fortvilet og redd

[lasseliten]

har alltid vært redd for å føde, og det ble ikke bedre etter jeg tok en provosert abort med abort pille. hadde jævlig vondt mens det pågikk og da tenker jeg hvor sinnsyk vond en virkelig fødsel er, kanskje jeg har en veldig lav smerteterskel?? er veldig i tvil om jeg vil føde vanlig med epedural el prøve å få ks, noen som har råd til meg?? det blir veldig tøft å gå gjennom så mange mnd, og være så redd hver dag.

[Anonym bruker]

Nå har jeg aldri tatt abort med abortpille, men har tatt abort tidligere. Fikk sykt sterke smerter av de, konstante rier. Det var ikke på langt nær så ille å føde. Mest fordi det er pause i mellom og riene varer ikke så lenge.

 

Når det gjelder epidural, se det gjerne an. Du merker fort om det blir for ille! Jeg kunne ikke få epidural pga. tatoering i ryggen, og jeg er kjempestolt av meg selv som klarte det! Det var vondt, men jeg klarte det! Og jeg er helt tragiskt elendig når det gjelder smerter... Vaskekte pyse.

 

Jeg tror du vil klare det helt fint jeg, helt ærlig. Det er dette vi er skapt for å gjøre, og den opplevelsen det var å føde (og jeg var så redd før fødselen, du skulle bare visst. Truet med å gå hjem og ta det en annen dag, he he), men når alt kom til alt, så var det mer fantastiskt en vondt! Jeg klarte å føde en vakker jente! Ganske merkelig å ubeskrivelig følelse...

 

 

[Polyanna71]

Stakkars deg, det er ikke godt å gå og være redd sånn.

 

Jeg tror ikke du helt kan sammenligne medisinsk abort og en fødsel. For det første er jo en fødsel en i det store og det hele POSITIV opplevelse, med en flott premie! Det hjelper veldig på det mentale, og det som hjelper på det mentale hjelper også på det psykiske. Mye.

 

For det andre er det ikke sikkert at for det om du hadde sterke smerter under aborten også vil ha en smertefull fødsel.

 

Jeg har hatt menssmerter som var verre enn min andre fødsel, for eksempel. Mye verre. Og jeg har lav smerteterskel.

 

Jeg anbefaler deg et fødselsforberedende kurs, eller lange og gode samtaler med en trygg og erfaren jordmor.

 

Husk at en fødsel ikke er formålsløse smerter som blir "kastet" på deg. Det er livmoren din som gjør en stor jobb. Det kan minne litt om en veldig hard treningsøkt, egentlig, om man tenker sånn på det.

 

De fleste får gode pause mellom hver rie. De er deilige! :-) Er man rolig inni hodet sitt da, så klarer man å slappe godt av. Under min første fødsel sovnet jeg nesten mellom riene. Under den andre satt jeg og leste Se&Hør...

 

Epidural er et fint hjelpemiddel for dem som trenger det. Det er jo også godt å vite at det finnes! Jeg hadde god nytte av det under min første fødsel.

 

Min andre fødsel var i vann på ABC, og var så godt som smertefri. Det hadde mye med det mentale å gjøre, tror jeg, pluss selvsagt at det rett og slett VAR en veldig grei fødsel.

 

Begge fødslene var fantastiske opplevelser. Begge ganger sa jeg flere ganger underveis at "så fint dette går! Dette kan jeg gjøre igjen neste uke!"

 

Det at fødsel er "de verste smerter man noen gang kan oppleve" er sant for noen, men slett ikke for alle. Jeg har hatt tannpine som var 1000 ganger verre enn også den første fødselen min. Og jeg har klemt fingeren i en dør - det var verre. Osv.

 

Som sagt: Finn noen du kan snakke med om dette, og les gjerne bøker og se filmer om fødsler. Det kan bli så fint!

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

jeg tok en provosert abort med pille ca 5mnd etter at jeg hadde føda og syntes det var verre med den aborten både smerte og følses.

når man tar en abort er det ikke noe positivt etter på,men etter en fødsel får man se barnet,holde,kose ++..

da glemmer man det man har hvert igjennom.

 

jeg fikk epedural,akenpentur,lystgass,varmeflaske å alt jeg ville ha,vi så det ann etter smertene.

under åpnings riene så var jeg så redd for alt det skummle jeg hadde hørt om hvor vondt jeg ville få ++++

å jeg grina for dette ville jeg virkelig ikke,ville heller ha ks men det var ikke på tale der å da(for sent sa hun) men da jeg skulle presse så var det over på 123.

det var jo ikke behagelig men var glemt med engang og ikke på langt nær så ile folk skal ha det til.

er en opplevelse å føde vaginalt,skal jeg ha en til vil jeg nok gjøre det på den måten igjen,å denne gangen kan jeg glede meg å ikke gå å være redd på forkant for det tar så utrolig mye krefter.

men du kan jo snakke med jormoren om at du vil ha prøvefødsel så hvis du får for stor angst kan ta ks hvis det blir for ille...

 

lykke til da..