heledagen lang handler det om å få hu til å sove..(6 uker..)

[*tobarnsmamma*]

det er min hverdag for tia... og gjett om jeg piss lei.. fatter ikke at hu ikke skjønner at det faktisk går an å sove når trøtt.. fatter det ikke, fatter det ikke....................... istede må a bysses og puppes.. men med engang jeg legger a ned så tilbake til start... grrrrr og jeg må gå leeeeeeeeeenge før hu sovner.. slitsomt slitsomt for jeg er jo supertrøtt.. ligger i soffan å ørte no..aldri fornøyd uansett så.. dritt lei.. begynner vurdere ferber light på a.. alså legge a ut i vogna og la a skrike litt.. alså ikke leng igangen nei.. men være der og vugge litt innimellom slik hu vet jeg står rett v vogna.. nei jeg vet ikke jeg men hu sliter meg ut ass....

 

flere i samme situasjon?

[Anonym bruker]

jeg har en jente på snart 10 måneder.hun var på samme måte som din jente når hun var bitteliten.ville ikke sove alene,bare på fange mitt eller pappan sitt.i løpet av en hel dag var det så vidt jeg rakk å lage middag.da måtte hun ligge for seg selv å skrike,hvis ikke pappan var hjemme da.det føltes skikkelig håpløst ut,men jeg kan trøste deg med at det går over.sakte men sikkert klarte jeg å få henne til å sovne alene i vogna ute.først måtte jeg gå en liten tur med henne,men etterhvert klarte hun å sovne av seg selv.

[Anonym bruker]

Vet at dette er utrolig tøft når det står på.

Vår gutt sov utrolig lite og hadde i tillegg voldsom kolikk (skrek 5-10 timer hver eneste dag).

Sov kanskje 8-10 timer totalt i døgnet. Jeg vil absolutt fraråde deg å bruke noen form for skrikekur når hun er så liten, helst aldri mener nå jeg ;o)

Hun trenger deg hele tiden og det er din store og vanskelige oppgave akkurat nå.

Det beste du kan gjøre er å la hus være hus, kjøp inn ferdigmat, dersom dere er to prøv å få avlastning til storesøster/bror, prøv å ligge nedpå innimellom selv om du ikke får sove, prøv bæreslynge. Vet at det er kjempeslitsomt men prøv å holde fokus på at det IKKE varer evig, kanskje bare en uke til? Kanskje bare noen dager? Plutselig sover hun og blir roligere, har kanskje bare litt startvansker (mageknip).

 

Vi har i dag en kjempe blid gutt på 5 mnd som sover flere timer på dagen, sovner i løpet av 10 min til natta og sover 12 timer avbrutt av litt mat. Hadde ALDRI trodd dette for bare 2 mnd siden. Han er ikke blitt bortskjemt av vugging, byssing og bæring, hadde han nær oss hele døgnet nesten. Han er derimot blitt en svært trygg og harmonisk liten gutt.

 

Hold ut, for baby og for deg selv.

 

Stor stor trøsteklem fra meg til deg )

[Anonym bruker]

Jeg vet AKKURAT hvordan du har det! Hadde det på samme måte med lillegutt!! Han er nå 5 måneder gammel. Sliter fortsatt litt, tror ikke han forstår at han burde sove når han er trøtt, men ting er blitt MYE bedre! Nå kan han sove i vogna si UTEN å måtte bli trillet. Han sover også lengre av gangen (før sov han kun 30 minutter).

 

I begynnelsen følte jeg at jeg ALDRI fikk dusjet eller spist eller noen ting. Siden han tok all tiden....

 

Jeg la også inn frustrerte innlegg her ang. søvnen hans da han var yngre. Fikk da masse svar om at "det blir bedre etter hvert". Det hjalp meg ikke mye der og da, men jeg må nok si det samme til deg.

Det BLIR bedre etter hvert!! Bare hold ut!! Gi snuppa di det hun vil mens hun er så liten, tiden går uansett altfor fort!

 

Sender deg en god trøsteklem! :-)

[Anonym bruker]

Jenta mi var sånn når ho var baby. Nå er ho 4 år. Tenkte bare å fortelle hvordan jeg opplevde dette og hva jeg har tenkt i ettertid. Nå har jeg en gutt på 4 måneder. Han er ikke som henne, da jeg kom hjem fra sykehuset la jeg han i sprinkelsenga på kvelden - han sovna i senga, og jeg kunne ikke tro det var sant. Så unger er forskjellige. Må innrømme at jeg ikke synes det ble noe bedre med henne etterhvert :-( Min strategi ble å akseptere at ho er veldig avhengig av å være sammen med andre. Også i dag. Ho er veldig utadvendt og sosial. Får masse skryt fra barnehagen om hvor positiv hun er når noe skal gjøres. Så hun er altså bare veldig sosial. Ligner på farmora si og en fetter, så det ligger nok i genene. Jeg derimot er ikke så sosial. Ikke usosial heller, men setter pris på tid for meg sjøl. Så da føltes det som jeg ble kvalt av denne babyen som måtte være nær meg hele tida... Jeg elsker henne over alt, men noen ganger blir det litt vel mye nærhet for min del. Så da må jeg gå en tur for å lufte meg. Prøv å finne noen måter du kan få lufta deg også - ikke lett nå når du er matfatet. Finn frem fjernkontrollen og kos deg med TVen hele dagen. Snakk i telefonen med venner og familie. Les ukeblader eller bøker - det er mye du kan gjøre selv med en baby fanget :-)

Hun har også et mye mindre søvnbehov enn andre jevnaldrende. Ikke så greit det heller, jeg har gitt opp drømmen om sovende barn og kvelden for meg sjøl, det skjer bare en sjelden gang... Fordelen er at jeg får mye tid sammen med henne, selv om hun er i barnehagen hele dagen. Vet at mange foreldre synes det er trist at ungen sovner så snart etter de kommer fra jobb...

Så mitt råd er å prøve å akseptere situasjonen - ikke drøm om hvordan det kanskje blir. Tror det blir lettere da.

[Gjest]

Det der er Kjempe slitsomt!!!! Jeg har hatt det på helt samme måte, trodde jeg skulle "stupe" til slutt. Og det værste er at man legger sååå godt merke til alle de andre som prater om hvor koselig og fint man har det sammen med den lille, og sååå mye som de sover.... Min gutt har nå pasert 5 mnd og nå begynner det å bli bedre. Jeg har gått med han nesten døgnet rundt og vært så "lei" av han og syntes alt bare har vært trist.Men nå har kosen startet for oss Dette har skjedd gradvis de siste ukene med noen skikkelig nedtur dager selvfølgelig. Har ikke gjort noe spesielt for dette annet enn å bære han da Har ikke latt han skrike mer enn høyst nødvendig.

Lykke til.... Det blir bedre, men tar nok tid!!!!

[dodlå]

har det akkurat på samme måte.føler med deg kan du trygt si.men i går var jeg og kjøpte ammete kokte opp og ga 2 ts til kvelden.og gjett hva.hu sov fra 23 og sitter helt stille i vippestolen nå.ikke hvet jeg om d var teen som gjorde underverk men stille er det.herrrrligt:-)))

[juni_]

Prøv å ta henne i bæresjal eller noe lignende sånn at du ikke trenger å ha henne i armene hele tiden. Snuppa mi var likedann, men når hun kom i bæresjalet sovnet hun og sov mye tyngre enn om hun var i armene mine.

Ville absolutt ikke brukt noen skrikekur på et så lite barn

 

Lykke til

 

 

[leila28]

jeg har det akkurat som deg! Min jente er også 6 uker gammmel og jeg føler at hun må ha min oppmerksomhet hele tiden. Det hele handler om å mate, bære, kose med, trøste, gi oppmerksomhet...slitsomt! Får ikke gått på do ordentlig for hun ligger og skriker. I går presset jeg så kraftig og fort når jeg satt på do at jeg fikk vondt i termene:-) måtte le av meg etterpå hehe

Men det beste rådet som hjalp meg var når jeg leste i et innlegg her at vi får jo permisjon for først og fremst å ta oss av babyen, alt annet må vike unna. Så jeg har senket kravene til meg selv, skjønt at livet ikke kan være slik det har vært før, jeg MÅ ikke ha det ryddig hver dag og lage gode sunne middager, farge etterveksten når den viser seg osv... Tar det mer med ro og tenker at hun er en liten baby som er FULLSTENDIG avhengig av meg, og det har jeg enorm respekt for. Skal gjøre det beste jeg kan for den lille verdifulle klumpen som ligger der. Håper dette her hjalp litt...

 

hold ut, du er ikke alene:;-)

[Mini&Meg]

Det jeg gjorde da han var så liten og ikke ville sove på dagtid var å legge meg i senga vår sammen med han og ligge med mittt ansikt oppi i hans aniskt så han kjente pusten min, da sovnet han. Så når jeg hadde sovet en time sto jeg opp å han sov et par timer til.