gravid og 17 år... i 15 uke!!!!

[Anonym bruker]

uff jeg er gravid i uke 15, bor i fosterfamilie og har hatt en turbulent oppvekst.NÅ er jeg egentlig på vei ut av barneværnet og klar for å begynne å ta vare på meg selv...

MEN er jo gravid og jeg får da bo i fosterfamilien til jeg flytter på mødrehjem evnt.

har ikke gått noe mer skole annet enn ungdomsskolen og ikke i fast forhold. på min fars side støtter de meg ikke i å beholde barnet men mammas familie kjemper med nebb og klør.. men jeg hvet ikke hva jeg vil og fant dette ut for ca to uker siden og ANER ikke hva jeg skal...

det jeg har kommet fram til er at jeg kan ikke ta vare på en baby 17 år gammel uten god støtte, det får jeg om jeg beholder. men hva med ungdomstiden min? utdanning? og alt det som folk flest vil før de vil sette et barn til verden...

jeg hvet jeg kommer til å slite om jeg tar abort, men er jeg klar for å gi opp min egotid?

vanskelig vanskelig, har alltid vært modig for alderen, alltid bedt om hjelp av åde bup og barneværnet om det skulle være no... så egentlig er jeg klar for meg selv nå... men dere her har sikkert hatt dette spm selv.. hva valgte dere? og angrer dere?

er ikke klar for en 5åring men det er en baby først og jeg vokser jeg oxo...

vær så snill og svar meg.. liten tid på å bestemme meg på nå..

[snart2barnsmor83]

kjære deg!

skjønner at du er i en vanskelig situasjon nå.selv er jeg alenemamma til en gutt på snart to,jeg er 23 år.

livet stopper ikke opp når man blir mamma.tru meg!man er bare hakket mindre sosial i 9 mnd,for så å være i en liten boble sammen babyen sin et års tid.men da kan den lille begynne i barnehage og du kan begynne på skole.trygdekontoret o.l er meget behjelpelig i forhold til økonomi og skolegang osv.og du som har hatt en turbolent oppvekst er garantert ei sterk og tøff jente.å bli mamma er det mest fantastiske som finnes,og du får en ny selvtillitt du aldri trodde du kanne få!!

og hvis du har noen rundt deg som du vet kommer til å elske den lille,kan du til og med dra en tur på kino og fest med venner,for det er når du låner bort den lille og finner på noen sprell for deg selv du kjenner at ungdomstida di og livet ditt enda er der.og attpåtil er du så utrolig heldig som kan dra til det vesle gullet ditt og være supermamma dagen etterpå!!!det er faktisk pose og sekk å være mamma.du må bare legge litt opp til det selv:)

når det er sagt,vil jeg si at hvis du velger en abort,er det ingen som kan dømme deg for det.hvis du kjenner at babyen får det best hvis du gjemmer det i hjertet ditt,så er det riktig for deg.men bare lov meg at du ikke tar abort uten at du er heeeeelt sikker!!

ønsker deg lykke til med valget ditt,tenk på deg selv nå,og ingen andre!!stor klem fra en stolt trøndermamma

 

[stomperud]

Jeg har alltid syns det har vært så fælt med aborter, uten å dømme dem som tar det.. Jeg syns bare det er trist, for det er noe JEG aldri kunne gjort.. Men jeg ser også det at i mange tilfeller kan det være det beste. Men jeg går alltid å håper på at spiren skal beholdes når noen er usikker. Har ei venninne som tok abort, og jeg tror det var værst for meg enn for hu.. Men DU må lytte til ditt eget hjerte! Og JEG er sikker på at du vil klare dette!!! Som du sier er du ikke redd for å spørre om hjelp, og det kan hende du trenger litt hjelp i tiden etter.. Så jeg tror ikke sp.målet er om du klarer det, for det gjør du! Men det er om du stoler nok på deg selv til å bli en mamma, og om du vil... Jeg håper du finner ut av dette, og selvfølgelig at du vil beholde, men jeg vil aldri verden dømme deg om du tar et annet valg!!!

Lykke til!

 

klem

[Anonym bruker]

Hei

Jeg har selv vokst opp i fosterfamilie, men "flyttet" da jeg var 16 år og har ikke bodd hjemme siden det. (Er nå 27 år). Rett etter at jeg var ferdig på videregående, gikk der i 4 år. Ble jeg gravid med min samboer jeg var da 21 år og følte vel at verden raste sammen. Jeg var en av de første som kom under ordningen fra barneværnet om at de skulle ta seg av meg til jeg var 21 år, noe jeg synes er en fin ordning. Jeg bestemte meg for å beholde barnet og har ikke angret på det. Jeg begynte på Høyskole og fikk barn under utdanning og har vel vært alene med omsorgen fra barnet var noen mnd gammel. Heldigvis har jeg fått god støtte av begge fosterfamiliene jeg har bodd hos, noe jeg er lykkelig over. Skjønner godt at du tviler, tror ikke selv jeg var klar for morsrollen da jeg var 17 år!

 

Økonomisk var det faktisk en fordel at jeg var alene med barnet under utdanning, du får endel støtte og jeg fikk utbetalt 21000 kr med studielån (som jeg betaler tilbake nå..) Har vært veldig sliten i perioder, men faren til barnet har tatt mye ansvar de senere årene. Hans familie har også vært greie med meg.

 

hvis din morsfamilie er så ivrige på at du skal beholde barnet, bør de også sørge for at du får utløp for noe av det ungdommer gjør. Du trenger kanskje ikke drikke deg drita hver gang du er ute, men ha det gøy...

 

Huff, det er ikke lett å gi råd... dette er hvertfall noe av mine erfaringer på det å få barn, men jeg vil nevne at jeg har tatt abort en gang etter dette barnet og det har jeg ikke angret på! Jeg var terr og slett ikke klar for å få et til og kanskje risikere å bli alene med et barn til...

 

Ønsker deg lykke til i valget! Følg magefølelesen din...

[Anonym bruker]

Hei! å ta en abort i uke 15 kan være en fryktelig opplevelse spesielt når du tror at du kommer til å slite med det.. For å være helt ærlig med deg så tror jeg at du vil få et mer fullverdig liv om du velger å beholde. For å si det slik så er det stor sjangs for at du kommer til å slite etter aborten etter som du må føde et velskapt lite barn enn om du går gjennom svangerskapet og tar vare på barnet. Jeg kan love deg at du vil få god støtte både økonomisk og støtte til utdanning..å for å si det slik da..du vil ha penger selv om du ikke jobber, det vil du ikke ha visst du velger å ta abort- Jeg er 18 år og har en datter på snart 2 å det har gått veldig fint. har fått 9500 i overganstøtte (før skatt) 1940 i barnetrygd 1200 i bidrag,2500 for støtte til barnet tilsyn mens jeg har vært på skolen,bostøtte 3000,småbarnstillegg på ca600 ,kontantstøtte på 3200 (siden hun er hos dagmamma og ikke b.hage) har hatt en ekstrajobb annen hver helg og tjent 2000 der.. vi har det kjempe fint. Det er helt fantastisk å ha et lite barn,visst du skal ut på noen kan du få tak i en barnevakt til kvelder om så va.. når du er rundt 22-23 å det begynner å bli gøy og gå ut på byen så er jo jenta de så stor at du vil føle deg tryggere å over late henne til en barnevakt mens du er ute og koser deg.. for det er viktig det og.

[Anonym bruker]

Ønsker du at barnet ditt skal oppleve det samme som deg? Hvis nei, ta abort... Hvis ja; behold barnet...

[stomperud]

????????? Hvordan kan du si noe sånt? Tror du barnet får samme oppvekst som mora? Jeg tror denne jenta har vokst og lært masse av hennes "vonde" oppvekst, og tror hun vil gi barnet sitt MASSE kjærlighet!!! Men dette er jo et valg hun må få ta selv!! Håper å høre hvordan det går med deg, "17-åring"!

[Rose -3. troll i 2012]

For din egen del så tror jeg heller jeg ville vurdert å adoptere bort barnet enn å ta en abort. Jeg tror du kommer til å slite med dette i ettertid, og det sier du selv også. Men så sier du at du kanskje ikke er klar til å gi opp din egen egotid. Ved da å adoptere bort barnet så slipper du å slite med tanken med abort samtidig som du fremdeles er ung og alene..

 

Det finnes mange bra par der ute som gjerne skulle adoptert en norskt barn... Etter som jeg har forstått så kan du ikke adoptere bort barnet før det er 2 år så da har du god til til å endre mening på. Tar du abort har du ingen muligheter til å endre mening siden..

 

 

Jeg har aldri tatt abort og aldri bodd i fosterhjem..så det må du ta hensyn til når du leser mitt råd, Det er ikke sikkert at mine meninger hadde vært de samme om jeg hadde opplevd det ene eller det andre. nå først ser jeg på datoen og innser at du kanskje allerede har tatt et valg....

 

 

Lykke til uansett!

 

*klem*

[Anonym bruker]

Huff, dette er et vanskelig spørsmål og svare på...

 

Vil nevne først at jeg tok selv en abort da jeg var 16, men det var ikke noe alternativ for meg å beholde barnet, fordi jeg selv var i så dårlig forfatning på denne tiden at jeg kunne ikke ha tatt meg av et barn. Jeg har slitt en del med dette i ettertid, men har allikevel slått meg til ro med at dette var det rette og det eneste alternativet for meg.

 

Men uansett finnes det ikke noe fasitsvar på dette spørsmålet, så dette er noe du må kjenne på selv. På hva som er riktig for akkurat DEG. Tror helt sikkert at du hadde klart det, du virker som en sterk og smart jente, og i og med at du kanskje har hatt en litt turbulent oppvekst tror jeg du er fullt i stand til å gi noe av det som er hovedessensen til hva et barn trenger, nemlig masse kjærlighet og omsorg!

 

Ønsker deg uansett lykke til med valget ditt og håper at du følger hjertet ditt og ikke lar de som er rundt deg ta dette valget for deg, dette gjelder jo tross alt ditt liv og ikke deres (i like stor grad)

 

Håper på å høre hvordan det går med deg!

 

Mange lykke-til-klemmer

[Anonym bruker]

Vil bare si at barnet må ikke være 2 år før det adopteres bort selv om det er norsk... Søsteren min valgte selv å adoptere bort barnet sitt, hun måtte ta keisersnitt og fikk være med barnet i 4 dager. Jeg var så heldig å få lov til å treffe barnet, holde det og ta noen bilder.

 

For henne var det det riktige valget for hun er rett og slett ikke ressursterk nok på enkelte områder...

 

For deg som mener at barn som fødes av mødre som har vært fosterbarn vil få den samme oppveksten vil jeg si at du tar grundig feil! Har selv vokst opp i fosterfamilie og jeg vet av erfaring fra min egen oppvekst hva jeg IKKE vil gjøre med barnet mitt, men hva hun skal få oppleve! Har vært alenemor i mange år, fått meg høgskoleutdannelse og fast jobb! Funnet meg en snill mann og vi skal ha et felles barn sammen. Vil si at jeg klarer meg utmerket tross for vond barndom.

 

Jeg tror du som er hi skjønner hva jeg mener, og jeg tror at du vil takle det hvis du velger å beholde barnet, men som sagt det er du som må følge magefølelsen din og føle på hva som er rett for deg! Vi andre kan ikke bestemme det!

 

Hvordan går det egentlig med deg?

 

 

[Gjest]

are u crazy? coz i really doubt that you have any psychic abilities!!! hehe

[Gjest]

its easy to get alot of support go to amathea.no

[Anonym bruker]

hei..

jeg var 15 år da jeg ble gravid med jentungen. 16 år da hun kom.

har bodd på barnehjem og livet mitt bestod av festing og drikking fra jeg var 13 til jeg var 15. når jeg ble gravid stoppet jeg med både fyll å fest, og syntes egentlig at det var deilig å ha en unnskyldning for å slippe det en stund.. når jentungen var 5,5mnd gammel begynte jeg på vgs, mens hun var hos dag mamma, + at hu var hos pappaen sin annenhver helg og 1 dag i uka.. etter gk begynte jeg på vk1 og så som lærling, 100% lærling er tøft så jeg reduserte slik at jeg jobbet i 80% noe som førte til at jeg fikk mere tid med jentungen..

nå har jeg 6 mnd igjen av lærlingtiden som jeg skal fullføre etter permisjon med dette barnet jeg nå venter i desember med en annen far som jeg bor sammen med.

har aldri angret på min avgjørelse og har gitt jentungen et godt å fullverdig liv så langt.

De gangene jeg har vært fristet til å ta en fest eller bare være litt alene å få være ungdom har jeg hatt både en mor og en far som har hjulpet meg o gpasset henen en natt eller et par timer.

 

hun er nå i hvertfall 4,5 år gammel og jeg snart 21. håper min historie kansje hjalp deg litt, og det går ann..

 

lykke til.

[Anonym bruker]

Det blir ikke helt det samme, men min mor fikk meg da hun var 18 år....

Hun var alenemor og det var ikke enkelt i den tiden.

Men gjett om jeg er glad for at hun aldri noen gang vurderte om hun skulle beholde meg eller ei. For henne var det en selvfølge å beholde meg.

Hun sier at det var tungt til tider, men hun hadde støtte av sin nærmeste familie, og hun har aldri angret et sekund.

tenkte dette kanskje kunne hjelpe deg i din avgjørelse.

 

Takket være at min mor ikke tok abort sitter jeg her i dag med ei lita tulle på 16 mnd. og min mor er lykkelig bestemor;-)

[stomperud]

Jeg er så spent på avgjørelsen din i denne saken, jeg... Håper du gjør det som er rett for deg!!!

[miss.alwayssmiling!]

Uff nai dette va ikke noe lett valg. Vet ganske godt ka du går gjennom. Me tanken om å beholdet ungen. Jeg kan ikke komme me noe desverre, men ville bare minne deg på at dette her er DITT valg og ingen andre sin, om du velge å beholde unger, eller adoptere bort ungen elle ta abort. Å bli gravid å finne ut av ka du ska er et stort ansvar. Uansett ka folk skrive her inne, ikke glem å høre på deg sjøl, på hva hjertet ditt seie. Eg ønske deg alle lykke i verden, og håpe du holde oss oppdatert me å ka du bestemme deg for. Kanskje me kan då hjelpe å støtte deg videre me uansett det du velge!