Tidlig UL, uke 13 for oss- anbefales på det sterkeste!!

[Gjest]

Vi fikk "endelig se" vårt lille under i går. Helt utrolig, for jeg trodde faktisk jeg var utsatt for "innbillt svangerskap".. Ikke er jeg kvalm, ikke husmør syk. Ikke har jeg bekkenløsning eller andre plager. Er bare stup trøtt og fryktelig sulten, men det er jo bare kos.. Jeg blir skjemt bort av samboern min, som bidrar utrolig masse med feks sånne ting.. Han er fantastisk, assa! Jeg måtte snu meg for å få øyekontakt med han under UL'en. Han var heelt betatt, og den Lille hadde alle de samme faktene som faren sin- masse armer og bein. Utrolig vakkert å få se den som vokser inni deg, den som skal gjøre OSS til foreldre, og farmor og farfar til besteforeldre for førstegang.. Vi fikk skrevet ut fire bilder, så vi reiste og fikk rammet inn det ene som vi pakket inn og ga de. Det var rørende og se hvordan "farmor" strøk over den lille og syns det var et lite mirakel.. Hun ble målløs, og jeg ble nesten mest rørt av å se reaksjonen deres. Gynekologen vi var hos fortalte faktisk at i mange andre land er det vanlig med en tidlig UL, og lurte på hva som hadde bringt oss dit? Vi svarte litt naivt at vi rett og slett "bare" er nysgjerrige.. Og det forsto han. Det er stort sett Norge som har sene UL, og helst etter innkalling fra det sykehuset man har fått fødeplass ved. Vi fikk se hjernen, det lille hjertet som pumpet som om det løp fra noen, to små armer og ben, en rygg som lignet en perlerad, til og med en liten blære var synlig allerede.. Det gikk en del tanker gjennom hodet- abort grensen er på 12 uker, og se hvor perfekte de er bare èn uke etter denne grensen??

Hmm.. Vi gleder oss til neste UL, på Ahus den 13/09. Det skal da være på dagen 5 mnd før terminen vi fikk igår!

 

Det er en fiin måte å bli "kjent" med noe som ennå ikke gir lyd eller spark fra seg. Men du verden så aktiv den var. Armer og bein gikk hele tiden, i alle himmelretninger. Og plutselig forsvant den ut av bildet, da slo den kolbotte og skvatt unna UL måleren som den antagelig "kjente".. Den kjenner jo sånt- det er bare jeg som henger litt etter!!

 

[Juliemamman]

Ble helt rørt jeg, når jeg leste historien din . Jeg var på ultralyd i uke 11, og allerede da telte vi fingre og tær, og beundret den lille fra alle kanter. Er det ikke fantastisk ?

Må bare si at du er kjepmeheldig som har en så god samboer og svigerforeldre. Min sambo er HELT uengasjert, og det er kommende besteforeldre også. Men jeg gleder meg allikevel da .

[Gjest]

jeg har to døtre fra før, han er 35 og har ingen... Han har, som han selv sier- ikke funnet noen tidligere han ville ha barn med.. Han har nok forberedt seg på dette i mange ååår før vi traff hverandre Han påstår til og med han skal opp og natta og gi flaske bare jeg pumper før jeg legger meg... Og begrunner det med at han trenger mindre søvn enn meg?? Håper jo det blir bedre når den lille er født. Jeg har ikke helt forstått det ENDA , jeg.. men det ga mange tankevekkere å ligge der å se på! Kunne ligget der i timesvis.. det ga en ufattelig indre ro. Hm.. han samboern din kunne jeg tenkt meg og fillerista litt!! Hvor var han under unnfangelsen, liksom?? Antagelig VELDIG engasjert ...

[Juliemamman]

Jeg har også en sønn fra før, men samboeren min har ingen. Det var derfor han som "maste" om barn nå, selv om det ikke virker slik for øyeblikket. Opp om natta skal han iallefall IKKE. Han vil derimot legge seg på eget soverom hvis det blir mye nattavåk. Håper for all del han forandrer mening etterhvert... Han var jo som du sier engasjert under unnfangelsen . Du er iallefall kjempeheldig som har så snill sambo .

Jeg tenkte også det samme som deg etter ultralyden, at der kunne jeg ha ligget leeeeeenge og beundret den lille . Skulle gjerne ha sett han/henne hver dag,jeg. Er heldigvis bare 2 uker til neste ultralyd så jeg går smøre meg med litt tålmodighet frem til da .

[samboer87]

jeg vil også på UL!! er i uke 16+1 nå og var på ul i uke 6 men da så jeg jo ikke no...skal på ul den 21 aug da er jeg nesten i uke 18...! syns det er lenge å vente jeg..har kjent den lille svinge for bi inni meg en gang. merker ingenting til å skulle være gravid nå unntatt den voksende magen og bryster....får vente i spenning jeg da!

[*betty*]

Helt enig. Det er verdt det. Vi var på ul i uke 11 rett og slett for å se at alt stod bra til. Vet ikke om jeg hadde holdt ut å vente til den "normale"i uke 17-18. Nå er jeg ikke så nervøs for denne fordi jeg allerede har sett den lille og alt så helt normalt ut. Er jo aldri helt sikker, men det gjør det lettere.

 

Fikk faktisk litt kritikk fra noen i familien for å være en del av "sorteringssamfunnet", men jeg mener at det burde være opp til hver enkelt. Hadde det vært noe som var unormalt er det ikke sikkert vi hadde tatt abort uansett. Sånt vet man vel aldri før man er oppe i situasjonen.

 

[morella]

Så koselig for dere! Var selv på UL i uke 12, det var en utrolig opplevelse (det er mitt 1. barn). Først da klarte jeg å begynne å glede meg ordentlig. Var glad for å se at det var liv der inne og at alt så ut som det var i orden. Ja, det anbefales! Lykke til videre!