April: Hva gjør jeg galt og hva skal jeg gjøre?

[ApriIbaby]

Lillegutt er helt bananas om dagen. Vil INGENTING av det vi skal og finner på tull og FA..SKAP hele tiden. Trodde han var for liten til det, jeg. Han kommer og sier i fra at han har bæsj, men blir crazy når vi skal skifte bleia. Vil ikke kle på, vil ikke kle av, vil hele tiden gå den andre veien i fht til hvor vi skal, kan ikke være i ro for å se på sko i 1 min engang. Vil ikke kjøre bil, vil ikke inn, nekter å gå den trappen vi skal. Akkurat som om han vet at vi skal ned når vi er inne, da skal han opp. Når vi er nede og skal opp skal han i kjelleren....Nekter å gå videre etter å ha tatt en heis, trapp eller rulletrapp. Skal leke der, og får jo ikke lov til det. Blir helt gaaaaaalll. Hyler og skriker og griner og spytter og slår og legger seg ned på golvet mens alle i butikken glor på meg med et blikk som sier : Stakkars mor - 0 kontroll..... I himmelens navn......lurer på hvordan jeg skal takle en 3 åring som sliter vettet av meg med han nå?..... Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre. Prøver jo å være konsekvent og vise at oppførselen ikke belønnes, men.....saken er den at jeg blir så sint så sint til slutt. Får lyst å slenge han inn i bilen og kjøre hjem og kaste han i seng. (Gjør det selvsagt ikke så brutalt) Blir så frustert av heletiden å gi han sjaner til å prøve å 'gjøre rett' som alltid ender i katastrofer.... f. eks Han vil ikke sitte i vogna i byen, så nå lar jeg han gå mot at han holder meg i hånda. dette aksepteres en stund så vil han løs. Jeg sier 'nei, du må holde i mammas hånd hvis du skal gå selv*' Blir klingal når jeg ikke slipper og setter da i gang showet sitt. Da tar jeg han opp og sier "Da må du sitte på mammas arm" mens han vrir og vrenger på seg og hyler så det høres flere km avgårde. Har liksom tenkt at han skjønner sammenhengen etterhvert, og at han tilslutt vil innse at han må holde med i hånda for å får gå selv. MEN NEIDA......Han gir seg ikke.....og det gjør snart jeg. Hva gjør jeg?

[Susan*lillegutt og mini*]

Dette var som å lese om meg og Simen =)

Har har sine dager der han er akkurat lik,vil ikke noe som helst av det jeg vil vi skal gjøre,eller han skal gjøre,som du sier,vil ikke kle på seg,ikke sitte i vogna,ikke gå på side av vogna,og hvertfall ikke holde meg i handa..

Og på butikken vil han ikke sitte i vogna (butikkvogna) blir sååå sint at han hyler,og jeg prøver å si nei,nei,nei..men nytter ikke...

Jeg har begynt å lurer på om det rett og slett er tidlig trass alder..

Får han ikke viljen sin så slenger han seg på gulvet og hyler,og dette er noe han nettopp har startet å gjøre..

 

Vet heller ikke hva man kan gjøre,enn å prøve å være konsekvent å ikke gi etter til feks. leke når man er i butikken for at de skal være snill,og slikt,men er jo så mye lettere sagt enn gjort når man har det travelt og MÅ handle middag og slikt.

 

Jeg har funnet ut at,hvertfall på Simen,så er det bare å overse han når han blir så sint og ingenting er godt nok,da gir han seg til slutt,men detter jo hjemme da,når vi er ute,i butikker og slikt,da vet jeg rett og slett ikke hva jeg skal.

Som du sier,så har jeg mest lyst å bare sleng han i bilen å dra hjem å rett i seng.

 

Så håper noen svarer deg på dette,for jeg vil gjerne vite hva jeg skal gjøre også.

 

Klem

[ApriIbaby]

Synd å si det, Susan, men det er godt å høre at jeg ikke er alene om problemet..... ;-)

 

Blir helt sprø av det....blir så sint at jeg ryker og etter på så blir jeg så lei meg fordi jeg ble så sint på gullet mitt...

 

Håper noe har erfaringer å dele med oss :-)

[ApriIbaby]

.........og en ting til som jeg glemte å skrive som er gruuusomt iriterende, det er at når han farer avgårde eller prøver å stikke av og jeg snakker til han/roper.....så styreter han bare videre eller fortsetter med det han gjør (f.eks. plukke blomster i botaniskhage mens gartneren ser på!!!!!) uten å gjøre en mine. Kunne tro han var 100% døv. Ser ikke opp en gang. KUnne likegodt snakka til en stein. Gr..... bra han sover nå, sånn at vi får en pause fra hverandre. Er så glad han begynner i barnehage til uken (hadde aldri trodd jeg skulle si det). Han trenger virkelig mere inntrykk i hverdagen og å få brent av litt krutt med andre barn nå) Jeg håper jo at mye av dette skal orden seg da. Da håper jeg også at jeg er ner tålmodig med han siden vi har mye mindre tid sammen (kvalitet vs kvantitet???), samt at han blir mer fornøyd. Skjønner jo at det er kjedelig å bare være med gamla.....selvom hun prøver å finne på mye for hans skyld i løpet av dagen (som han bare tuller til med trass)

 

Puh...deilig å få ut frustrasjonen. Takk for lånet av ører (øyne?), jenter.