Så greie dere er- tusen takk:)

[Roselilje]

Jeg skrev et innlegg tidligere i dag der jeg ønsket å bli beroliget av dere som allerede er gravide (og som er veldig heldige!). Fikk mens i dag og er naturlig nok lei meg for at vi ikke klarte det denne gangen heller.Jeg er gift med en flott mann på alle måter og er klar over at jeg er privelegert over å være i den situasjonen at vi begge ønsker et barn.Det er bare det at folk rundt meg blir gravide i hytt og pine for tiden, og jeg klarer så vidt å late som om at jeg er glad på deres vegne. Dette er jeg ikke stolt over. Selv om jeg selv vet at seks måneder ikke er allverdens tid når det gjelder å bli gravid, har jeg blitt ganske urolig for at det aldri skal klaffe.Jeg er av den typen som bekymrer meg for det meste og tar derfor nesten som en selvfølge at jeg skal være en "sliter".

 

Poenget mitt med dette innlegget er: Når hormonene herjer som verst og man er veldig lei seg, blir man så glad over at det finnes så mange flotte jenter som bryr seg om en- selv om man ikke kjenner hverandre.

 

TUSEN TAKK FOR INNLEGGENE DERES- MIN DAG BLE BRÅTT ENDRET TIL NOE POSITIVT:)

 

Ønsker dere alt godt i svangerskapet og håper jeg kan komme inn hit om ikke så lenge.

[Circe]

Så hyggelig innlegg.

Håper at du snart kommer inn til oss.

Ps; ta en liten sslurk hostesaft hver dag fremover. Har fungert på meg to ganger....

[Gjest]

Bare hyggelig og kunne 'hjelpe';/..

 

Vi sees nok her snart skal du se.....

 

 

KLEM

[Maddemor]

vet det ikke er så veldig lett når man ønsker seg et barn veldig, veldig sterkt. men prøv å ikke tenke for mye på det, jeg innstilte meg på at jeg kom til å måtte slite over 1 år og tenkte ikke noe på det når jeg hadde slutta på pillen. og jammen satt ikke spiren allerede en mnd etter.. jeg trodde ikke første testen jeg tok, trodde jeg hadde klart å rote det til på en helt fantastisk måte, men den stemte..

 

og jeg tror helt ærlig at eneste grunnen til at det gikk så fort med oss var nettopp fordi vi var helt over sikre på at det ikke kom til å klaffe før over 1 år og ikke tenkte noe på det i det hele tatt.

 

ønsker deg masse lykke til, håper virkelig spiren kommer snart.

[Pilje]

Hei!!!Vi prøvde i sju-åtte mnd...-Så klaffa d endelig!!!Er fem uker på vei,å er kjempe nervøs f at dette ik skal gå bra.Men vi krysser fingre å tær!!Er samme "ulla" som deg...kjempe deppa f at d ik klaffa første gangan egentli å så ganske mørkt på dette...hysterisk på mine egne vegne når andre ble gravid å ik jeg...Hysterisk f at j beg å bli så "gammel"-29,å enda ik gravid....Men så har jeg en kronisk sykdom å som gjør at jeg skal på en undersøkelse på sykehuset i aug....-Å da tenkte jeg at d kan jeg ik bli gravid før jeg skal inn på sykehuset.....-Men d ble jeg:)Å d går bra forde om jeg skal på sykehuset!!!Men jeg tenkte ik så hardt og mye på d akkurat da,å vips...!! -Tror dette går kjempe bra f dere,å ik tenk f mye på d(Vet at d ik er enkelt,å at du helt sikkert har lyst å brøle når folk sier d....)-Lykke t!!!!

[Anonym bruker]

Det går nok i boks for deg også, skal du sjå! Eg er litt som du: lett for å bekymre meg og ta som ei sjølvfylgje at eg skal "slite". Har også prøvt lenge. Alle seier at du ikkje skal stresse og tenke på det, men ta det med ro. Lett sagt, men ikkje så lett gjort. ta det med ro - du vil bli gravid sjølv om du føler deg stressa....

Kroppen din vil virke lell. Det gjorde tilslutt min - og eg var kjeeeempestressa inni meg, og overbevist om at det ikkje skulle gå. Men det gjorde det.

 

Lykke til