trenger noen synspunkter

[:::) Frøken Velferdsrett]

jeg har tenkt og tenkt og kommer ikke til noe god løsnig.

 

jeg inviterte barnefaren til og bli med på ultralyd.

men han dukket ikke opp.

og nå vil han se bildene fra ultralyden.

men jeg vet ikke hvor vit det er noe smart av meg og la han se de.

han valgte jo faktisk og ikke dukke opp. han valgte faktisk og ikke gi beskjed om at han ikke hadde tenkt og dukke opp.

og jeg tenker sån for framtiden at det er greit han lærer at om han ikke er der så er han ikke der. om jeg ikke hadde dukket opp hadde ikke jeg fått sett bildene jeg heller.

det handler litt om og ta ansvar.

så tenker at om jeg sier nei du får ikke se de, for du var ikke der. så viser jeg at han ikke kan komme og gå når det passer han.

 

er det rimlig eller er jeg helt på jordet?

 

blir gal av og tenke så mye for jo mer jeg tenker jo mer forvirra blir jeg.

trenger noen litt mindre innhabil til og se på saken

[Vinja79]

Hei! Skjønner tankegangen din. Jeg var gift, hadde hus og en mann jeg trodde elsket meg, vi hadde et normalt samliv helt til han etter en krangel plutselig sa at han ikke elsket meg mer og ville skilles. På en dag så lå hele livet mitt i grus og jeg var i sjokk. Jeg spurte om vi kunne prøve å orden opp i dette, prøve terapi osv. han sa han skulle tenke. I denne "tenkeperioden" som varte i tre uker så skulle jeg på ultralyd. Selv om det var vondt så inviterte jeg han med og han kom.To dager senere fikk jeg vite at han hadde truffet en ny dame og at han hadde presentert henne for kameratene og var på tur med henne. Han hadde også stått foran kameratene og kysset henne. Til meg sa han at han var på hytta, alene for å tenke på oss. Poenget mitt er at tross alt dette så føler jeg vel at han har rett på å se den lille jenta vår og jeg angrer vel forsåvidt på at han var med men hadde han ikke vært det, så hadde jeg nok vist han bildene. Dette fordi han er en drittsekk, men jeg vil beholde verdigheten min og ikke senke meg på hans nivå. Grenser i forhold til ansvar kan du tidsnok sette når barnet er født. Jeg har en avtale som sier at jeg skal ha foreldreansvaret alene, det betyr at jeg har kontrollen og at jeg sette grensene. Det gir meg en trygghet i at han kan gjøre som han vil med sitt liv, men at jeg skal ha kontrollen over mitt og min datters liv når hun blir født.

 

Lykke til!

 

klem

[:::) Frøken Velferdsrett]

denne avtallen. hvordan fikk du til den??

 

kansje jeg skal la han se bildene og forklare han at han ikke kan lavære og dukke opp når det passer han og at jeg fra nå av forventer at han dukker opp på avtalt seted til avtalt tid.

det er en løsning.

 

vi har en muntlig avtalla på at han skal komme på besøk 16.00-18.00

hvor streng burde man være på den avtallen?

bryter han den om han kommer 16.30? eller må han lavær og møte opp for at det skal regnes som brudd på avtallen. og hvor mange ganger burde han får bryte den før man setter foten ned.

 

stoler ikke et sekund på at han faktisk kommer til og være til stedet.

[Vinja79]

Hei igjen

 

Avtalen satt jeg opp selv og krevde at han skrev under på denne. Jeg forklarte at dersom han tar det valget at han ikke ønsker å være en del av mitt og barnets liv allerede fra starten av så ønsker jeg retten til å ta de store avgjørelsene i mitt og barnets liv.

 

Jeg gikk inn på sidene til barne og familiedepartemnetet, under samlivsbrudd og skilsmisse ligger det flere greie brosjyrer om både foreldreansvar og samvær med barnet. Jeg brukte mange av disse punktene til å sette opp avtalen mellom oss.

 

Man bør være ganske streng i forhold til denne avtalen, også mot seg selv. Jeg har heller ikke noen tro på at far til mitt barn vil stille opp slik vi har avtalt, desverre. Jeg tenker å sette opp tider og dersom han ikke følger dette, så er det hans problem. Det vil jo da vise seg om han er en god og ansvarsfull far eller ikke. Jeg har sagt klart fra at jeg ikke kommer til å sende fra meg barnet til han på helgebesøk osv. føre BARNET er klar for det. Slik synes jeg det skal være, hun skal være trygg. For å få det til så må det jevnlig samvær i begynnelsen til, føjger han ikke opp dette så blir det heller ikke utvidet samvær før barnet er større og moden for det.

 

Når barnefaren velger å gå fra mor mens barnet er i magen, mener jeg de har svært få rettigheter. Det er tross alt barnet som er viktigst ikke deres behov for samvær. Det står i lovverket at barn har rett på samvær med sine foreldre, ikke omvendt.

 

Mitt råd er at du leser disse brosjyrene og setter opp en skriftlig avtale, som gjelder fra fødsel og f.eks. frem til barnet er ett år. Dersom han ikke følger opp avtalen, så dokumenterer du det. Skriv ned at du har lagt til rette for samvær, men far møter ikke opp. Det kan være viktig å ha tenkt på, dersom han plutselig vil kreve mer samvær eller delt omsorg, og du ikke føler dette er trygt fordi barnet ikke kjenner sin far.

[:::) Frøken Velferdsrett]

takker og bukker

om du har denne avtallen din lagret på dataen. vil du sende den til meg da? så kan jeg lese igjenom den og kansje få noen ideer.

[email protected]

 

du virker ut som en meget smart mamma. tusen takk for at du har hjulpet meg. det setter jeg kjempe stor pris på.

tusen takk

[Vinja79]

Hei og takk for det : )

 

Har den desverre ikke på data. Men punktene du bør ta for deg er: hvor skal barnet bo fast, foreldreansvar, samvær med far, eventuelt samvær med annen familie, nye partnere (har skrevet at det skal informeres om nye partnere og at begge foreldre skal være enige om at forholdet er stabilt før barnet blir presentert for ny partner), barnebidrag (enten et privat avtalt beløp eller etter satsene fra trygdekontoret), skal det være faste møter for å snakke om barnet? og til slutt hvor lenge avtalen skal gjelde for og når det skal settes opp en ny.

 

Hvis du lurer på noe mer så bare spør....

 

Dette er fremdeles fryktelig vondt for meg, så jeg prøver vel å komme videre ved å sette meg best mulig inn i hvordan dette fungerer. Jo mer jeg leser om mine rettigheter i forhold til dette, jo tryggere blir jeg på at jeg skal klare å komme meg gjennom dette og at jeg er sterk : )

[:::) Frøken Velferdsrett]

ja, det er i vertfall en ting som er sikkert. kunskap gjør deg sterk. og etter det jeg har erfart så har jenter generelt mer lyst til og tilskaffe seg kunskap om dette emne en gutter.

jeg har tjent mye på og være forbrett når jeg og barnefar skal møtes.

for somregel kommer han med noen trusler om rettsak hvis han ikke får det som han vil.

og da er det veldig greit og kunne fortelle han at det kan han bare gjøre. uten og bli usikker og flakkete i blikket.

 

nei, vi skal nok greie oss så fint så :-)

bor du i næreheten av oslo?

 

[Vinja79]

Ja om han kommer med de truslene så er det ihvertfall viktig med skriftlighet og dokumentasjon.

 

Dere klarer dere nok ja, det er det jeg også prøver å si til meg selv. Nå er det snart to uker siden dette hendte, begynner sakte men sikkert å bygge meg opp igjen, men har fremdeles veldig tunge dager innimellom. Klarer liksom ikke helt å glede meg heller....

 

Jeg bor i nærheten av kristiansand,,

 

[:::) Frøken Velferdsrett]

jeg kan ikke komme med noen hjelpene ord der. for her er det over 3 månder siden det ble slutt. og er ikke noe mindre beskymra nå en før.

men det gjør ikke vondt lenger da. har blitt veldig foretnigsmessig ovenfor barnefar. min måte og beskytte meg på.

vi blir ikke kvitt dem, så vi får holde ut.

 

det er ikke så lett og glede seg når man konstant teker på hva fremtiden vil bringe.

men husk at det er vi som bestemmer (sånn stort sett)

og det er vi som har babyen inni oss. og det er vi som skal være mammaen dems for resten av livet. det kan ingen ta i fra oss.

jeg vet bare at med meg så hjelper det og tenke på hvor heldig jeg er som er jente oppi alt dette.

 

og husk at det er ganske så vanlig at gravid jenter slett ikke er så glade og slett ikke klarer og glede seg. selv om man ikke er alene.

det er ganske så mange hormoner inni oss nå som gjør at det slettes ikke er lett og være glad til en vær tid.

og husk at du har lov og gråte og være lei deg. det er helt naturlig.

det er sunt og sørge når man har behov for det.

 

lykke til, fra en som vet hvordan det er

[Vinja79]

Tusen takk for det!

 

Synes at det hjelper litt å være på disse sidene her og se at man ikke har opplevd noe sånt alene heller.

 

Takk for gode ord.

 

lykke til