Jeg kunne sove 24 timer i døgnet

[Anonym bruker]

Etter at jeg fikk datteren min var jeg så trett at det eneste jeg orket å gjøre var å amme henne og tasse rundt hjemme. Jeg sov begge lurene som hun hadde i løpet av dagen og når mannen min kom hjem fra jobben var standard spørsmålet, "gikk du til posten eller torvet i dag?". Det vil si henholdsvis 200 meter eller 400 meter....Altså ingen lang strekning. Jeg hadde ikke noen slitsom eller vanskelig fødsel, var bare utrolig sliten rett og slett. Det gikk over etterhvert, men det har tatt meg to år før jeg nå føler at jeg er meg selv igjen, nesten som jeg var før jeg ble gravid. Har sjekket stoffskiftet, det er ikke noe galt med det eller noe annet.

Er det noen flere som har hatt det slik?

[Gjest Supermum01]

Jeg var også fryktelig trøtt etter fødselen. Sov ihvertfall etter første morgenstell, men stelte meg ikke selv, slik at jeg kom meg ikke ut. Etterhvert tvang jeg meg til å stå opp og ta meg en dusj etter første stell, slik at hvis jeg var opplagt til det, var jeg forberedt. Hadde store planer om å gå tur med vogna hver dag, men det er ikke så enkelt å komme seg ut. Søsteren min fødte 3 måneder før meg, og har litt mer energi. Det har gjort at hun har fått dratt meg ut av soffan etterhvert. Men dersom jeg ikke har noen planer, kommer jeg ikke i gang, og går bare og surrer hjemme. Det gjør at bekymringer vokser meg over hodet, og jeg er ikke til å være i hus med. Så får jeg meg en tur ut, og får puste litt, og da blir jeg litt bedre å ha med å gjøre igjen. Lover meg selv at jeg skal bli flinkere. Trenger mosjon også etter å ha lagt på meg litt. Men fortsatt er jeg altfor sløøøøøv.... (sønnen min er nå 4,5 måneder). Tror det er veldig vanlig. Men noen nye mødre er så energiske at jeg helt mister pusten. Min kusine har en datter på 2 år og tvillingdøtre på 6 mnd, og hun er stadig på farten. Jeg skjønner ikke at det er mulig.

[Katta & Lille Plom]

Jeg var også veldig trøtt, tror det meste av energi gikk med på å produsere melk og amme. Heldigvis hadde min mann tatt to ukers (ubetalt) permisjon for å bistå meg den første tiden. Han passet på å lage god middag med masse jern og vitaminer, slik at jeg skulle komme fort til hektene igjen. Og det gjorde jeg. Merker fremdeles tendens til denne trøttheten, men det pleier å komme seg etter to dager med jerntablett.

[Anonym bruker]

HI, samma her. Dagene går med til å ha dårlig samvittighet for alt jeg skulle gjort....Får masse søvn, ofte fra 20-07.00, + ofte en lur på dagen om anledningen er der. Har hatt denne tendensen lenge, mange år før jeg fikk barn. Virker som om jeg rett og slett ikke har samma nivå av energi som andre mennesker, aner ikke hvorfor.

[Anonym bruker]

Å så glad jeg er for at jeg ikke er den eneste.. Jeg hadde også store planer om å gå turer hver dag, men jeg klarer ikke. Babyen min har en lang periode på natta hvor h*n er våken også. Det gjør det til at vi blir liggende til langt ut på formiddagen/ettermiddagen. Jeg er helt utslitt. Er alene med babyen. Kommer meg ut på treff en gang i uken, bortsett fra det blir det lite. Det er utrolig kjipt. Jeg har ikke energi. Jeg vil dra til legen for å sjekke, men har ikke gjort det enda. Er svimmel når jeg løfter ting opp fra gulvet. Er redd for å besvime.. skjer flere ganger om dagen. Jeg har gått ned alle kiloene pluss mer enn jeg var før jeg ble gravid. Trodde ikke det skulle være så slitsomt, selv om jeg koser meg masse med babyen min,. Jeg er ikke deprimert, bare ufattelig sliten.

 

[sivuna]

Høres for meg litt som om du kan ha litt lavt blodtrykk?? Da er det typisk med svimmelhetsgreier.. Men det mest selvfølgelige, og sikkert det første legen sjekker, er jernnivået ditt.. Jeg var stadig veldig trøtt, særlig når vi begynte å nærme oss 1 år, og guttungen rta mye om natta. Følte meg helt død, rett og slett.. Trodde alt bare var pga roting og dårlig søvn, men så viste det seg at jeg hadde veldig små jernlagre og gjett om d hjalp med litt tilskudd.. Ikke akkurat helt over natten, men det gjorde godt å føle at livsgnisten begynte å komme tilbake! Kom deg til legen og få ting sjekka. Og sånn sett, en depresjon er ikke alltid noe en forstår selv heller, det er ikke slik at du sitter og er lei deg nødvendigvis, det kan gå mye på en veldig utmattelses-følelse, uro i kroppen, liten "gnist" osv.. Men det er nok ikke det du har, da tror jeg ikke du hadde snakka om at du koste deg:) de jeg kjenner med diagnosen depresjoner er på et nivå der de egentlig aldri har det gøy og er glade, uten egentlig noen grunn..

 

Men husk, urolig søvn, amming og lave jernlagre.. ingen energibombe nei! Og ang de superenergiske mødrene; ja de finnes, men ser at det ofte dreier seg om flergangsmødre, og de har jo faktisk ikke tid til å være slappe slik som vi med bare en unge! Lykke til, der kommer bedre dager!

[vanesa]

hei,

 

jeg hadde det slik jeg og. svangerskaps depresjon ,og fødsels depresjon. det er veldig vanlig, men blir ikke snakket så mye om dom det burde. jeg sov 24 timer i døgnet første 3 mnd etter fødselen. familien tvang meg til å gå små turer, gå på besøk og være så sosial som mulig. det var det eneste som hjalp. man må tvinge seg til å være sosial når man er helt utslitt. hjelper faktisk ingenting å sove seg ihjel. tro meg, prøvd begge deler. ofte.

 

stå på, så går det over