Gå til innhold

Er det lov å si at man er "lei" av å gå hjemme med babyen 24/7?


Anbefalte innlegg

Jeg er dritt lei av å gå hjemme hele tiden, er jo ute å triller, besøker folk, på kjøpesenter osv osv..men er lei av å ALDRi ha tid for meg selv, sambo skjønner ikke dette..konfronterte han i dag med at jeg treger hjelp hjemme og at jeg trenger tid for meg selv...Tenk hadde han bare stått opp sånn at jeg hadde fått tatt meg en dusj alene...Men da ble han bare sur..Mente at jeg ville ha han ut av huset for godt, og at jeg var lei av å leke med gullet...

 

Er jo ikke lillemor jeg er lei av, mest lei av meg selv. Og at jeg må gjøre ALT som har med henne og hus å gjøre...Han jobber han skjønner dere...Begynner på skole om 2uker,men det er ikke jobb etter han syn..Tror jeg kommer til å slite med å få endene til å møtes...

 

menmen..skal ikke syte for mye over udugelig mann på hjemmefronten...

 

men er det lov å si at men er lei av å gå hjemme hele tiden å passe unge, vaske hus og div husarbeid..??? eller er det fyfy å vær "lei"av sitt eget barn?

 

Har ikke vært borte fra jenta mi mer enn 2timer i slengen siden hun var født for over 8mnd siden, nå er det 3mnd siden jeg hadde alenetid bortsett fra en tur på butikken etter hun har lagt seg...

Fortsetter under...

Oi, her hadde jeg satt ned foten for lenge siden. Pappaer har også et ansvar når det gjelder hus og hjem! Nå mener jeg ikke å skryte om hvor fint jeg har det, det hjelper deg ingenting, men ville bare si at her så har pappaen forstått at det er like mye "jobb" å være hjemme med lillemor, som den jobben han er i hver dag. Når han da kommer hjem til oss etter endt arbeidsdag forstår han at vi bør dele på den tiden vi har sammen alle tre. Vi skal begge to ta omtrent like mye (er ikke fanatiske altså, går ikke med stoppeklokke og teller minutter heller..) Kanskje det hadde gått an å fått mannen din til å forstå noe av det samme? At du ikke er hjemme og slapper av og koser deg, men at det faktisk er en jobb å være hjemme også?

 

En annen ting jeg tenker på når jeg leser innlegget ditt er at du absolutt burde fått mer hjelp av pappaen. Du skriver "å passe unge, vaske hus og div husarbeid". Jeg mener at man ikke passer sine egne barn, og er det slik du føler det, så er det en ganske stor skjevfordeling i hvordan dere fordeler ansvar (og det skjønner jeg jo at det er utfra frustrasjonen din over hele situasjonen.)

 

Det er helt lov å være lei og kje - også sine egne barn. Det tror jeg alle er fra tid til annen. Men dette her virker ikke som "fra tid til annen". Jeg hadde sagt klart i fra til pappaen, snakket i store bokstaver - det kan synes som om det trengs -, du skal forteller faren at du har planer en dag. En dag du trenger alenetid. Vær borte en god stund, ikke bare en liten handletur. Så kanskje han skjønner at å ha barn ikke bare er å slappe av og daffe rundt hjemme. Det er IKKE for mye å forlange at han har barnet litt mens du tar deg en sånn da. Og flere burde det bli for din del.

Det er absolutt lov!!!!! SYns du skal ta en skikkelig prat med samboeren din og fortelle at ALLE har behov for litt egen tid hvor man KUN tenker på seg selv.. Det er vanskelig for disse mennene å skjønne at det kan bli litt mye baby om dagen. Man har behov for annen stimuli også!

 

Vi er alle forsjellige og ser hele tiden at noen ikke syns noe om å være borte fra babyene sine. De om det, men jeg er iallefall ikke skapt slik at jeg får nok stimuli og hjernetrim ved å være sammen lillegutt 24/7. Jeg må ut og gjøre andre ting også. Så her planlegger jeg i ny og ne kafebesøk med venninner på kveldstid, så da får sambo være alene med lillegutt mens jeg er ute og koser meg. VI har også hatt barnevakt en natt hvor sambo og jeg dro ut og koste oss skikkelig og hadde hele natten for oss selv.. :-) Deilig ja, og man har så mye mer og gi babyen når man kommer hjem!

 

Planlegg noe du ønsker, så sier du at sambo har med å være hjemme og passe for da er ikke du tilgjengelig..

 

Trøsteklem

Kjaere deg, det er absolutt lov aa vaere lei. Avtal med noen venninder om aa gaa paa kino eller ut for aa spise middag, og saa kan gubben faa legge vesla. Du skal ikke ha daarlig samvittighet over dette. At han har en jobb som tar han ut av huset gjoer ikke jobben din noe mindre... Din jobb er aldri ferdig og er nok den vanskeligste jobben i verden.

Kom deg ut og faa litt tid for deg selv=)

 

Klemmer fra

JA det er det lov til. Jeg har begynt å jobbe og god gutten min er litt over 6 måneder. Far skal være hjemme i nesten 5 mnd nå. Jeg er utrolig glad i barna mine, men jeg trenger også litt tid for meg selv. Alle er ikke "bygd" for å bare gå hjemme og pludre, og jeg er en av de. Liker det i små mengder. Nå er jo jeg sååå heldig som har en mann som vil gå hjemme da. Kjempeflott for de mammanene som vil gå hjemme, men vi er ikke alle like takk og lov:) og jeg er en av de som trives med en liten pause i ny og ne.

Annonse

ja, det er lov å føle slik jeg gjør, har det nesten på samme måte selv, snupp er også 8 mnd og jeg går kun ut på noe når hun sover om kvelden ellers er jeg alltid hjemme med henne..slitsomt å aldri ha fri=(

hallooooo?? er det ikke HANS barn også???? dette hadde jeg aldri klart, og heller aldri funnet meg i. ansvaret for barnet skal deles, og det gjelder alt arbeidet som følger med også. ta en alvorsprat med ham - dette høres jo helt forferdelig ut. selv om du har permisjon og han jobber skal man vel dele på husarbeid og barnestellet?? du har like mye rett på en frikveld som det han har. håper virkelig du overlater barnet og ansvaret for stell etc. til ham med jevne mellomrom! anbefaler en "fast" avtale på hva som er hans ansvar og hva som er ditt ansvar, det gjelder både husarbeidet og stellet/mating/leking/trilling av barnet.

Er sååå enig med alt som har blitt sagt, du har KRAV på et liv du også. Det er utrolig koselig å være mor, men fy så ensformig og slitsomt det kan være!

 

Vil bare dele noe jeg oppdaget om min mann; han oppførte seg akkurat som din samboer (vi er førstegangsforeldre til en skjønning på 4mnd), og til slutt knakk jeg helt sammen under en krangel om dette temaet... da kom det til slutt frem at han har følt seg usikker og nervøs for å gjøre noe feil, og trodde at jeg visste best i alle situasjoner! Dermed har han vært redd for å være alene med babyen, mate, skifte bleier osv. Det samme gjelder en venninne av meg og hennes tilsynelatende vanvittig late mann!

 

Etter vår krangel er han mye flinkere til å avlaste meg, selv om han fremdeles kommer med masse unnskyldninger. Han gjør sånne småting han føler han får til, som å ligge ytterst om natten sånn at han kan gi smokken til barnet hvis han våkner og sånn - ja, det hjelper! Og han blir mye flinkere dag for dag med alt det andre! Jeg har også lært at jeg må være flinkere til å sette ord på hva jeg vil han skal gjøre og HVORFOR! Han forstod ikke tidligere hvorfor jeg maste sånn på han hele veien... Nå er jeg flinkere til å ordlegge meg og forklare når jeg ber om noe.

 

Lykke til!

Selfølgelig er det lov å gå lei, hjemme hos oss vi lei småen minst annen hver dag. Jeg jobber, mens hun har gått hjemme, men når jeg kommer hjem deler vi på allt som skal gjøres, som regel er det jeg som gjør kveldstellet hans, mest siden eg ikke har sett han hele dagen. Og vi passer på å jage den andre ut av huset for å slappe av minst en gang i uka.

 

PS På mange måter er det mer slitsomt å ha småen enn å være på jobb, så de menn som tror noe annet burde hatt seg en tupp i ræva!

HI, jeg har det nesten akkurat som deg - dessverre. Jeg har flere ganger i løpet av 9 månedene som har gått forsøkt å forklare min samboer hvordan jeg har det og hva jeg ønsker meg. Nå har samboer pappaperm og jeg har "ferie", men pappa'n blir snurt når jeg antyder at han kan ta babyen én dag. Han vil at vi alle tre skal være sammen hele tiden. Vi holder på å gå på en smell i forholdet og jeg er ærlig talt ganske fortvilet, men mest sliten av å være mamma 24/7. Det hjelper selvfølgelig litt at vi har verdens fineste gutt som holder humøret mitt oppe!!! Lykke til - snakk sammen og finn ut av det. Jeg er optimist på våre vegne ;-)

Annonse

HI her..Takk for mange svar..

 

har ikke fått tatt en seriøs samtale med sambo enda..vi sitter på hver vår kant å surmuler bege to:(

 

menmen..til alenemor her...Tror det er mer slitsom å være 2i hus med en liten en, når den andre parten ikkje gjør en dritt....Han min er blitt ett stort irritasjonsmoment..blir vell snart alenemor jeg også...

Godt å se at jeg ikke er alene.Jeg har samme problem,men min sambo har ikke jobb engang.Han sitter bare å spiller data mens jeg tar meg av barn og hus.Dette er ett stort irritasjonsmoment.Vurderer å gå fra han.Har en baby på 5 uker og ei på 2år.Føler meg ofte sliten og dette resulterer i mange krangler.Jeg råder deg til å sette ned foten med engang.Ikke vent så lenge som meg.Det er bare du og ditt barn som taper på det.Jeg har holdt på i 4 år å vasket rundt han,laget mat til han og betalt alt for han(han har ingen inntekt).Siste 2 årene har jeg tatt meg av barn alene også.Nå vet jeg ikke hvor mye mer jeg orker av dette.Han mener han har krav på å være ut med kamerater,men skal jeg ut så må jeg ta med barna. Dette ble kanskje litt langt,men jeg måtte få ut litt frustrasjon.Ta mitt råd.ikke finn deg i dette lengere.du fortjener bedre

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...