Mye lyd under fødsel?

[Anonym bruker]

Til dere som har født:

Er det mye lyd under en fødsel, skrik og rop?

Går det ann og unngå det?, og fører egentlig masse lyder noe godt med seg? Hjelper det på smertene?

[Polyanna71]

Jeg har en veldig lav fødsel, og har alltid trodd at jeg kom til å hyle og brøle når jeg skulle føde. :-) Er det EN gang i livet jeg ikke gidder å ta meg sammen så er det da, altså!

 

Men jeg opplevde at jeg for det første ikke hadde noe behov for å skrike - det var liksom ikke SÅNNE smerter - og for det andre taklet jeg det hele bedre når jeg fokuserte innover, pustet godt og konsentrerte meg.

 

Litt stønning og lave ulebrøl ble det mot slutten når alle kluter skulle settes til - litt som vektløftere - men ikke noe annet.

 

Folk er forskjellige, og jeg tror noen kan ha hjelp av å brøle litt fra bunnen av magen for å puste riktig. Hysteriske hyl fra "toppen av lungene" tror jeg er utrolig lite hensiktsmessig, og skjer nok mest når den fødende blir overmannet og redd.

 

Jeg oppfattet stemingen på fødestuen som VELDIG rolig, avslappet og fredelig hele tiden. Både under åpningen og utdrivningen, egentlig. Jordmødrene var flinke til å bruke lave, rolige stemmer, det var kveld/natt ute og en veldig veldig fin steming. Koste meg, jeg.

 

Spesielt var stemningen på ABC helt fantastisk, som en spa/oase, egentlig.

 

Håper du får en flott fødsel!

 

Jeg anbefaler veldig boken "Fødsel uten smerte" for å lese om pusteteknikker og hvordan man kan mestre en fødsel. Jeg fødte så godt som smertefritt etter å ha lest den boken. Sant!

 

[Polyanna71]

Mente veldig lav SMERTETERSKEL i den første setningen...

[Anonym bruker]

Tusen takk for et langt og informativt svar.

[lucky_mom]

Hei!

 

Jeg har litt omvendt opplevelse enn førstemann som svarte her :-)

 

Trodde på forhånd at jeg skulle være stille, og det var jeg under den første fødselen. Men da jente nr. 2 kom så jamret jeg nok "aaauuuu" en del :-) Selv om den fødselen egentlig foreløp mye bedre enn den første... Tror egentlig at jeg kanskje var litt i sjokk første gangen, og derfor ble stille...? Det var en litt mer dramatisk fødsel, med sugekopp, og bøyler, og masse mennesker i rommet.

 

Synes egentlig ikke at det hjalp for noe å lage disse lydene, men de bare kom av seg selv...

 

Lykke til :-)

[Gjest]

Jeg tror ikke jeg skrek mye. Jeg lagde nok "presselyder" på slutten, men andre gangen hørte jeg en barnepleier si at ho hadde ikke hørt noen ting fra fødestuen, da ho møtte meg med babyen på undersøkelsesrommet timen etter fødselen.

[Gjest]

De eneste lydene jeg har hørt er mine egne smerteskrik. Jeg hadde ikke klart å holde kjeft om noen hadde hatt en pistol mot tinningen min. Har fått litt kjeft av JM når jeg har skreket, men det bryr jeg meg ikke om. Mener det er en menneskerett å få skrike under så intense smerter. I tillegg så virker det en smule smertedempende for meg å skrike. Skulle jeg holdt igjen ville jeg blitt mer anspent og smertene ville blitt sterkere.

Men dette virker forskjellig på alle. Du vil fort finne ut hva som er riktig for deg når det setter igang.

[Gjest]

Jeg brølte til krampa tok meg da jeg virkelig måtte ta i.Men ellers var det ganske stille og rolig.

[Tipp topp]

Jeg skrek ikke noe under min fødsel. Det gikk veldig rolig for seg. Hadde nok med meg selv om jeg ikke skulle bruke unødvendige krefter på hyle. Var faktisk tydeligvis unormalt stille da de ikke trodde jeg hadde kommet så langt som jeg hadde da de sjekket åpning. De hadde ikke merket på meg at det var så vondt.

 

Tror det er veldig individuelt om man er en person som skriker eller ikke, og alt er like vanlig og naturlig.

[Anonym bruker]

Størstedelen av min fødsel forløp stille og rolig, men litt stønning/jamring under de verste riene ble det jo.. På slutten ble det komplikasjoner, og barnet måtte forløses i hu og hast med vakum. De smertene jeg fikk da sugekoppen ble satt inn og da de begynte å trekke var ubeskrivelige og jeg skrek som jeg aldri har skreket. Følte jeg holdt på å besvime og at jeg på en måte mistet helt kontroll over meg selv og bare hørte disse føle skrikene fra et annet sted.. Jeg var ikke flau eller skamfull etterpå, og møtte stor forståelse fra jordmødre og leger på at det hadde vært ille for meg på slutten. Heldigvis gikk alt fint med barnet, og det verste ble fort glemt.

[Bussi]

Jeg stønnet vel litt, og "au'et" litt under fødselen, men aldri skikkelige skrik. Under åpningsfasen hadde jeg nok med å konsentrere meg om pusten, og under pressingen fikk jeg beskjed om å holde pusten, noe som jhalp på sekve pressingen. Men mellom pressriene sa jeg nok fra litt ja ;-)

[anntin]

Under første og tredje fødsel laget jeg (i følge JM) ikke en eneste lyd. Var så fokusert på jobben jeg skulle gjøre at jeg gikk helt "inn i meg selv". Under fødsel nr to vet jeg at jeg skreik endel. Mest fordi jeg prøvde å holde igjen pressriene slik at jeg skulle nå frem til sykehuset før hun kom, men også fordi hun var KJEMPESTOR.(med fem kilo baby må det være lov å gi beskjed... )

[Anonym bruker]

Fødsler går i bølger:

I pausene mellom riene er man jo nesten helt normal, man snakker normalt og registrerer verden rundt seg. Så kjenner man at en ri er på vei, og da går man liksom inn i sin egen verden - først stålsetter man seg for å ta imot smerten, så holder man ut en stund og så kommer rien til en topp som er fryktelig vond. Tror det er da det er naturlig for de fleste å jamre litt. Og uansett om det er bare stille smertepust eller hyl, så gjør vel de fleste det som er naturlig der og da. Selv hørtes jeg kanskje mer sint ut :-)

 

Etter toppen er det ganske kort tid igjen av rien, og da begynner man å slappe av igjen, smerten forsvinner. Og så er det ny pause.

 

På slutten kommer riene tett og pausene er ganske korte, kanskje bare 1-2 minutter. Da kan det kanskje bli mer desperat lyd i den som føder. Man blir helt fra seg over at det ikke snart er slutt. Men det er det jo heldigvis, og når man får lov til å presse, er det verste over. Da bruker man i så fall lyden mer som en hjelp til å bruke krefter, sånn som vektløfterne gjør.

 

Hvis du er engstelig for at du skal hyle ut helt ukontrollert, så trenger du ikke bekymre deg. Du mister ikke evnen til å kontrollere deg selv. Og hvis du synes det er helt forferdelig og du bare har lyst til å hyle kontinuerlig, så er det beste du kan rope "epidural!". Man får mer kontroll med god bedøvelse :-)

[pastasalat]

Hei!

Den boken hørtes interessant ut. Hvem har skrevet den? Kunne virkelig tenke meg å lese den frem mot fødselen:-)

[Oria]

Til Polyanna;

Jeg holder på å lese fødsel uten smerte nå, 3 uker før termin, og lurer på om du øvde mye for å få det til nesten smertefritt som du sa??

[Polyanna71]

Jeg øvde en del, men ikke så mye. For meg tror jeg det viktigste ved boken var det mentale: Det gikk opp for meg at det handlet om en JOBB og ikke om smerter som kommer kastet på. At det faktisk GÅR AN å føde uten smerte.

 

Jeg endte opp med å puste annerledes enn det stod i boken, for eksempel. Roligere. Det viktigste var at jeg stolte på meg selv og kroppen min. :-)

 

Lykke til!!

[Nattfiol]

Helt enig, Polyanna71! Jeg leste litt om pusteteknikk, og gikk svangerskapskurs der en fysioterapaut hadde et par kvelder med pusteteknikk og avspenning. Var forberedt på å prøve uten smertestillende i utgangspunktet, men som førstegangsfødende visste jeg ikke noe hva jeg gikk til, og var derfor åpen for å ta ting som de kom. Stolte på at jordmor hadde tilbud dersom behovet meldte seg. Men - det ble aldri så vondt at jeg fikk behov for noe!

 

Barn nr. to hadde det travelt, og ble født i ambulansen. Da var det veldig trygt å vite at jeg hadde gjennomført det uten smertestillende en gang før, ikke noe smertestillende å få i ambulansen! (Ikke jordmor tilgjengelig heller, bare det faste ambulansepersonalet. Hun tok imot det første barnet på egenhånd den kvelden.) Denne gangen lærte jeg virkelig at dette er noe vi er skapt for - fikk jobbe helt som kroppen ville, ingen som grep inn i noe! Det var en helt fantastisk opplevelse, til tross for svært begrenset plass/ mulighet for varierte stillinger.

 

Det som hjalp meg var

- pusting under riene (rolig pusting, tror ikke jeg akkurat tenkte på hvordan jeg hadde lært det)

- telle antall pust (fant ut at riene varte omtrent like lenge, dermed visste jeg at etter et visst antall pust var det verste over)

- avspenning (vanskelig, men godt å kjenne at jeg greide å slappe av i bekkenbunnen, istedet for å holde igjen og motarbeide).

 

Om to måneder er nr 3 i anmarsj. Vi planlegger ikke hjemmefødsel, men forbereder vi oss på å føde alene hjemme,for sikkerhets skyld, i tilfelle han her også har det travelt. Målet er å komme til sykehuset, men dersom det "braker løs" rekker vi det neppe mer enn å få ambulansen til gards.

[Gravid... igjen =)]

Hei!

eneste jeg kan si er at da jeg fikk jenta mi, spurte jeg jm om det var greit at jeg bannet,hjalp som bare f...

hadde en kjempe rask fødsel, så det var deilig og få ut noen salige gloser... husker samboeren min sa til meg: slutt og snakk og pust... vi har flirt litt av det i ettertid, for tro meg, han fikk svar på tiltale hehe

Jeg syntes det hjalp. Jeg brukte heller ikke noe annet smerte lindrende..

Lykke til. det beste rådet mitt er, GJØR det du kjenner at kroppen din sier til deg, så går det kjempe lett...

[<3 Adrian <3]

Noe hyl og rop tror jeg ikke det ble under fødslen, men en del jamring og auing under de verste riene.. og dessuten en del gloser som ikke egner seg på trykk. Sambo våget seg til å le av disse utbruddene, da han knapt har hørt meg bruke slike ord før, men da skal jeg si han fikk passet sitt påskrevet, hehe..

Under pressriene, ble det en del "vektløfter-lyder" som enkelte har beskrevet over her..

Men det er nok helt individuelt det der.. uansett tror jeg ikke du skal bekymre deg. Det må være lov å lage lyd i en sånn situasjon!

[ceso]

jeg hadde ingen behov for å hyla da jeg fødte første gangen, men siden jeg hadde sett på tv at det var det fødende skulle gjøre sa jeg til jordmor at nå skal jeg prøve å hyle under en pressve for å sjekke om det hjelper... det hjalp ikke en dritt!

faktisk så konsentrerte jeg meg mer om å hyle enn å presse så jeg fant ut at det ikke passet for meg. men hørte jenter idet jeg kom inn på føden som hylte etpar ganger så kanskje det hjelper for noen....

[Gjest]

For noe fordømt tull!!! Det er veldig mange som romantiserer hyling og skriking uner fødsel. Det hører liksom med til fødsel å brøle og skrike. Jeg ønsker absolutt ikke å hyle og skrike under fødsel. Jeg syns det virker så ubehersket og fælt for andre å høre på! Selv har jeg født to barn uten å hyle og skrike, og det er jeg stolt av. Jeg tror heller man bruker opp kreftene sine når man hyler og skriker fælt, i stedet for å trekke pusten dypt og bruker kreftene på å presse med pressveene og ikke hyle og skrike. Mange skriker så mye at de ikke klarer å presse skikkelig. Så den hylingen og skrikingen er bare noe fordømt hysterisk mas! Det er ikke noe mål å skrike masse når man skal føde! Jeg skal heller ikke hyle og skrike neste gang jeg skal føde, håper jeg.

[Gjest]

Jeg nekter rett og slett å ligge å hyle og skrike og brøle som et groteskt uhyre. Jeg syns alltid det hra vært fælt å se på filmer at de som føder ser så groteske ut, selv orker jeg ikke tanken på å bli sånn selv. Jeg vil ikke høres ut og se ut som et uhyre, et gedigent frastøtende monster - som brøler ubehersket. Derfor er det jeg velger å føde med mye smertestillende, fordi jeg tør ikke å få så mye smerter at jeg mister kontrollen fullstendig og eventuelt brøler som et groteskt uhyre!!!!!!

[4-barns mor]

Hei.

Dessverre tror jeg at mange fødende kvinner skammer seg over å skrike under fødsel. Glem denne tankegangen! Det er normalt å gi uttrykk for sterke smerter ved bl.a. å skrike. Ikke hold smerten inni deg, men skrik den ut. Det hjelper litt, men ikke mye på smerten. Det hjelper deg å uttrykke hvor vondt du har det, og det er naturlig og godt. Ikke prøv å unngå å skrike. Jordmor vet at det er vondt å føde og vil nok ikke reagere på skriking. Da jeg skulle føde mine barn skrek jeg så mye, spesielt på toppen av riene, at jeg var hes i mange dager etterpå. Og jeg skammet meg ikke et sekund over det bråket jeg lagde på føde-avdelingen.

Jeg fikk etterhvert satt epidural under alle mine fødsler, og dette er noe jeg kan anbefale for alle som føler at smertene er for uhåndterbare. Men husk at ikke alle fødsler er like vonde. Noen kvinner klarer seg uten smertestillende og noen har ikke behov for å skrike så mye. Jeg håper at kvinner slutter å la seg påvirke av andre kvinner som kritiserer ukontrollert skriking. Det er naturlig å skrike ukontrollert under en fødsel fordi en kvinne i fødsel har ingen kontroll over det som skjer i hennes kropp. Naturen går sin gang uansett, så man er tvungen til å la seg drive med.

[Gjest]

Men jeg vil ikke hyle og skrike, jeg! Nå skal jeg føde mitt tredje barn til sommeren, jeg har (så vidt jeg vet) ikke skreket masse ved de to tidligere fødselene mine. Og jeg vil ikke hyle og skrike masse neste gang heller!! Jeg håper inderlig ikke jeg får så vondt at jeg får behov for å hyle og skrike!!!!!! Så det hjelper ikke hva du sier, 4-barns mor, jeg vil ikke hyle og skrike, og håper uansett for alt i verden at jeg slipper å få så sterke smerter at jeg må hyle og skrike!!!!

[Gjest]

Stolt av å ikke hyle? Heisann, det du må ha oppnådd mye i livet! Jeg skrek under min første fødsel, og det ga meg ekstra krefter. Det kan ta like mye krefter å konsentrere seg om ikke å lage lyd. Nei, dette får være opp til hver og en.