Nå ble jeg i tvil om jeg har valgt riktig..føles så grusomt! (ang barnehage)

[detgårihundre]

Lillegutt er ca 10 mnd og har begynt tilvenning i barnehage. Pga den økonomiske situasjonen måtte vi gjøre det slik, selvom jeg helst ville venta hvertfall til jul. Dessuten har jeg fått ny jobb og vil gjerne beholde den. Har hele tida tenkt at han er liten, men at det vil gå fint likevel. etter tre dager i barnehagen (har igjen to med tilvenning) sitte rjeg her med klump i magen og strigråter.. Synes dette er så tøft, hadde ikke trodd jeg skulle føle det sånn.. Han var aleine første gang i dag. jeg var der først 1-2 timer, så var han der et par timer alene, inkludert soving. Han hadde skreket veldig da han våkna (ikke så uventa) og litt i blant ellers, men tantene syntes han takla det bra ellers. Spiste all maten sin. Men ble ganske skremt av de eldre guttene som plutselig kommer med brå lyder og sånn. Tantene sier at de tror det kommer til å gå kjempefint..men jeg tenker at det er liksom jobben deres å si sånn..

 

Det er en familiebarnehage med 10 barn. Han er yngst, ellers er det to på 15-16 mnd, og resten på 2-3 år, noen fyller 4 i høst. Barnehagen virker ok, og tantene hyggelige, så er ikke det jeg er redd for liksom..er bare det at jeg er så redd for at han skal få traumer av at vi plutselig sender han bort...eller at han blir redd siden det er så mange fremmede..Ellers tenker jeg osgå på at han blir skremt og kanskje herja med av de som er eldst..Følte plutselig at familiebarnehage ikke var så lurt likevel..at han hadde hatt bedre av å være i småbarnsavdeling i en større barnehage sammen med flere på hans alder...men det er jo for seint nå!

 

Kom også til å tenke på at kanskje dagmamma hadde vært bedre...Hva synes dere? Men så kjenner jeg ikke til noen dagmammaer, og veit ikke om det er like lett å stole på en fremmed dagmamma som på en barnehage med flere ansatte..uff..

Og et siste problem: hvis jeg skulle bytta til dagmamma, så blir han vel helt forvirra av enda noe nytt da..og jeg begynner å jobbe neste uke, så har ikke mulighet til noe mer tilvenning..

 

hjelp, alt er bare kaos i hodet mitt, og hjertet mitt skriker..samtidig som jeg på en annen side tror det kanskje kan gå helt fint..

 

Er det helt normalt å føle det slik, eller er det et tegn fra morsinstinktet mitt som jeg bør lytte til og handle?

[detgårihundre]

ps. han skal stort sett bare være tre dager der, og ikke helt fra morgenen

[Anonym bruker]

Dette er normale følelser når barnet du har hatt hele dagen alene blir sendt i barnehage. Du hadde følt det likedan hvis det var dagmamma tror jeg.

Gi det litt tid. Du vil føle deg bedre. Og gutten din vil kose seg i barnehagen etterhvert. Derfor heter det TILVENNING, gutten skal venne seg til det og samme for deg. Det går sjeldent smertefritt...

Lykke til.

Klem fra ei som sendte 11 mnd baby i barnehagen og vet hva du går igjennom.

[detgårihundre]

Tusen takk for støtten! Uff ja, det går seg nok til.. Det jeg tenkte var mindre ille med dagmamma var at det ikke var så mange barn og ikke så store skumle barn..men han venner seg vel til det og kanskje..

[Noah+Gabriel-mamma]

Stakars deg, sjokolademamma. Det er fæle følelser du går gjennom. Men trøst deg med at det kommer utrolig mange gode dager for poden din i barnehage også, etter at dere har vært gjennom tilvenningsperioden:) Det kan være fælt for mor og barn, kansje av og til værst for mor, men det går alltid bra. Dersom du føler at dere trenger mer tid til tilvenning og du har anledning til det, er det jo bare å gi beskjed til personalet. Min erfaring fra blandet avdeling er at de minste blir ekstra godt tatt vare på både av personalet, og av de større barna. Kansje det ikke alltid er slik på småbarnsavdeling?

 

[bildilla]

Jeg skjønner godt at følelser og tanker går løpsk, men du skal ikke bekymre deg. Jeg jobber i barnehage(småbarnsavd) og har pratet med mange mammaer som føler det akkurat som deg. Det du skal vite er at det antageligvis er værst for deg. Barnet ditt koser seg helt sikkert. Relasjonen barn-barn gir hverandre mye som vi voksne ikke klarer å gi. De er ofte mye mer sosiale enn det vi tror, så sjøl om vi kanskje tror at de eldre barna bråker for mye, er nok ikke det noe de minste bryr seg så mye om. Jeg har ei lita tulle på 3uker, og jeg må sjøl ha henne i barnehage fra hun er rundt 11mnd. Gruer meg, men håper på et godt samarbeid med personalet. Er glad for at jeg sjøl jobber i barnehage, så jeg ser hvor godt de små har det.

 

Håper det hjalp med noen trøstende ord.

(PS: jeg måtte begynne i barnehage når jeg var 6mnd gammel, da det ikke var krav på lenger permisjon. Det har gått bra med meg:) )

 

 

[Tøydokke Anna]

Skjønner så godt hvordan du har det, og vi gjorde det samme. Men etter mye om og men søkte vi på nytt, og denne gangen i vanlig kommunal barnehage.Vi fikk brev i dag med plass:) Det er ikke for sent å søke, for det kan bli ledige plasser utover høsten, så da får du hvertfall flyttet han etterhvert hvis du fortsatt føler det sånn.. Lykke

[*mamman til tw og bi*]

føler det akkurat samme som deg.vi skal ha vår i bhg 90%.fra 10 om morgenen til ca 15-16.vi starter lett men at pappan og han reiser i bhg og leker menst mamma er på jobb.når han liksom synst at det er greit kommer han til å la han vere i gjen noen timer om gangen.ettervert hele dagen.nå går pappan hjemme på attføring så han er jo lett tilgjengelig hele tiden.mangen barn elsker å vere i bhg.der har de voksne som kun konsenrerer seg om barna og mangen andre barn på samme alder å leke med.noe annet det en å vere hjemme med mamman som ikke har tid eller synst det er så stas å leke mer en en halv time om gangen.hjemme er i alle fall ikke jeg fokusert på barnet hele tiden.har jo mine plikter i hjemmet oxo.tror ale barn har godt av litt tid i bhg.ddde vokser veldig fort i bhg.både fysisk og mentalt.

 

 

det går nok bra:)

 

 

tror alle mødre/fedre føler det sånn.