August: Min fødselshistorie (langt!) - samme som skravlesiden

[Bussi]

Jeg hadde termin 20. august, men natt til onsdag 19. juli våknet jeg plutselig av at det fosset ut vann av meg. Jeg løp inn på do mens mannen min fikk ringt føden, og vi fikk beskjed om å komme nedover på en sjekk. Da vi kom dit ble jeg lagt til ctg-registrering i en halvtime, og alt så bra ut men det var ingen rier. Vi fikk beskjed om å komme tilbake på ny sjekk dagen etter, og at fødselen ville bli igangsatt iløpet av 72 timer dersom den ikke startet av seg selv. Du kan tro vi var litt nervøse når vi kom hjem den natten, hadde jo forventet en måned til med venting, så nå fikk vi det travelt med å få alt ferdig! Dagen etter, etter å ha vært på kontroll pp sykehuset med ny ctg, hadde jeg fortsatt ikke fått rier, så vi dro en tur på besøk til svigermor. Mens vi var der merket jeg noen svake tak i magen, men ikke mer enn at vi bestemte oss for å dra på shopping og håpe på at det satte ting igang. Etter å ha gått rundt i butikker i noen timer kjente jeg at magen strammet seg mer og mer, og jeg ble småkvalm, så vi dro hjem igjen i god tro om at ting var iferd med å skje. La meg ganske tidlig den kvelden for å være uthvilt i tilfelle det ble fødsel iløpet av natten, men da jeg våknet neste morgen hadde jeg ikke noe vondt lenger. På nu sjekk på sykehuset ble det fortsatt ikke påvist noe særlig rieaktivitet, og i fikk beskjed om å komme tilbake klokken 09.00 dagen etter for innleggelse og igangsetting dersom det ikke skjedde noe mer, noe det heller ikke gjorde. Hadde noen små mensmurringer med jevne mellomrom om kvelden, men som tidligere gav det seg med en gang jeg la meg. Den kvelden ble ganske merkelig, da vi hadde masse å få gjort, men samtidig visste at det var siste kvelden før vi skulle bli foreldre. Dagen etter, 21. juli klokken 09.00, møtte vi opp på sykehuset og fikk tildelt fødestue. Jeg ble igjen lagt til ctg i en halvtime, og heller ikke denne gangen vistes det noen rier. Klokken 11.00 kom legen for å undersøke meg, og det viste seg at jeg ikke var moden så jeg måtte få modningspille. Etter at modningspillen var satt måtte jeg ligge i en time, og jeg ble giejn koblet til ctg-maskinen. Etter å ha ligget i ro en time fikk vi lov å dra en tur ut i påvente av neste legesjekk i 5-tiden. Vi dro en liten tur hjem og innom et kjøpesenter for å skaffe nattdrakt til meg, før jeg merket at jeg begynte å få vondt så vi dro tilbake til sykehuset. I 5-tiden kom legen tilbake og satte en ny modningspille, og jeg måtte igjen ligge i ro i en time mens riene ble registrert. Nå begynte jeg for alvor å merke at ting var igang, men riene var fortsatt ikke så veldig vonde. Rundt midnatt ble den siste modningspillen satt, og riene kom nå med 2-3 minutters mellomrom og begynte å gjøre mer og mer vondt, så jeg fikk en varm rispose til å legge på magen. I 3-tiden hadde jeg så vondt at jordmor tappet i badekaret for meg, noe som hjalp veldig for å få slappet av bedre mellom riene. Jeg satt i badekaret i omtrent en time, og da jeg kom opp sjekket jordmor åpningen som var på 3-4 cm. Jordmoren bestemte da at jeg skulle få drypp på grunn av at riene var for korte, og det skal jeg love dere at fikk fart på sakene! Riene kom med bare noen minutters mellomrom og varte i over ett minutt. Jeg ba om lystgass, og det hjalp godt en liten stund. Lystgassen hjalp meg til å konsentrere meg om pusten, tok bort toppen av smerten, og gjorde meg litt småsvimmel, noe som førte til at jeg kjente meg litt full og bare lå og lo i noen minutter. Men etter en stund var riene blitt så ille at lystgassen ikke hjalp lenger, og jeg følte at jeg mistet kontrollen og ”forsvant” litt hver gang det kom en rie. Mannen min og jordmoren klarte da å overtale meg til å ta imot epidural, til tross for at jeg var så livredd for å få sprøyte i ryggen. Anestesi-legen kom i 5-tiden, og jeg hadde da fortsatt bare 4 cm. Epiduralen var langt fra så ille å sette som jeg hadde forestilt meg, men siden den ble satt under en rie fikk nok legen seg litt kjeft uansett ;-) 15 minutters tid etter begynte jeg å kjenne virkningen av epiduralen, som tok bort det verste av smertene, men jeg kjente fortsatt godt at babyen presset seg nedover. Mellom 6 og halv 7 om morgenen kjente jeg trykketrang, men åpningen ble målt til 9 cm, så jeg fikk streng beskjed om ikke å presse. Jordmoren forsvant ut en liten stund, men ble raskt hentet tilbake av mannen min da jeg noen minutter etter ikke klarte å holde igjen mer, men bare måtte presse. Jordmor sjekket åpningen, og det gjenstod bare en liten kant så jeg fikk lov til å begynne å presse forsiktig. Jeg stod da bøyd over en sacco-sekk på alle fire i sengen, men ble snudd over på rygg før jeg skulle ta til å presse skikkelig. Omtrent klokken 06.45 startet jeg å presse, og 5 pressrier senere, klokken 07.10 den 22. juli så lille Robin Andreas dagens lys. Det var en herlig følelse da jeg endelig fikk han opp på brystet, all smerten var borte og glemt med en gang! Jeg hadde revnet litt, så jeg fikk noen få sting, men det la jeg nesten ikke merke til siden jeg hadde min skjønne lille gutt i armene. Han var 2650 gram, 47 cm lang og 34 cm rundt hodet. Og jeg skal love dere, han er verdens nydeligste!

[Tvilling-77 med gullguttene]

Hei Brussi

 

Gratulerer så masse med gutten din. Og takk for at du la ut din fødselshistorie til oss andre her inne. Masse lykke til!

[Mersa og gutta <3]

Gratulerer med gutten din! Gleder meg til det er min tur

[Sigbeth]

Gratulerer fra meg også!

[Ceci og prinsen.]

Gratulerer så masse og lykke til videre :-)

[Surredama]

Gratulerer med lille gutten! Fin fødselshistorie:)

[- Heidi -]

Hei Bussi! Gratulerer så mye med din lille prins!! Spennende lesning dette her!

 

Sylvia fikk ei lite prinsesse imorges og alt gikk visstnok bra :-) Så nå er det bare meg igjen av oss tre, håper jeg er like heldige som dere!!!

 

Klem fra meg :-)

[Bussi]

Heisann! Så på skravlesiden at Sylvia hadde fått jenta si, så utrolig koselig! Hvordan går det med deg da? Noen tegn til fødsel enda?

[- Heidi -]

Ingen tegn her nei *ugh* Håper det ikke blir overtid på meg, synes dagene er lange nok som de er nå og jeg har ennå 2 uker igjen.

 

Var hos legen i dag, blodtrykket har endret seg litt men det ser ok ut. Har gått ned 1 kg også og det likte ikke legen. Klarer ikke spise særlig for jeg blir så sprengt. -Magen har ikke senket seg så etter ei lita brødskive kjennes det ut som om de nederste brystbena er på tur opp forbi de andre... *pes* -Fortsatt ligger jeg laaangt over normalen på symfyse-skjemaet så det er ikke rart det er trangt i denne kroppen om dagene. Ellers er jeg i god form og alt går bare bra!

 

Håper vi kan møtes om ikke så lenge! Det hadde vært kjempekoz å få hilse på ditt lille gull og kanskje Sylvia også har lyst til å treffes etter hvert(?).

 

Klem fra meg =-)