April: Hyling

[Yaddaline ❤ ♀04/05 ♂02/09]

I dag har vi låst oss litt, både Matilde og meg. Jeg er trøtt og sliten og Matilde har fått det for seg at hyyyyyyyyyyling i fistel er det "rette" å gjøre når hun er frustrert enten fordi det er noe hun ikek får lov til, eller noe hun ikke får til. Hva skal jeg gjøre? Overse og håpe at det går over? Hysje? LBS (som Finn Bjelke kaller det - holder på med bok) - like barnslig selv - tror jeg ikke funker (og hyle tilbake altså)...

 

Vil jo gjerne hjelpe henne når det er noe hun ikke får til, men jeg har ikke lyst å lære henne at det er greit å hyle for å oppnå det, forstår dere? Samtidig blir jeg sprø av sånn hyling også... Tidligere i dag (da tålmodigheten var mer tilstede) overså jeg hyling til hun var ferdig, og så gikk jeg og gjorde det hun trengte hjelp til. Blir det riktig, eller helt feil tror dere? Og er det adnre som gjør sånn?

[frida♥]

For å si det sånn - jeg vet hvordan du har det!

Jeg tenker og håper at det avtar når språker kommer. Nå bruker hun det som en måte å få kontakt og oppnå ting på.

Det sliter på øra!!!!!

Sikkert lurt som du gjør å overse til hun er ferdig, men Amanda er sta og kan holde på en stund så hos oss resulterer hyling i at Amanda oppnår det hun vil. Så håper vi bare at pratinga tar seg opp her snart, der synes vi det går litt treigt.

[skorpion-75]

Å det samme problemet har vi, hyler så det gjør vondt vøttø.. et typisk jente problem eller??? Nei det kan det vel ikke være.. Når vi dro til syden nå så hylte hun i flere ganger, kjente jeg rødmet der jeg satt. Heldigvis hadde vi familie rundt på alle kanter så det hjalp litt. Vi er også litt i villrede om hva vi skal gjøre. Prøver liksom å fortelle rolig at det ikke er lov. og andre ganger overse se det... hun er blitt veldig flink til å peke å prøve å få frem hva hun vil ha.. håper det går over etter hvert for slik hyling er ikke akseptabelt.

[Lykketrollet 05♂+06♀+10♀]

Denne her har vi faktisk kommet oss gjennom :-) (Eh, eller første runde i hvert fall...)

De gangene jeg ble virkelig desperat prøvde jeg å hyle jeg også, men ikke med noe vellykket resultat. Han sluttet der og da, men bare fordi han ble forskrekket. Dessuten syns jeg egentlig ikke å hyle til hverandre er en ok måte å kommunisere på, så da ble det litt tåpelig å nesten lære han at det er greit. ble liksom mer at jeg sank til hans nivå enn at jeg lærte ham at det finnes en bedre måte... Ja,ja, det er lov å prøve og feile.

Men altså. Vi hysjet bestemt på ham når han hylte, og så overså vi ham skikkelig. Vi gikk bort i fra der han var, og begynte å gjøre andre ting. Hvis han kom etter oss (fremdeles hylende) gjorde vi som om han ikke var der. Med en gang han sluttet med hylingen, så bøyde vi oss ned til ham og snakket hyggelig med ham. Hvis hylingen skyldtes noe han ikke fikk til, så spurte vi: "Vil du vi skal hjelpe deg med noe?" Og så hjalp vi ham med det han ville. (Vår lille stabukk hylte nå mest pga raserianfall utløst av et nei fra mamma eller pappa) Så etterhvert ga det seg, og nå gjør han det ikke mer (som sagt: for denne gang hvert fall).

Jeg liker tankegangen med at uakkseptabel oppførsel fører til at det blir kjedelig. F.eks: Hyler han, så er det ingen som tar noen notis av ham = kjedelig. Eller hvis han trykker på tv´n så må han sitte i stolen sin mens mamma sitter ved siden av uten å se på ham eller snakke til ham = Kjedelig. Det funker veldig fint her, så lenge tålmodigheten vår takler det...

 

Han snakker lite ennå, men nå har han lært seg å hente oss hvis han vil ha hjelp til noe. Han kommer og tar oss i fingeren, og leier oss bort til det han vil ha hjelp til, og legger hånden vår på det. Han er kjempesøt :-)

[ApriIbaby]

Huff, ja...Det er ganske pinlig med de mest sinnsykehyl når vi er på butikken fordi han ikke får noe....... Han kan hyle som en gal fordi han ikke får drikke skyllemiddel ( i går) *rødme*. Vi har også prøvd å overse det, og det virker som det funker litt, men jeg klarer ikke å være konsekvent....altså jeg klarer ikke å bare late som ingenting på butikken og det merker han fort...Så da er det liksom å begynne litt på nytt hver gang..... Når han begynner i bhg blir det jeg som henter og bringer og gubben som handler...så da!