Utskraping

[Anonym bruker]

Har mistet, og skal på utskraping i neste uke. Hvordan foregår det? Vondt etterpå? Skal jeg ta med pappan?

undrer....

[Tinemo]

Hei,

 

Jeg har hatt fem utskrapninger, og har ikke hatt vondt etterpå. Kanskje litt ømt i et par dager etterpå, samt litt mensliknende smerter. Hvis smertene er kraftige kan du ta vanlig smertestillende uten resept, det holder normalt. For meg har det fysiske gått fort over. Det er verre med den psykiske delen....

 

Det som skjer er at du får narkose. Selve inngrepet tar fem minutter, og du blir vekket relativt raskt etterpå. Når du har fått i deg mat, og de ser at alt er ok med deg så kan du dra hjem. Jeg har hatt med samboeren min hver gang, jeg syns det er godt å ikke forholde meg til omverdenen sånn med en gang siden jeg har opplevd det som uendelig trist den dagen utskrapningen har foregått. Det blir så endelig da.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Åj, narkose? Det hadde jeg ikke forventet. Men de tar det ut skjeden ikke sant?

Takk for svaret forresten;)

[Tinemo]

Ja det gjør de. Narkosen er veldig lett, så du kommer deg raskt til hektene igjen. Ingenting å grue seg for sånn sett.

[Leontine]

Har mistet to ganger nå, og første gangen ordnet kroppen opp selv. Andre gangen kom mesteparten ut av seg selv, men det var litt rester igjen, så jeg måtte til utskrapning. Og det var faktisk mye bedre fysisk å få alt ut på en gang enn at kroppen ordner opp selv. Jeg blødde mindre, hadde nesten ikke smerter og kroppen kom fortere til det normale igjen. Utskrapningen tok ca 6 timer fra jeg kom på sykehuset og til jeg var hjemme igjen, og jeg hadde ingen smerter etterpå.

 

Ta med deg samboeren din, det er godt å ha noen der sammen med deg. Samboeren min dro hjem under selve inngrepet, og så ringte de han når jeg var våknet opp og var nede på avdelingen igjen.

 

Ikke for å skremme deg, men på det sykehuset jeg var på, ble jeg innlagt på gynekologisk avdeling som er vegg i vegg med fødeavdelingen. Så det første jeg møtte var nyføde og deres lykkelig familier. Og det var tøft når jeg skulle ta bort restene av det som kunne vært min baby. Så prøv å forbedrede deg litt på at du kan møte det samme. Derfor er det ekstra godt å ha en hånd å holde i...

 

Håper det går bra med deg. Som en trøstens ord kan jeg bare si at det blir lettere etterhvert... )

[Anonym bruker]

6 timer???? Hvor langt på vei var du når du mistet da? Jeg tenkte å dra på jobb etterpå... Kanskje ikke så lurt det da...

[Snooopi]

Det er forferdelig trist at du mistet...

 

Jeg kom fastende inn, skiftet til sykehustøy, trillet ned på operasjonsbordet og fikk narkosen i armen. Tror det er sovemedisin man får først, og den føltes som "mint" i armen, sånn som du blir i munnen når du spiser mintpastiller og puster innover.. så ble jeg skikkelig svimmel i øynene og kunne ikke fokusere. Dette sa jeg til sykepleiern, som svarte med "sov godt". Så var jeg vekk. Nøyaktig en time etterpå våknet jeg. Jeg sov så godt.. Sengen var god og dyna var god og puta var god. Jeg hadde ikke vondt. Våknet som om det var søndag morgen uten vekkerklokke. Så ble jeg trillet tilbake på rommet. her skulle jeg være til jeg hadde fått noe å spise og kunne tisse selv.

 

En time etter jeg våknet hadde jeg skiftet og spurte pent om jeg kunne få reise hjem. Hadde det fint etterpå. Blødde litt, sånn det er den siste dagen med mensen.

 

Ps! Jeg synes det var godt at pappan var der.

 

Lykke til!

 

klemmer fra