Deprimert.....Uke 25 Hjelp!

[Anonym bruker]

Føler ikke at noe går min vei,at ikke mannen min elsker meg,at ikke han gleder seg over barnet, jeg er konstant blakk, jeg er stygg, feit, super-uattraktiv, det er tanker jeg har i hodet hele tiden. Hver dag. Sitter mye og gråter for dette. men jeg elsker deg jo, sier mannen min til meg. Og han blir sint når jeg sier jeg føler meg alene om gleden over barnet. Komplimenter gir han meg ikke, selv om jeg spør aldri så pent..Jeg trenger det så sårt. Blir gal av dette. Føler jeg ikke har lyst til å leve mer, orker ikke være sammen med venner, og orker ikke tanken på å skaffe prof. hjelp.

Dette kan da ikke være normalt???

[Anonym bruker]

Ville bare si at jeg føler med deg, vet hvor jævlig slik depresjoner er og hvor lite fristende det er å skaffe proff hjelp. For min del så er den eneste jeg orker å den eneste jeg har lyst å prate med når ting er slik mannen min. Han har heldigvis lært seg hvordan jeg har det og vet hva jeg trenger da. av å til er ting bare så svart at man ikke orker å stå opp, det er liksom ingen ting å stå opp for, ingenting å være gla for. Føler meg bare så ekkel å fæl å mislykket å aleine. Å det er bare mannen min som kan gjøre at jeg føler meg bedre. kan hende du sliter mere enn meg, men... Håper du finner ut av det ihvertfall.

[Anonym bruker]

Hei kjære deg! Vet akkurat hvordan du har det. Har vært gjennom det samme selv, og sleit med alvorlig depresjon i over to år. Vil bare si at det støtteapparatet du har rundt deg er veldig viktig. Ikke sikkert mannen din har evnen til å bidra med så mye akurat der, en skal være temmelig psykologisk anlagt naturlig for å fikse det. Foreslår at du forteller legen eller jordmor hvordan du har det, og forhåpentligvis kan de hjelpe deg og finne noen å snakke med. Det hjelper så utrolig mye å bare få ting UT! Og å snakke med noen som faktisk forstår hvordan du har det. Alt kommer til å ordne seg for deg tilslutt, men det kan hende du må jobbe litt for komme gjennom det! lyke til hvertfall!

Klem fra meg