Gynekologskrekk......

[Anonym bruker]

Har alltid hatt kjempeproblemer med å gå til gynekolog. Var første gang da jeg var 25, og da kom jeg såvidt innenfor døren før jeg fikk helt panikk. Undersøkelsen ble aldri noe av, jeg bare gråt og nektet å engang nærme meg legen.

 

Gjennomførte GU året etter, og da gråt jeg i 2 dager etterpå. Strammet musklene så mye at det bare var så vidt at legen klarte å gjennomføre undersøkelsen.

 

Var hos legen nå i forbindelse med graviditeten. Hun skulle ta rutinemessig celleprøve, men det lot seg ikke gjøre, for jeg var så anspent.

 

Har ikke opplevd noe fælt. Synes bare det er en helt grusom situasjon. Blir litt bekymret med tanke på fremtiden.Når jeg reagerer så sterkt, hvordan skal det gå med fødsel/ fremtidige undersøkelser? Undersøker de bare magen hos jordmor?

Og hvordan gjør de egentlig ultralyd vaginalt? Må de stikke noe inn i deg? Høres fryktelig ut for meg.

Er jeg unormal, eller er det andre som har det som meg?

 

 

 

[Anonym bruker]

Dette burde du ta opp med legen din.

For det kan være en del undersøkelser. Og det er jo bare for ditt og ditt barns beste, prøv å tenke den tanken.

Jeg selv har ikke den skrekken, men var en av de som måtte undersøkes ofte p.g.a. problemer i det første svangerskapet, og masse etterpå. Hadde jeg ikke gjort det kunne det ha godt veldig galt....

[Anonym bruker]

Hei!

 

Jeg har det litt sånn som deg...liker overhodet ikke å måtte ta gynekologundersøkelse, men prøver å tenke at dette er til det beste for meg og for barnet. Er litt spent og gruer meg nå...skal til min første svangerskapsundersøkelse neste uke...

 

Men, har du prøvd å snakke med legen om dette problemet? Kanskje hun er mer forståelsesfull hvis hun vet hvor vanskelig dette er for deg?

 

Jeg har lest masse om temaet, og noen jordmødre svarer at det er du som selv bestemmer hva som skal gjøres under undersøkelsene, selv om det heter seg at det er obligatorisk å ta visse prøver.

 

Ultralyd vaginalt gjøres ved at de fører en slags "stav" inn i deg ja, men dette skal ikke være vondt/ubehagelig. Tror ikke det er vanlig å få den slags ultralyd, det er vel kanskje ikke alle leger som har det?

 

Her kan du lese om undersøkelser i svangerskapet: http://www.lommelegen.no/art/art1905.asp

 

Lykke til videre! Håper du blir kvitt den værste skrekken etterhvert...det sier iallefall andre som har født før meg. Det blir bedre med tiden, hvis det er noen trøst...

[Anonym bruker]

Takk for svar begge to. Tror ikke noe vaginal ultralyd blir aktuelt for meg:) Har snakket med legen min, og hun var faktisk ganske forståelsesfull. Har utsatt celleprøve til etter at barnet er født. Så vidt jeg skjønte på henne, så trengte jeg ikke flere undersøkelser "der nede".Tenkte jeg skulle ta det opp med jordmor også.

Jeg vet jo at GU er noe alle voksne kvinner må gjennom, og at det er til mitt og barnets beste. Jeg prøver selvsagt å tenke det, men kroppen reagerer uavhengig av fornuft og gode forsetter. Når jeg spenner meg/hylgråter, så er jo ikke dette en bevisst, villet handling. Det er en sterk reaksjon som jeg ikke har kontroll over.

Heldigvis tror jeg du har rett, at det kanskje bedrer seg etter fødselen. Litt sånn "vondt skal vondt fordrive" tenker jeg.

 

Takk for nyttig link.