Gå til innhold

Det er så sårt... så vondt... umennesklig... sant??


Anbefalte innlegg

Aetat er SKIKKELIG "på meg nå"... og "tilbyr" meg alt av drittjobber... Jeg må jo bare si jeg er interessert og, men jeg er egentlig ikke det... Dette er jobber som jeg ikke har utdannelse til, en smule trist i og med jeg har en utdannelse...

 

Men i allefall... tulla var alene i barnehage for første gang i dag... 4 timer!!! Hun hadde det sikkert greitt, hun hadde gråtet litt etter meg, men tror hun hadde det ok. Kjempe snille barnehage tanter!!

Men MEG!!! Uff... selv om jeg faktisk nøøøt 2 timer av barnefri, så kjente jeg etterpå at jeg fikk utrolig dårlig samvittighet!!! Tenk, nå er det kanskje ikke lenge til hun må være i barnehagen kanskje 6,5 i slengen!!! Ååååhhhååååå, orker ikke dettte her!!! Tulla er snart 2 år (i november), og jeg kan ikke forestille meg hva de som MÅ sende barna i barnehagen når de er 11 mnd har det!! Jeg tror jeg hadde heller gått på sosialen altså!!

 

Det er så SÅRT... skikkelig sårt :( Prøver å finne en jobb som lar seg kombinere slik at hun slipper være hele dagen i barnehagen liksom, for pappaen spiller bare fotball,... og det er bare 2 timer om dagen, bortsett fra en dag, da er det 4 timer...

 

Uff... synes forferdelig syndt på meg selv. Jeg "gikk inn for at dette var rett" før hun begynte, men nå kjennes det helt feil ut!! Godt jeg ikke har fåt tmeg jobb enda, så hun kan "kjøres inn forsiktig" i dette her...

 

PLUSS, følte kanskje ikke hun fikk "nok" oppmerksomhet,.. nei.. nå triller tårene...

 

Kan ikke noe fortelle meg noe som kan få hjertet mitt opp i fra magen igjen og fjerne det gedigne klumpen som også er i magen :(

Fortsetter under...

hei kjenner meg så ijen i dit tinlegg he,

min jente venter vi på plassi barnehave til,

jeg gruer meg forferdeli har vert hjemme alene med henne helt siden hun var fodt ,hun er snart 18 mååneder,kunne gjerne vetrt hjemme lengere men skal snart starte i jobb,

og håper og trur at ho kommer til og trives i barnehage

 

Jenta mi hadde veldig behov for trygge rammer da hun var 1 år. Det var derfor noen tøffe uker med tilvenning i barnehagen. Jeg syntes så inderlig synd på henne. Hun var veldig avhengig av mammaen sin, og var en skikkelig leie-jente. De første ukene gråt hun en del, og hun var sliten og utilpass. Men så, etter ca tre uker, var hun blitt godt kjent med voksne og barn på avdelingen. Hun var trygg på dem!! Da var det plutselig såååå gøy i barnehagen. Nå har hun gått der et år. Hun storkoser seg, og har det kjempegøy! De voksne er så omsorgsfulle og snille med barna. De følger opp hvert enkelt barns behov, og de vet mye mer om småbarn enn hva vi førstegangsfødende gjør.

Nå er jeg hjemme med lillebror på 3mnd. Jeg hadde valget å ta storesøster ut av barnehagen det året jeg er hjemme. Men jeg har valgt å ha henne i barnehagen. Litt for å få mer tid til lillebror og gjøremål hjemme, men mest fordi hun trives så godt i barnehagen, og er så glad i sine faste rutiner med mat, lek, soving osv i barnehagen. Så vær trygg på at tulla di får det helt topp i barnehagen, selvom det er litt tøft for dere begge i starten!

Jenta mi begynte i bhg da hun var 12 mnd. Hadde tenkt å ha korte dager, men jobben krevde plutselig mye og vips så ble det snart 7,5-8 timer pr. dag. Ja, det virker fryktelig lenge, men hun trives veldig godt og hun sover 2 timer pr. dag, så da er det "bare" 5,5-6 timer i våken tilstand fordelt på 2 økter. I bhg er det jo alltid noe spennende som skjer, så det har aldri vært noe problem for henne (selv om jeg føler jeg har for lite tid med henne).

 

Det går nok bra etterhvert!

 

 

Annonse

Gutta mine har gått i barnehage fra de var hhv 18 mnd og 12 mnd. Begge to har hatt stort utbytte av det, de har kost seg, hatt gode og stimulerende dager sammen med andre barn og voksne, og de har lært seg nye ting hver eneste dag.

 

Tenk over hvorfor du får dårlig samvittighet. Jenta di er i en alder hvor hun har behov for å være sammen med andre mennesker, spesielt barn. Hun trenger å ha noen å bryne seg på, utvikle vennskap med, finne ut av sosiale normer og regler med i tillegg til deg og pappaen.

 

Snakk med dem i barnehagen om det med oppmerksomhet rettet mot din datter, kanskje det er noe de kan fokusere ennå mer på?

Egentlig saa hoeres det ut som om du er klar for en jobb og gaar igjennom den prosessen det er aa akseptere at barnet ditt kan vaere lykkelig sammen med andre ogsaa. Denne "babyen min" loesrivelsen er knallhard, og faktisk mye lettere jo yngre barnet er...

Dette fikser du! Og saa kjipt for din lille hvis alle barna i nabolaget er i bhg, og hun ikke faar en hel bhg av lekekamerater? Foer du vet ordet av det har hun en bestevenninne...

Ååååååååh! Tusen takk, alle sammen.

 

Ja, Aga, det er som du sier.

I dag da jeg leverte henne hadde jeg en helt annen "sinnstemning" inne i meg... Tulle-mor virket veldig fornøyd, og det roet meg veldig. Selv om det er bare 2 dagen hun er der alene, så sa hun hadde og koste seg!!!

 

Ja, Expat, er helt enig med deg... Det er bare det... det er ikke så lett å gi slipp.... Jeg vet jo det er værst for meg på en måte...

 

Jeg er klar for jobb, har kjempelyst på en jobb og, men har jo lyst på en jobb jeg kan trives i på en måte.

 

Jajja, jeg har en mindre klump i magen i dag i allefall.

Føler med deg og har hatt det/har det litt på samme måte. Har akkurat begynt å jobbe, og synes det er veldig deilig å komme meg ut av huset å være noe annet enn "bare mamma". Elsker å være mamma,men tror alle har godt av litt tid for seg selv.Gruer meg litt til han skal begynne i b.h (Mandag!!! iiik) .Alt er nytt, ingen å føle seg trygge på, kommer han til å få nok oppmerksomhet osv...mange tanker som dukker opp...MEN; så ser jeg hvordan han har det når han leker med andre barn, og da gleder jeg meg på hans vegne til å begynne å ha faste lekekamerater hver dag i mange timer! Når man er ca 2 så tror jeg de fleste er klar for litt mer lek med barn og litt mindre lek med mor.Og tenk-om 3 år skal de begynne på skolen, veldig greit for begge parter å være vandt til å være litt borte fra hverandre før den tid! MEN - VELDIG VIKTIG MED LITT KVALITETSTID for mor,far og barn når man først er sammen!

  • 2 uker senere...

Har du satt deg ned og vurdert alle muligheter for å være litt lenger hjemme med henne?

 

Det høres kanskje ut som om du innerst inne ikke synes dette er det rette tidpsunktet for å være adskilt fra henne?

 

Jeg valgte å være hjemmeværende etter å ha gått mange runder med meg selv. Først trodde vi at vi ikke hadde råd, men etter å ha regnet litt på det fant vi ut at dette ikke var noe problem likevel. Så da kastet jeg meg ut i det og angrer ikke.

Det er oftest verst for oss mødrene det med levering i bh. Jeg gråt som en foss... hver dag i ved levering i bhg. Det skal man jo egentlig ikke, men det er jo så sterkt at stoppe det den som kan (var gravid også). Likevel gikk det ikke ordentlig opp for meg at han hadde det BEDRE i bhg før mannen min sa at jeg måtte gjerne ha ham hjemme når jeg begynte i permisjon igjen med barn nr. 2, men da skulle jeg vite at det var for min del og ikke hans, sa han. Vi merket veldig godt at han savnet bh i sommerferien. Han stråler som en sol når han skal av gårde til bh og går selv til døra om morgenen for å reise av gårde før vi er klar.

 

Jeg har nå altså skjønt at gutten vår har det best om han går i bhg, men jeg henter ham tidlig og leverer litt seint da jeg ønsker mer tid sammen med ham. Dette gjelder jo for meg, men det du beskriver føltes likedan for meg. Jeg ringte daglig til bhg for å høre hvordan det gikk, for det var greit for bhg. Når de sa han futtet rundt og lagde ablegøyer visste jeg at han hadde det bra. Bhg var veldig forståelsesfull og under innkjøringen tok styreren en lang prat med meg når hun så hvordan jeg sleit med dette. Hun var utrolig forståelsesfull og det var veldig godt å få snakke med henne om hele situasjonen.

 

Jeg tror nå, et halvt år etter starten i bhg at å levere ham der var det eneste riktige. Hadde jeg valgt om igjen så ville jeg ha jobbet 80 % og ikke 100%, men jeg ser at han trenger den stimulansen han får der. Når jeg begynner å jobbe igjen etter at permisjonen jeg er i nå er over, kommer jeg til å jobbe 80 % hvis ikke jeg og pappaen klarer å flekse slik at barna får en litt kortere dag.

 

Jr. var forresten 10 mnd. da han startet i bhg. Alle barna var så snille med ham siden han var minstemann og de voksne tok så fantastisk godt vare på ham.

Annonse

Har gått flere runder med dette her ja :) Hadde henne inne i barnehagen i begynnelsen av januar, men måtte bare ta henne ut igjen, orka ikke. Men nå føler jeg er tiden, vet hun stortrives. Her om dagen nektet hun å være med meg og pappaen hjem igjen... Men så gråt hun dagen etter på igjen da jeg skulle levere henne. Det er opp og ned, men hun snakker mye om barnehagen og gleder seg over å gå der.

 

Men, jeg vet ikke, hadde jeg hatt valget, så hadde jeg helt klart valgt å være hjemmeværende. Vi gikk i åpen barnehage 3 ganger i uken fra hun kunne krabbe til nå... og det funket kjempefint for våres del...

 

Uf.f.f.....

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...