. 0-9,7% alt etter hvor mye virus moren har. Ellers så sier jeg til meg selv at jeg har alltid hatt knallsterk helse, så dette skal gå bra. Har nødt å ta litt skylapper på for å ikke klikke så lenge jeg ennå er gravid. Det hjelper litt i perioder