trassalder nå alt?

[Anonym bruker]

Trodde den kom senere jeg? men tydligvis ikke, mitt barn er 1,5 nå. Leste jo også at det kalles trassalder fra 1-3 år. Men skal si mitt lille troll har fått egene meninger! Skrik og hyl om vi gjør noe som ikke lille trollet vårt liker. Hjelper ikke at vi sier nei føler jeg heller. Noe vi jo må men. Dette startet i sommer. Synes det er viktig at barnet forstår at det er vi som bestemmer, prøver jo ikke å lage så stort nummer ut av det, når han slår seg vrang men vet ikke helt hva som er best. Prøver å sette meg ned på han nivå, holde han i hendene å si at sånn oppførsel er ikke lov osv...men responsen er liksom ikke helt der. Hvordan gjør dere det? Føler det blir litt feil å overse sånn oppførseø også? Og vil jo heller ikke være for streng. Hm ganske vanskelig

[Anonym bruker]

Jepp, her også. Vi har en på ett år og 10 mnd, og han hyler også og tramper med de små føttene sine, og er helt rød i ansiktet hver gang ting går han i mot. Har ikke så mange gode råd, vi gjør noenlunde det samme som deg. Prøver også å overse han litt, vente og se om han roer seg liksom. f eks når han ikke vil pusse tennene, så spør jeg etter en stund jeg om han er ferdig å gråte, og om han vil komme og pusse nå. Det funker ganske ofte. Øyekontakt er visst viktig, og gjentakelse og konsekventhet(det er min første også, så dette er teori). Lykke til til dere, mye slit, men tusen flere gleder!!

[Anonym bruker]

Trodde også at trassalder kom senere...Snuppa her hyler og slenger seg dramatisk ned på gulvet når hun får et nei. Og dette begynte hun med rundt 11 mnd. Nå er hun 13 mnd og det blir jo bare verre. Her i huset er vi mildt sagt sjokka. Har jo en datter til på 4 og hun har aldri hatt noe trassalder i det hele tatt. Så snakk om rake motsetninger.... Jeg vet heller ikke hvordan vi bør best takle dette. Foreløpig lar vi henne bare hyle i vei og passer på å ikke gi etter for viljen hennes. Vi prøver også å avlede og gir henne masse positiv oppmerksomhet når hun er blid. I det siste har jeg oppdaget at det, iallefall innimellom, hjelper litt å si et mykt "nei" og ikke et veldig strengt "nei".

[Anonym bruker]

Når de så små så synes jeg avledning funker fint jeg. Når verden til jenta mi på 1,5 år holder på å rase sammen fordi hun får et nei til feks å tegne på veggen, sier jeg at veggen blir så stygg nårr den tegnes på el lign, og så forslår jeg noe annet, enten tegne et annet sted, eller leke med noe annet.

Ikke alltid det er like lett, det har feks blitt litt av et kunststykke å kle på henne etter at hun er vant til å gå naken i varmen. Men det går jo på et vis, og når klærne er på forsøker jeg å avlede med noe annet slik at hun glemmer at klærne er på.

Hvis jeg bare fokuserer på at det ikke er lov, kommer hun liksom aldri ut av desperasjonsgråten, om du skjønner hva jeg mener...

[heleneogde2gutta]

Hei!

Det trodde jeg også, men så nei menn! Jeg synes avledning fungerte en stund, men ikke nå etter at han ble ca 18mnd. Jeg er ganske dårlig på dette. Er en hissig type, og må bruke endel krefter på å ikke bli for sint.

Har snakka med helsesøster om dette ,som sa at man må prøve å tøyle sin egen frustrasjon. la barnet reagere, for heller å ta barnet på fanget etterpå for å forklare/trøste/være venner. Å være konsekvent er vel viktig, og velge ut hvilke saker som er viktig for en...

 

JEg tror dette er en eneste lang læringsprosess, uten at jeg føler meg sikker på at det kommer noen løsning,fasit..