....:::SUKK:::...

[Anonym bruker]

Nå er jeg gravid og godt på vei. Venninna mi er ikke gravid. Nå har jeg funnet ut at hun faktisk holder på å prøve. Hun virker deppet og nesten sur fordi hun sliter. Og jeg får selvfølgelig vondt av henne. Hun har barn fra før og måtte slite lenge sist også, da husker jeg at jeg tenkte at ejg ikke kunne få barn før hun fikk fordi hun hatet alle med mage osv osv...

 

Nå er det som å snakke med en svart tung sky.

 

Det er faktisk litt sånn at jeg nesten føler jeg ikke kan være stolt over min graviditet. Føler jeg kan ikke skrive noe om utstyr, el hvor lenge det er igjen el ja sånn gravid-snakk som vi gravide har. Får nesten dårlig samvittighet fordi jeg er gravid.

 

Det er ikke så kult i grunn................................................

[Anonym bruker]

Nei, det kan være tøft. Sist jeg gikk gravid og var i uke 28 gikk vannet til en slektning i uke 24, truende fødsel med alt som hører til. "Skulle ønske jeg var i uke 28, jeg også..." sa hun, bleik og redd i sykesenga, og jeg skulle gitt alt for å kunne hjelpe! Barnet kom i uke 32 og alt har gått kjempefint, men jeg har aldri hatt så vondt av noen.

 

Denne gangen er det en venninne som ringte og gråt over at de hadde fått beskjed om at det blir ikke barn på dem, i tillegg får de ikke adoptere el.l. (ikke spør), og her satt jeg i uke 6 og tenkte "holde kjeft, holde kjeft nå!" Og det er jo begrenset hvor lenge man kan holde en graviditet for seg selv, selv om hun bor langt unna:)

 

Brr....

[Anonym bruker]

Huff, ja det er ekkelt...... Hun ble jo veldig glad da jeg fortalte jeg var gravid og nevnte at "kansje hun også skulle prøve"... Men sannheten var at hun hadde allerede begynt prøvingen - heldigvis viste jeg ikke dette - for da hadde nok jeg følt som du "hold kjeft, hold kjeft".

 

Jeg kjenner at jeg trekker meg unna jeg. For greit nok det er helt forferdelig å slite! Jeg har desverre ikke slitt, men ejg har lest mange historier her og ser at det går igjen det der med at det er vondt å se gravide, vondt å se vogner osv osv og det har jeg full forståelse for.

 

Men det blir litt sånn mood killer å treffe henne også blir det som om du sitter der med verdens største softis med alle strø i verden, men hun får ikke smake... (dårlig eksempel).

 

Men man føler seg som en bortskjemt dritt som har ALT hunønsker seg.

 

Men hun har jo faktisk et barn. Sikker på at andre slitere som faktisk ikke har barn en gang ville sagt at hun på en måte kan være fornøyd med at hun faktisk har fått et barn! Selvfølgelig vil hun ha flere, men hun er iallfall ikke barnløs!

 

Nei jeg kjenenr jeg trekker meg unna jeg ja...

[Anonym bruker]

Vi får gjøre det. Venninnen min som nå ikek får barn bor langt unna, som sagt, og jeg tenker jeg kan si det snart, bare greit at det ikke kommer i samme samtalen liksom. PRøvde lenge med nr 1 selv, så jeg kjenner følelsen, men vet også at du etterhvert klarer å glede deg sammen med gravide venninner. Bare greit å få fordøye det litt, liksom, så jeg kommer til å si det på tlf, jeg..

[Anonym bruker]

Huff ikke lett, men vær stolt av magene deres, ikke ta på dere venninens problemer... men vær medfølende selvfølgelig. Og venninnen burde kanskje bli litt glad på deres vegne.

 

 

[Anonym bruker]

huff, ja, jeg har også ei venninne som sliter........ og nå når jeg fortalte at jeg er gravid får jeg bare" jeg er jo selvfølgelig glad på dine vegne, MEN jeg det føles så urttferdig, hvorfor går det ikke med oss " osv. så ender det med at jeg får dårlig samvittighet fordi jeg har blitt gravid fort...... føler at jeg også trekker meg unna, for hver gang jeg forteller noe så kommer hun bare med at det føles så urettferdig osv., MEN hun er selvfølgelig glad på mine vegne kommer det på slutten av samtalen..... når jeg hadd vært på ul sendte jeg en mld til henne og fortalte det, at vi får en gutt og sånn, da fikk jeg bare tilbake at hun sliter så fælt psykisk for tiden, at hun har det så tøft og sånn......ok, jeg føler jo med henne, men det kan bli litt mye til tider!

[Anonym bruker]

arg! akkurat sånne meldinger har jeg også fått.....!

 

Det er jo ikke det svaret man vil ha når man forteller at man får en gutt!

 

 

Det kan bli litt mye ja! Signerer den!