Fødsel...*wæææ*

[Love2bemom]

Så i sted på "Nasjonen" på TVN... fikk se litt av en fødsel, og ble bare minnet på hvor angst jeg har for fødsel...!! Har hatt det hele livet,men no som man er gravid blir det jo mer reelt. Forsøker å ikke tenke på det,bare fokusere på alt det positive,men en eller annen gang må jeg jo begynne å tenke på det...?? Gruer meg skikkelig...kjenner av og til jeg får panikk...for jeg vet jo at det MÅ ut...det er for seint no liksom...

[Minmai]

Det ser ut som det er mange som har fødselsangst, og mange som har hatt det hele livet. Jeg tenkte aldri på fødsel som noe skremmende før jeg ble gravid. Jeg er veldig glad jeg har sluppet å gå å engste meg sånn.

 

Selv om jeg er gravid for annen gang nå, og vet hvordan det er å føde, gruer jeg meg ikke. Det er vondt, og utrolig slitsomt, men du vet at når det er over så er det over. Det er ikke en kronisk tilstand.

 

Du får masse hjelp underveis, (selv på Ullevål!) men det beste er å forberede seg godt på forhånd. Snakk med jordmor, meld deg på fødselsforberedende kurs. Lån bøker på biblioteket. Les om de forskjellige fasene av fødselen så du skjønner hva som skjer med deg.

 

De fleste synes det er en fantastisk opplevelse.

[Love2bemom]

Tusen takk for svar,,,håper det går bra...skal forsøke å forberede meg best mulig,,,

[Lirum]

.... SÅnn hadde jeg det i forkant også. Uææææ! Men når det nærmer seg må man se det i øynene. og det gjorde jeg. lånte bøker-...og siden det var eksamens tid var min kapasietet stor. Jeg leste både sykepleier og jordmorpensum!!! Det gikk som en lek fordi jeg var umettelig.

 

Jeg valge også ut hvilke av mine venner som skulle få påvirke meg, de som hadde hatt gode fødselsopplevelser. Det hjelper jo ikke om en har det vondt i flere månter når en kan nøye seg med 10 timer! Og tro meg; frykten er vondere enn fødselen. Og under fødselen er hver ri overkommelig, men frykten for det som kanskje KAN komme, for den NESTE smerten... altså bekymringen og ikke smerten er alltid vondest. Jeg maktet faktisk å feire hver ri som forsvant, HA! Den komme IKKE tilbake! Og DEN tålte jeg bra, den var jo ikke så ille.... Det er IKKE grunnløst at idrettsutøvere maser om det psykiske og den mentale.... Fødsel er aller mest hart arbeid, og det vondeste med en frisk og normal fødsel er frykten for smerten....

 

 

Jeg måtte fikse dem, for jeg er reddere for å bli stukket i og dopet ned!

Skikkelig praktisk dilemma!

 

[Love2bemom]

Så bra å høre at du fixet det så bra! Gir meg et lite håp her jeg sitter!! Kanskje noe i det du sier at frykten er vondere enn smerten... Takk for at du gir meg litt mer mot

[SpongeBob]

Husker også mest følelsen av skikkelig hardt arbeid, at jeg var sliten. Vet at jeg sa det sved veldig akkurat da hodet kom ut, men ellers? Husker ikke en ting om smerten. Fikk "vepsestikk" i ryggen og det hjalp utrolig godt sånn helt på slutten av åpningsfasen. Det viktigste er at du klarer å ikke spenne deg når riene står på - da arbeider musklene dine mot det som skjer og det tar lengre tid. Øv deg på avspenningsøvelser og "hundepust", og det er helt sant som de sier, når du ligger der med ungen er du så høy på endorfiner at du er klar for ny fødsel uka etter:)

[Abracadabra]

Jeg har hatt akkurat samme tankene, synes egentlig det var rart at jeg skulle bekymre meg for fødselen når jeg bare såvidt var blitt gravid! Etter hvert nå har jeg derimot begynt å glede meg, ikke til alt arbeidet og smertene, men til å få det overstått, hehe. Er jo altfor utålmodig til dette graviditetsstyret jeg...

Har snakket om det med venninner som også har fått barn og vært nervøse for fødsel, og vi har kommet frem til at det er en finurlig ting dette med graviditet, for selv om man gruer seg til fødselen i utgpkt, så er man så lei av å være gravid på slutten at man ser frem til det i stedet! :-) Jeg merker i hvert fall det på meg selv, og jeg har jo 15 uker igjen, sukk! ;-) Får håpe det går samme veien med deg, da!

(En annen ting er at jeg tenker at SÅ utrolig mange pysete jålete damer som har klart det før meg, så skal nå jaggu jeg og klare det. Hehe!)

[selfangerkjerringa]

Jeg har et godt tips: ta kontakt med lege eller jordmor, og be om henvisning til fødselsforberedende samtale ved sykehuset/avdelingen du skal føde.

 

Jeg har nettopp vært til en slik samtale (ikke pga angst, men pga traume fra forrige fødsel) og føler meg veldig rolig og betrygget nå. Gleder meg faktisk litt Det foregikk på den måten at jeg og ei jordmor først gikk gjennom mine tanker rundt fødsel, så gikk vi gjennom den forrige fødselen, og så snakket vi om ønsker, alternativer osv. Til slutt oppsummerte vi, og jeg fikk tilbud om en individuell omvisning på fødeavdelingen.

 

Det er ikke noe vits i å gå og uroe seg unødvendig Få satt opp en time, så får du unna dette først som sist