Juni: Grusomt å gå fra gråtende Lea i barnehagen hver dag..........

[mamma til Lea og Erik]

Lea begynte i bhg 1. aug., jeg var med de to første dagene, de to neste var hun der noen timer alene, og alt gikk kjempefint. Hun vinket og smilte da jeg gikk, til min store lettelse. Denne uken har det ikke gått fullt så bra. Mandag og tirsdag gikk jeg uten at hun gråt, men de tre siste dagene har hun hylt når jeg har sagt hadet og gått. Jeg synes det er helt forferdelig og føler meg nesten som en dårlig mor.

Hun gråter visst litt i løpet av dagen også, og trenger mye trøst av de som jobber der.

Begge de som har ansvar for innkjøring av de minste barna har i tillegg blitt syke, så hun har ikke hatt en spesiell person å forholde seg til.

 

Er det noen av dere som synes dette er like forferdelig som meg?

Jeg vet jo at hun etter hvert får det bra, og at vi bare må gjennom dette, men det er jo så hjerteskjærende...............

(I tillegg er det bare tre uker til termin for nr. 2, så jeg har vel en ekstra dose hormoner som ikke gjøre saken lettere).

 

Hvordan går det med dere andre som har begynt i bhg?

[Gjest]

Skjønner deg så utrolig godt!

Her begynte vesla i barnehagen på onsdag, og det er første dagen i dag at hun er hele dagen alene.(gikk heldigvis ra i dag) Gårdagen var helt forjæ... Hun gråt så sårt når jeg gikk. Vi skulle ringe litt uttpå dagen for å høre hvordan hun hadde det....men da funket ikke tlf!!!! Jeg fikk panikk, og satt meg ned å stortutet....savnet jenta mi å fryktelig og syntes så synd på henne når hun gråt.

De sa det hadde gått freit etterpå, men surleppa kom frem da jeg skulle hente hene....ble skikkelig ulykkelig da hun så meg, anklagende på en måte. uff, får jo så dårlig sammvittighet!

Men,men, ting går seg til etter hvert.

Er ganske normalt at de kan begynne å gråte igjen etter en tid, for da har de skjønt at de skal være der. I begynnelsen så er det mer spennende og nytt. først etter noen uker forstår de at det er her de skal være om dagen, uten mamma eller pappa, og da kommer protestene....men det går over!! (jobber i barnehage selv, så det er i alle fall den erf jeg har)

[MrsNina]

Syns ikke det er noe gøy å gå jeg heller når min lille gutt begynner å gråte! Men, jeg jobber samme stedet, så jeg spionerer litt på ham i løpet av dagen - og han har det helt supert!

 

Har samme erfaring som "nyttnick" over her, når de skjønner at de må være i bhg -og ting ikke er så nytt og spennende lenger, ja da får de ofte en nedtur! Og ellers er de små som alle andre mennesker, vi har dårlige dager og gode dager!

 

Men sårt er det, gjør vondt langt inn i hjerteroten når jeg går fra min lille gutt! Jeg smiler det største smilet jeg har og vinker så mye jeg kan når jeg går, men mest lyst har jeg bare til å løpe tilbake og kose med ham. Ta ham under armen og gå hjem igjen!

[Luka har 4barn♡]

Vi har ikke begynt ennå, en uke igjen. Og jeg gruer meg. Jeg vet jo det går bra, men det er alltid en overgang for mamma også når de små skal være vekke. En merkelig blanding av at det skal bli godt å få litt tid alene og følelse av å svikte de. Det er jo helt teit, for de aller aller fleste unger har det kjempefint i barnehage/hos dagmamma. Jeg tror også de kan kose seg med andre impulser.

 

Jeg hadde planlagt å være hjemme ennå et år, men så fikk jeg tilbud om jobb 100% og det sier en ikke nei til når en ikke er rik og berømt. Jeg er ingen av delene, derfor er det bare å hive seg ut i det. Syns det er sårt at lille snupp skal være hele dagen i b.hagen, men jeg er jo kjempeheldig som både har fått barnehageplass og jobb. Så jeg har ikke lov å klage (men jeg gjør det litt allikevel).

 

Tenk at du snart skal ha en liten igjen. Syns du er tøff som har de så tett. Lykke lykke til. Jeg tror Lea kommer til å kose seg. Det er vondt for deg når du ser henne gråte, men du har jo gjort det aller beste for henne som du vet. Etterhvert går det sikkert kjempebra. Da har Lea noe som den lille ikke har, nemlig lekekamerater i b.hagen, og så kan dere jo ha noen kosedager hjemme også når du er i permisjon.

 

Klem :-)

[scoobidoo]

Jeg gleder meg til min sønn skal begynne i barnehagen, tror det blir kjempefint for ham. Han skal begynne når han er ti måneder, og jeg tror det vil gå helt greit. Dessuten er det ofte foreldrene som har det verst... :-)

[Darth Vader]

Uff - skjønner at du synes det er grusomt - det er virkelig hjerteslitende når ungene gråter :-(. Det er gjerne sånn at ungene får en reaksjon når de skjønner at barnehageopplegget visstnok var et permanent opplegg... Men, for de aller, aller fleste går det over og barnehagen blir et fint sted å være. Håvard begynner i neste uke - og jeg gruer meg jeg også. Føler på et vis at jeg svikter han - og det enda jeg har hatt to unger fra før som har gått i barnehage og trivdes kjempegodt... Har helt klump i magen. Men det går seg nok til for oss også.

 

Lykke til videre med barnehage - og ekstra lykke til med den lille i magen :-). Jeg tror det kommer til å bli fint for Lea å være i barnehagen etterhvert - og det kommer til å være gull verdt for deg når du får en ny liten baby hjemme.

 

(En ting som av og til hjelper i starten er at pappa leverer i barnehagen - noen barn har lettere for å skilles fra pappaen sin enn fra mammaen)