I dag er Andreas og Victoria 8 uker (min fødselshistorie LANG)

[ikkeakkurattattpåklattfødeklar]

Den 12 juni feiret jeg bursdagen min (ganske forsinket men men...) og hadde egentlig ikke ork eller lyst til å gjøre det. Hadde SÅ hovne føtter at jeg klarte nesten ikke å gå(!) Under hele bursdagen hadde jeg sterke kynnere men jeg tenkte ikke noe særlig på det egentlig. Jeg satt også med føttene i en balje med kaldt vann for å prøve å dempe ned hevelsen. Til slutt var bena blå/lilla og da sa svigermor at nå skulle jeg gå å legge meg i senga med bena høyt. Det gjorde jeg. Ca. kl 23 på kvelden hadde jeg så vondt at jeg tok 2 Paracet for å dempe ned smertene. Så la jeg meg for å prøve å sove. Ca. kl 00:30 våknet jeg å hadde sterke kynnere, men nå strålte det ut mot korsryggen. Jeg lå lenge å tenkte på om jeg skulle vekke mannen min (ville ikke rope ulv ulv heller da hvis det ikke var noe) Jeg lå en god stund før jeg måtte vekke ham og sa at nå tror jeg vi skal ringe inn på føden og bare høre hva jeg skulle gjøre. De sa jeg skulle komme med en gang. Og det gjorde jeg.

 

Da vi kom inn så målte de riene mine til jeg kom inn til lege for undersøkelse. Da jeg kom inn til legen sa jeg at jeg tror jeg har lekket fostervann fordi når jeg våknet så var det vått i senga. Hun tok en test og sa at ja det hadde jeg gjort. Så gikk det en liten stund til å da sa hun at nei, det hadde jeg ikke gjort allikevel. Hmmm. den legen var ung og virket nesten litt uerfaren. Så tok hun utvendig ul for å sjekke, og alt var bra. Så skulle hun ta innvendig ul for å sjekke livmorhalsen. Så klarte hun ikke å få på bilde (hun hadde glemt å ta på gel under kondomen =( ) Hun prøvde å finne livmorhalsen, men den fant hun IKKE. Da tenkte jeg at "Ja riktig!" Hun ringte etter bakvakten slik at han skulle sjekke. Da overlegen kom fant han heller ingen livmorhals! HJELP tenkte jeg. Er jeg virkelig i fødsel...Da ble jeg lagt inn for å prøve å stoppe riene. Jeg fikk lungemodningssprøyte. Vi klarte ikke å stoppe riene. Det var så rart å ligge der å tenke at nå er jeg i fødsel og jeg får snart se mine barn. Det gikk 1½ time så hadde det åpnet seg med 4cm. Mens jeg lå der så ringte jeg mamma å sa at nå måtte hun komme hvis hun skulle være med på fødselen. Hun kom akkurat i tide. Jeg ble spurt om jeg ville ha epidural, og hvis jeg skulle ha det måtte jeg si ifra NÅ. Jeg sa nei.

De tok vannet til Victoria og hun kom ut 10:16 og veide 1750 g. Rett etter at Victoria ble født så gikk vannet til Andreas og navlestrengen kom ut først. Da ble det fortgang på sakene da. Navlestengen gikk i klem og han mått ut fort. De måtte også holde på magen slik at han ikke skulle endre stilling til seteleie. Da gikk de inn for å dytte navlestrengen og hode hans inn igjen for så å ta han ut med tang. (Jeg trodde jeg skulle dø!!!) Han var kjempe blå etter tanga. Han kom ut 10:23.

De ble født 13.06.

Hadde jeg da tatt epidural så måtte jeg ha tatt haste keisersnitt og det er jeg kjempe glad for at jeg slapp.

 

Det var 11 stykker under fødselen + at noen måtte stå utenfor å vente fordi det ikke var plass til de der inne.

 

Tiden etter fødselen har også vært ganske tøft. De gikk jo ganske mye ned i vekt så Victoria veide rundt 1500 g og Andreas ikke mye mer. De fikk gulsot så de måtte ligge i kuvøse i en god stund. Victoria har også hatt en hjerneblødning som også kom som et sjokk for oss. Den måten vi fikk beskjed på også var ikke helt grei heller.. Det ser ut som om hun har fikset det selv og at alt skal gå bra, men vi kan ikke si for sikkerhet at det ikke blir noe form for varige mén av det.

Victoria har også hatt en del apnér der hun opptil flere ganger måtte stimuleres for å puste igjen.

Ting har væt ganske tøft, men vi har vært flinke til å se positivt på ting også.

Takk for at du leste.

 

Mvh

 

[Helen*81]

Hei! Hørtes ut som en tøff opplevelse dere har vært igjennom. Hvilken uke ble tvillingene dine født da?

 

Godt å høre at alt ser bra ut nå da, nå vil det nok bare gå fremover skal du se.

 

Gratulerer så masse med prinsen og prinsessa ihvertfall. Kos dere masse fremover!!

 

Hilsen ei som venter, venter og venter... Vil gjerne se mine to små snart også.

[ikkeakkurattattpåklattfødeklar]

Ja, det har vært ganske tøft.

De kom i uke 31,5. Det var ganske rart å komme hjem etter over 1 måned på sykehus...., men det var KJEMPE deilig =)

[Tjatjo]

Gratulerer med de to små. Håper alt går bra for dere fremover =0)

[Anonym bruker]

Lykke til kjempe masse. Jeg venter også en prins og en prinsesse er i uke 26+4 og krysser fingrene for at alt skal gå bra med våre også.

[Anonym bruker]

Hei!

Leste innlegget ditt, og ble overasket over hvor mye det minte meg om min egen situasjon.

Jeg fødte to jenter i uke 32. Tok ikke tegnene til riene fort nok, så da vi kom til ullevåll var åpningen for stor. Fikk lungemodningssprøyte og ble lagt på drypp, men holdt bare tre timer. De ble forløst med keisersnitt 23 juni. De lå nemlig i sete og tverrleie.

Vi har også nå kommet oss hjem etter over 6 uker på sykehuset. Deilig å være hjemme, men slitsomme dager.

Hvordan går det med dere? Hadde vært hyggelig å høre om erfaringer fra en i samme situasjon..

Mannen min begynner å jobbe i morgen, så da blir det meg og trultene. Må si jeg er litt spent..

 

Mvh

Heidi