Gå til innhold

I dag er Andreas og Victoria 8 uker (min fødselshistorie LANG)


Anbefalte innlegg

Skrevet

Den 12 juni feiret jeg bursdagen min (ganske forsinket men men...) og hadde egentlig ikke ork eller lyst til å gjøre det. Hadde SÅ hovne føtter at jeg klarte nesten ikke å gå(!) Under hele bursdagen hadde jeg sterke kynnere men jeg tenkte ikke noe særlig på det egentlig. Jeg satt også med føttene i en balje med kaldt vann for å prøve å dempe ned hevelsen. Til slutt var bena blå/lilla og da sa svigermor at nå skulle jeg gå å legge meg i senga med bena høyt. Det gjorde jeg. Ca. kl 23 på kvelden hadde jeg så vondt at jeg tok 2 Paracet for å dempe ned smertene. Så la jeg meg for å prøve å sove. Ca. kl 00:30 våknet jeg å hadde sterke kynnere, men nå strålte det ut mot korsryggen. Jeg lå lenge å tenkte på om jeg skulle vekke mannen min (ville ikke rope ulv ulv heller da hvis det ikke var noe) Jeg lå en god stund før jeg måtte vekke ham og sa at nå tror jeg vi skal ringe inn på føden og bare høre hva jeg skulle gjøre. De sa jeg skulle komme med en gang. Og det gjorde jeg.

 

Da vi kom inn så målte de riene mine til jeg kom inn til lege for undersøkelse. Da jeg kom inn til legen sa jeg at jeg tror jeg har lekket fostervann fordi når jeg våknet så var det vått i senga. Hun tok en test og sa at ja det hadde jeg gjort. Så gikk det en liten stund til å da sa hun at nei, det hadde jeg ikke gjort allikevel. Hmmm. den legen var ung og virket nesten litt uerfaren. Så tok hun utvendig ul for å sjekke, og alt var bra. Så skulle hun ta innvendig ul for å sjekke livmorhalsen. Så klarte hun ikke å få på bilde (hun hadde glemt å ta på gel under kondomen =( ) Hun prøvde å finne livmorhalsen, men den fant hun IKKE. Da tenkte jeg at "Ja riktig!" Hun ringte etter bakvakten slik at han skulle sjekke. Da overlegen kom fant han heller ingen livmorhals! HJELP tenkte jeg. Er jeg virkelig i fødsel...Da ble jeg lagt inn for å prøve å stoppe riene. Jeg fikk lungemodningssprøyte. Vi klarte ikke å stoppe riene. Det var så rart å ligge der å tenke at nå er jeg i fødsel og jeg får snart se mine barn. Det gikk 1½ time så hadde det åpnet seg med 4cm. Mens jeg lå der så ringte jeg mamma å sa at nå måtte hun komme hvis hun skulle være med på fødselen. Hun kom akkurat i tide. Jeg ble spurt om jeg ville ha epidural, og hvis jeg skulle ha det måtte jeg si ifra NÅ. Jeg sa nei.

De tok vannet til Victoria og hun kom ut 10:16 og veide 1750 g. Rett etter at Victoria ble født så gikk vannet til Andreas og navlestrengen kom ut først. Da ble det fortgang på sakene da. Navlestengen gikk i klem og han mått ut fort. De måtte også holde på magen slik at han ikke skulle endre stilling til seteleie. Da gikk de inn for å dytte navlestrengen og hode hans inn igjen for så å ta han ut med tang. (Jeg trodde jeg skulle dø!!!) Han var kjempe blå etter tanga. Han kom ut 10:23.

De ble født 13.06.

Hadde jeg da tatt epidural så måtte jeg ha tatt haste keisersnitt og det er jeg kjempe glad for at jeg slapp.

 

Det var 11 stykker under fødselen + at noen måtte stå utenfor å vente fordi det ikke var plass til de der inne.

 

Tiden etter fødselen har også vært ganske tøft. De gikk jo ganske mye ned i vekt så Victoria veide rundt 1500 g og Andreas ikke mye mer. De fikk gulsot så de måtte ligge i kuvøse i en god stund. Victoria har også hatt en hjerneblødning som også kom som et sjokk for oss. Den måten vi fikk beskjed på også var ikke helt grei heller.. Det ser ut som om hun har fikset det selv og at alt skal gå bra, men vi kan ikke si for sikkerhet at det ikke blir noe form for varige mén av det.

Victoria har også hatt en del apnér der hun opptil flere ganger måtte stimuleres for å puste igjen.

Ting har væt ganske tøft, men vi har vært flinke til å se positivt på ting også.

Takk for at du leste.

Videoannonse
Annonse
Skrevet

OJ for en dramatikk... du/dere er tøffe! håper alt går bra. ønsker dere all mulig lykke til videre!! og takk for at du ville dele dette :)

Skrevet

Takk for at du delte dette innlegget. Ønsker dere masse lykke til videre!!

Skrevet

Takk for at du ville dele din fødselshistorie. Ønsker dere alle alt godt fremover!

Skrevet

Gratulerer med to barn!

Lykke til videre!

Skrevet

Flott fødselshistorie!!

Kan jeg spørre hvilken uke de ble født i?

Er selv 30 uker på vei, og babyen er ventet når som helst.

Skrevet

Åh for en utrolig fødselshistorie. jeg får tårer i øya og gåse hud på ryggen for livet er så sjørt å vi vet ingen hva morgendagen vil bringe. Så tøft og fint av deg å dele din fødsel. tenker ofte om dagen at vi har ingen noen garanti for en vellykket , fullgått graviditet hvor alt går tilsynelatende bra! Det er så mye som vi ikke har kontroll eller kan styre over. Gled deg for hver dag som går, gullungene dine blir sterkere og sterkere for hver dag. Du må sikkert være utrolig sliten nå så jeg vil bare sende deg masse energi og gode tanker og lykke til til hele familien :)

Skrevet

De ble født i uke 31,5.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...